Et kontantløst samfunn virker kanskje ikke så langt unna i en fjern fremtid. Men nåværende digitale alternativer som kryptovalutaer har vist seg flyktige, mens andre blokkjede-aktiva, ikke-fungible tokens (NFT), har falt i unåde siden deres hype.

En annen tilnærming til blokkjede-betalinger vinner frem over hele verden. Sentralbanks digitale valutaer (CBDC) er mer stabile, men i motsetning til kryptovalutaer er de sentralstyrt av myndigheter, nærmere bestemt sentralbanker, og anses ikke som en måte å investere penger på.

Selv om CBDC-er og kryptoer som Bitcoin kan dele den samme blokkjedeteknologien, er den største forskjellen at CBDC-er er sentraliserte og sporbare, i motsetning til krypto.

Flere land har har lansert sine egne CBDC-ersom Nigeria i 2021. I eurosonen er det digital euro er i utviklingsfasen og ellers i Europa er Norge i testfasen.

– Motivasjonen for å gå i gang med studiet av CBDC ligger i Norges Banks mandat, spesielt i vår oppgave med å fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Et fungerende betalingssystem i nasjonal valuta er selvsagt også viktig for penge- og finanspolitikken. finansiell stabilitet,» sa Torbjørn Hægeland, administrerende direktør for finansiell stabilitet i Norges sentralbank, Norges Bank.

«I denne sammenhengen er nedgangen i bruken av kontanter og andre strukturelle endringer i betalingssystemet nøkkeldrivere for prosjektet,» sa han til Euronews Next.

En annen grunn til å utforske CBDC-er, sa han, er offentlig tilgang til risikofrie kredittmidler eller et betalingsmiddel – og en beredskap «i tilfelle betalingssystemfeil.» elektronisk, i det minste som en siste utvei.

CBDC-opplevelsen

Det norske CBDC-prosjektet har vært i arbeid siden 2016, men det er ingen garanti for at det faktisk vil lanseres.

Hægeland sa at denne eksperimentelle fasen av testing og analyse vil vare til juni 2023 og «vil danne grunnlaget for våre anbefalinger om hvordan vi så bør gå over til en mulig neste fase som starter neste sommer».

Det neste trinnet ville være å gi en anbefaling om hvorvidt CBDC-er er verdt å teste som en prototype. Men Norge utforsker også grenseoverskridende CBDCs.

28. september kunngjorde sentralbankene i Norge, Sverige og Israel at de gikk sammen med Bank for International Settlements (BIS) for å utforske CBDCs.

Prosjektet vil ta for seg de nødvendige teknologi- og politiske spørsmålene og har som mål å forbedre grenseoverskridende betalinger ved å redusere kostnader og øke hastigheten.

Hvis CBDC er fremtiden for betalinger og vellykket, vil det komme alle til gode, ifølge Hægeland.

«Kontanter bidrar til noen verdifulle funksjoner i betalingssystemet som kommer alle til gode – selv om noen bruker dem mer intensivt enn andre. Den uavhengige beredskapen for betalinger er viktig. Og den potensielle tilgangen til et betalingsalternativ uten risiko for kreditt som kan benyttes av alle gir tillit til betalingssystemet, sa han.

«Vi analyserer om innføringen av en CBDC som et komplement til likviditet kan sikre fortsatt eksistens og videreutvikling av disse egenskapene,» fortsatte Hægeland, og la til at innføringen av CBDC ikke bør fundamentalt endre eller erodere forretningsmodellen eller rollen. av banker for å skaffe likviditet. kreditt.

Hvordan vil CBDC-er bli regulert i Norge og vil de være stabile?

Fordelen med CBDC er at de styres av sentralbanker, noe som betyr at de forventes å være stabile.

Siden Norge ikke er en del av EU, men det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), er det fortsatt et åpent spørsmål om Norge vil følge EUs regelverk og regler om CBDC.

– Utstedelsen av sentralbankpenger, enten det er kontanter, CBDC eller reserver som holdes av banker, styres av Norges sentralbank, sa Hægeland.

ANNONSE

«CBDC, som betalingsmiddel, ville flytte inn i en betalingsløsning som ville ha forbindelser til andre deler av betalingssystemet.

«Norge er regulatorisk bundet av EØS-avtalen og må overholde de grunnleggende prinsippene i denne avtalen samt EUs regler knyttet til det indre marked.»

Mens sentralbanken vil være ansvarlig for å forsikre CBDC-er, kan det hende at tredjeparter må brukes til å lage brukergrensesnittet, som vil være dekket av EUs betalingstjenestedirektiv og andre typer reguleringer, heter det i Hægeland.

Finansiell stabilitet er kjernen i sentralbankvirksomhet, og testing av et CBDC-system er ikke et område hvor du kan bevege deg raskt og bryte ting, siden det kan være komplisert å rydde opp.

– Konsekvensene av en CBDC avhenger mye av designet. Å få det riktig er i bunn og grunn hovedutfordringen i prosjektet dersom Norges Bank og politiske myndigheter bestemmer seg for å gå videre med innføringen av en CBDC, sa Hægeland.

ANNONSE

«CBDC er ikke et mål i seg selv. Målet er også å sikre et effektivt, sikkert og attraktivt betalingssystem i norske kroner i fremtiden,» la han til.