Jernbanearbeidere i Frankrike gikk til en landsomfattende streik tirsdag som svar på planer fra president Emmanuel Macrons regjering om å reformere pensjonssystemet og heve pensjonsalderen.

Det er den sjette dagen med arbeidskamp som har funnet sted i landet siden januar, da Macron-regjeringen annonserte nye endringer i pensjonssystemet.

Streiker fant også sted i Storbritannia. Sykepleiere streiket i England i desember 2022 for første gang på 106 år. Britiske jernbanearbeidere har streiket de siste ukene, og lærere og helsearbeidere streiket igjen i februar.

Streiker er en integrert del av arbeidslivskulturen i Europa. Borgere fra flere EU-land, inkludert Spania og Tyskland, gikk nylig ut i streik, og krevde hovedsakelig bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Men hvilke land har flest streiker i Europa? Er streik hyppigere i noen land enn i andre? Hvordan har antall tapte arbeidsdager på grunn av streiker endret seg de siste tiårene?

Arbeidskamp måles vanligvis i «dager som ikke er arbeidet» eller «tapt dager» på grunn av streik eller lockout. Antall dager uten arbeid på grunn av slike handlinger varierer mye fra år til år. Dermed er trender over tid mer meningsfulle enn enkle sammenligninger av årlige data.

Arbeidsdager tapt på grunn av streiker over hele Europa

I følge et datasett utarbeidet av European Trade Union Institute (ETUI) har de mest slående landene sett små endringer i rangeringen de siste 20 årene.

Mellom 2000 og 2009 var det årlige gjennomsnittet av dager uten arbeid på grunn av streik per 1000 ansatte det høyeste i Spania, hvor 153 arbeidsdager gikk tapt i gjennomsnitt. Det ble fulgt av Frankrike med 127 dager.

Danmark (105 dager) ligger på tredjeplass med et årlig gjennomsnitt på mer enn 100 tapte arbeidsdager. Belgia og Finland fulgte etter med 70 dager hver.

I Storbritannia gikk bare 28 arbeidsdager per år tapt i gjennomsnitt mellom 2000 og 2009 på grunn av streiker. I Tyskland var det bare 13 dager, mens det var åtte dager i Nederland. Flere land som Sveits og Polen tapte mindre enn 10 dager.

Mellom 2010 og 2019 tapte Kypros flest arbeidsdager på grunn av streiker med et årlig gjennomsnitt på 275 dager. Frankrike fulgte øylandet i denne perioden med 128 dager tapt.

Alle andre land som data var tilgjengelig for registrerte mindre enn 100 dager uten arbeid på grunn av streik. Mer enn 15 land hadde mindre enn 20 dager tapt i denne perioden, inkludert 18 dager i Storbritannia og 17 dager i Tyskland.

Perioden 2020-2021 tilbyr data for bare to år, uten data for enkelte land. Frankrike (79 dager) registrerte det høyeste årlige gjennomsnittet av dager tapt på grunn av streik, etterfulgt av Belgia (57 dager), Norge (50 dager), Danmark og Finland (49 dager hver).

Tapte dager i Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Spania på grunn av streik

Ser vi nøye på de siste to tiårene, viser ETUI-data hvordan antall dager som ikke har jobbet på grunn av streiker har variert i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Spania fra år til år.

I Frankrike nådde tapte dager per 1000 ansatte et årlig gjennomsnitt på 364 dager i 2010. Spania opplevde et betydelig høyt antall tapte dager på begynnelsen av 2000-tallet, med 295 dager i 2000, 365 dager i 2002 og 304 dager i 2004.

Storbritannia og Tyskland har hatt relativt færre tapte dager enn Frankrike og Spania de siste to tiårene. Det høyeste antallet tapte dager i løpet av et år var 57 dager i begge land i denne perioden.

Arbeidsdager tapt på grunn av streik er nede

Som diagrammet ovenfor viser for de fire utvalgte landene, går tapte arbeidsdager på grunn av streiker ned.

OECD-data som sammenligner 1990-tallet og 2008-2018 gjør denne trenden veldig tydelig. Gjennomsnittlig antall tapte arbeidsdager på grunn av streiker per 1000 ansatte falt bemerkelsesverdig i disse to periodene i mange land.

Spania og Tyrkia registrerte de største nedgangene i tapte arbeidsdager. I Spania gikk det fra 309 dager til 76 dager. I Tyrkia var det et kraftigere fall fra 223 dager til 10 dager.

Danmark så et fall fra 169 dager til 105 dager, noe som tyder på at streikekulturen fortsatt er sterk i det landet.

Belgia er et unntak fra denne trenden. Arbeidsdager tapt på grunn av streik økte fra 31 til 98 dager i denne perioden.

Storbritannias streiker faller

Gjennomsnittlig antall tapte arbeidsdager falt fra 30 til 20 dager mellom 1990-tallet og 2008-2018 i Storbritannia.

I følge Office for National Statistics falt antallet arbeidere som streiket i Storbritannia i 2017 til det laveste nivået siden 1890-tallet.

Streikerett og kollektive forhandlinger

Streikeretten er avgjørende for å kreve bedre lønns- og arbeidsvilkår. Kollektive forhandlinger gjør arbeidstakere sterkere i forhandlinger med arbeidsgivere.

FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) har data om landenes tariffdekningsgrader – andelen ansatte som har lønns- og arbeidsvilkår dekket av en eller flere tariffavtaler.

Europeiske land har generelt de høyeste dekningsgradene i verden.

I 2020 eller det siste tilgjengelige året var dekningen for kollektive forhandlinger over 90 % i fem EU-medlemsstater. Italia (99 %) rangerte først, etterfulgt av Frankrike og Østerrike (98 % hver). Dette tallet var 52 % i Tyskland og 27 % i Storbritannia.

Tyrkia og Litauen (7 prosent hver) har de laveste tariffdekningsgradene i Europa.

Internasjonal sammenlignbarhet av data

Som OECD påpeker, påvirkes den internasjonale sammenlignbarheten av streikedata av forskjeller i definisjoner og målinger. ETUI, ILO og OECD gir alle omfattende informasjon om hvordan dataene deres samles inn og hva de reflekterer.