Kongelig Norsk Luftforsvar F-35A over fjellkjeden Rondane (Foto: Forsvarsdepartementet)

Av David Hambling, teknologiekspert

Utplasseringen av hundrevis av Royal Marines til Norge for en treningsøvelse understreker den fortsatte betydningen av landet og dets beliggenhet i en ny frontlinje.

Klimaendringene åpner den nordlige sjøveien for skipsfart, og samtidig begynner Russland å utnytte Arktis ressurser og øke sin militære tilstedeværelse som et resultat.

Norge er en liten nasjon; dens befolkning på fem millioner er mindre enn Skottlands befolkning.

En tredjedel av Norges territorium er i polarsirkelen og 10 % av befolkningen bor der. Det er derfor ikke overraskende at NATOs senter for ekspertise for operasjoner i kaldt vær er basert her i landet.

Det er lett å tenke på Norge først og fremst som et treningssenter og mellomstasjon, gitt at landets mest kjente militære installasjon er hulekomplekset utenfor Trondheim som brukes til å lagre amerikansk militærutstyr.

Grottene, spesialbygd i 1982, rommer hundrevis av kjøretøy, ammunisjon og annet utstyr og vedlikeholdes av nordmenn.

Opprinnelig var formålet ganske enkelt å lagre utstyr for amerikanske styrker slik at de raskt kunne deployere til området, men hulene har siden gitt utstyr til andre operasjonsteatre, inkludert i Irak og Afghanistan.

Hulene ville spille en viktig rolle i enhver amerikansk utplassering til Europa i krigstid.

Militære planleggere vurderer for tiden å øke kapasiteten til hulene og doble eller tredoble utstyret som er lagret der.

Norge er imidlertid ikke bare en våpendump, men en aktør i seg selv, spesielt når det kommer til arktisk krigføring.

En ny Smart Defense-politikk prioriterer den såkalte Far North-regionen for å motvirke enhver potensiell trussel.

Siden 2009 har den norske hærens hovedkvarter vært i den arktiske byen Bodø, mer enn 1000 mil nord for hovedstaden Oslo.

Sjøforsvaret opererer Fridtjof Nansen-klassen antiubåtfregatter og Skjold-korvetter som kan arbeide under arktiske forhold, mens en utvidet flybase på Evenes, også innenfor polarsirkelen, vil være vert for en styrke nye F-35 jagerfly.

Under en nylig Trident Juncture-øvelse kolliderte fregatten Helge Ingstad med en oljetanker og sank (arbeid pågår med å heve fregatten, men vil trolig bli avskrevet).

Luftforsvaret av de nordlige basene er levert av National Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS), en unik utvikling i Norge.

NASAMS er et nettverksentrisk system med en rekke radarer og andre sensorer (elektro-optiske og infrarøde) som alle er koblet sammen i nettverk, så vel som rakettoppskytere fra overflaten til luft.

En av de uvanlige egenskapene til NASAMS er at den bruker et avansert luft-til-luft-missil (AMRAAM), opprinnelig designet for å skytes opp fra et fly.

NASAMS kan transporteres med lastebil eller tog og er effektive mot fly, helikoptre, kryssermissiler og droner.

Den norske hærens forsvar i Norden vil omfatte bataljoner utstyrt med CV-90 pansrede infanterikampvogner og Leopard 2 stridsvogner.

Infanterikjøretøyene er utstyrt med en annen norsk utvikling fra Kongsberg, M151 Protector fjernvåpenstasjon.

Dette er et miniatyrrobottårn, som sitter på toppen av hovedtårnet, operert fra innsiden av kjøretøyet, med et videokamera og andre sensorer.

Den kan montere et .50 kaliber maskingevær eller andre våpen, samt røykgranatkastere.

Som navnet antyder, er Protector ment å gi bedre beskyttelse for mannskapet enn det tradisjonelle arrangementet med et toppmontert maskingevær som betjenes av en utsatt skytter.

I likhet med NASAMS fant også M151 et eksportmarked.

Norge er også i forkant av den lille drone-revolusjonen.

Det norske selskapet Prox Dynamics fløy første gang sitt Black Hornet PD-100 mikrohelikopter i 2008.

Med mindre enn 20 g og en rotordiameter på 10 cm var det den desidert minste militærdronen i verden.

Det store gjennombruddet var stabilitet, ved å bruke teknikker selskapet opprinnelig hadde utviklet for flygende leker for å tillate dem å fly i femten knops vind som ville blåse bort andre droner.

Siden den gang har Black Hornet gått gjennom flere generasjoner.

I tillegg til å bli brukt av det norske militæret, er den i tjeneste i minst 18 andre land.

Til tross for sin lille størrelse er Black Hornet utstyrt med termiske kameraer og dagslyskameraer.

Den er praktisk talt lydløs og kan sende tilbake bilder flere hundre meter unna under en flytur som varer i opptil tjuefem minutter.

Den britiske hæren brukte dette systemet i Afghanistan.

Selv om Norge kanskje ikke er en militær stormakt, inntar det en strategisk viktig posisjon. Og når det gjelder militærteknologi, slår den godt over vekten.