Av Jon Miltimore

I 2022 annonserte Norges tredje rikeste mann, Kjell Inge Røkke, i et åpent brev til aksjonærene at han flytter til Lugano i Sveits.

«Min hovedstad vil fortsette å jobbe i Norge», skrev fiskerimagnaten som ble industrimann som lanserte sitt imperium fire tiår for et år siden med en 69 fots tråler han kjøpte mens han sparte penger på å jobbe på skip utenfor kysten av Alaska.

Rokke, som Forbes estimater har en formue på 5,1 milliarder dollar, vil koste den norske regjeringen rundt 175 000 000 kroner i året (omtrent 16 millioner dollar) med hans avgang. Det virker kanskje ikke som mye penger, men Røkke er ikke den eneste velstående gründeren som forlater Norge, Vergen Merknader.

«Mer enn 30 norske milliardærer og mangemillionærer forlot Norge i 2022, ifølge en studie fra avisen. Dagens Næringsliv«, rapporter rikdomskorrespondent Rupert Neate. «Det var mer enn det totale antallet superrike mennesker som har forlatt landet de siste 13 årene, [the paper] la til.»

Fikk du med deg dette? Flere «superrike» nordmenn forlot Norge i 2022 enn de foregående 13 årene kombinert. Det er ingen hemmelighet hvorfor rike nordmenn flykter fra landet.

Etter valgseieren i 2021, holdt Nordic Nation Labour Party sitt løfte om å dyppe de rike. Norge er et av få OECD-land som fortsatt skattlegger nettoformuen, og Arbeiderpartiet har hevet landets formuesskatt til 1,1 %. til tross for advarslene at en slik beslutning «ville utløse kapitalflukt og true jobbskapingen».

Kapitalflukt er akkurat det som skjedde, og det ga den norske regjeringen mindre inntekter.

Professor emeritus ved Norges Handelshøyskole Ole Gjems-Onstad Antatt at velstående nordmenn tok med seg en samlet formue på 54 milliarder dollar da de dro. Dette betyr at formuesskatten, som var forventet å øke inntektene med nesten 150 millioner dollar i året, vil gi om lag 40 % mindre inntekter enn den i dag genererer. Luca Dellanna, ledelseskonsulent og forfatter, pekte ut enn Norge samling rundt 1,46 milliarder dollar fra formuesskatten i 2019. Men utvandringen av de velstående vil føre til anslagsvis 594 millioner dollar i tapte inntekter.

De som prøver å forstå hvordan Norges politikk kan ha slått tilbake bør vende seg til arbeidet med den avdøde økonomen Robert Lucas, nobelprisvinner. Lucas, en mangeårig professor ved University of Chicago, mottok førsteprisen i økonomi for forskning kjent som Lucas Critique, som avslørte ulike problemer i makroøkonomisk modellering.

Lucas mente at for å forutsi politiske utfall, var det viktig å først forstå at all handling er det individuell oppførsel, og mennesker er rasjonelle skapninger som vil reagere rasjonelt på politikk – til og med politikk designet for å lure dem.

«Mikroøkonomi antok at folk var rasjonelle,» påpekte økonom David R. Henderson i en nylig Wall Street Journal artikkel etter Lucas død. «Hvorfor skulle ikke makroøkonomi gjøre den samme antagelsen?»

Denne ideen hjalp Lucas med å vinne Nobelprisen, og den er med på å forklare hvorfor Norges formuesskatt har slått så voldsomt tilbake. Det var alltid naivt å anta at velstående mennesker ville fortsette å betale formuesskatt i Norge. Tross alt trenger du ikke ha en doktorgrad i økonomi for å innse at rike mennesker neppe vil sitte stille når lovgivere tar mer og mer av formuen deres (ingen inntekt, oppmerksomhet, formue). Allerede på 1600-tallet observerte Jean-Baptiste Colbert, Ludvig XIVs finansminister, hvor skjøre skatten er.

«Kunsten å skatte består i å plukke gåsen på en slik måte at man oppnår flest mulig fjær med minst mulig fløyte», skrev Colbert.

Norske lovgivere har glemt denne enkle lærdommen, og nå kan de ikke gjøre annet enn å se landets formueskapere gå og ta med seg kapital, oppfinnsomhet og skattepliktig inntekt.

«Atlas trekker på skuldrene Norge» observert økonom Peter St Onge.

I kraft.

Norges uheldige mangel på framsyn kommer tilfeldigvis på et gunstig tidspunkt for de som bor i USA, hvor mange presser på formuesskatt.

Tidligere i år ble Washington Post redegjort for de kreative metodene føderale og statlige lovgivere utarbeider for å skille «de rike» fra deres rikdom. Disse inkluderer ikke mindre enn fire stater som forsøker å skattlegge urealiserte kapitalgevinster, inkludert et California-forslag som vil pålegge en formuesskatt på 1,5 % (enda høyere enn Norges) .

«Hvis det er en årlig formuesskatt, tar det en brøkdel av formuen din hvert år,» sa Berkeley-økonom Emmanuel Saez, som hjalp til med å lage formuesskatteforslaget til senator Elizabeth Warren. Jobb. «Nesten per definisjon vil du ha mindre formue etter å ha betalt skatt.»

Mens professor Saez tror Californias rikeste mennesker vil tillate lovgivere å beskatte formuen deres og få dem til å selge aksjer for å dekke urealiserte kapitalgevinster, har han ikke lært Colberts leksjon om skatt.

En slik politikk ville ikke bare føre til mye plystring. Dette ville føre til en masseeksodus av rikdomsskapere. Den som er i tvil trenger bare å henvende seg til Norge.

Om forfatteren: Jonathan Miltimore er redaktør for FEE.org. (Følg ham på Substack.) Hans forfatterskap/rapportering har vært omtalt i TIME magazine, The Wall Street Journal, CNN, Forbes, Fox News og Star Tribune.

Kilde: Denne artikkelen ble publisert av FRESH Og opprinnelig dukket opp på AIER.