Forskningsinstitutter i Norge og andre land har de siste årene samlet inn store mengder data om de nordlige havene. Mange ønsker tilgang til denne informasjonen.

De som sitter med slike data og vet hvordan de skal bruke dem vil ha mye makt når det gjelder verdiskaping, forvaltning og sikkerhet. Nye teknologier vil dramatisk øke dataflyten, og det ubesvarte spørsmålet er hvordan man best kan håndtere denne informasjonen.

I samarbeid med partnere har forskningsmiljøet ved NTNUs Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS) utviklet metoder og teknologier for å overvåke store havområder i nord.

Verdens største telemikroskop, fra verdensrommet til havbunnen

Denne teknologien inkluderer roboter og ubemannede kjøretøy for bruk under vann og på havoverflaten, samt små satellitter og ubemannede fly. Kjøretøyene er blant annet utstyrt med akustiske og optiske sensorer, som hyperspektrale kameraer.

Ved å kombinere alle disse teknologiene, kan havforhold og endringer observeres over områder som strekker seg fra noen få centimeter til tusenvis av kvadratkilometer og over tidsperioder fra sekunder til tiår. Til sammen danner dette en observasjonspyramide som er i stand til å samle inn enorme mengder data.

Disse dataene gir viktig informasjon om klimaendringer, biologisk mangfold og havhelse, samt menneskelig aktivitet og fartøy i havområder.

Videre kan denne typen data også ha stor militær, strategisk og geopolitisk betydning.

Kappløp for det store nord

Et varmere klima betyr at nordområdene vil bli enda viktigere i årene som kommer. Det er et sted som gir klare indikasjoner på helsetilstanden til planeten. Med isfritt hav i nord, går vi over fra et hvitt polhav til et blått hav, hvor vi vil se økt menneskelig aktivitet, stor sannsynlighet for tap av biologisk mangfold, mulige endringer i havsirkulasjonen og en akselerasjon av global oppvarming.

Vi ser også endringer i regionens kommersielle verdi og geopolitiske interesse. Tilstedeværelse, kunnskap og samarbeid mellom allierte vil være avgjørende for å hevde suverenitet og kontroll i de stadig større havområdene som blir isfrie.

Demokratisering av hav og rom

I takt med den raske utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan observasjonspyramiden utvides og tilpasses raskere til mye lavere kostnader enn tradisjonelle løsninger basert på skip, fly og satellitter.

I de fleste tilfeller er karbonavtrykket også lavere enn for konvensjonelle løsninger.

Fordi fallende kostnader gjør teknologi tilgjengelig for flere mennesker, kan vi snakke om «demokratisering» av hav, luftrom og ytre rom, der nye aktører kan delta. Dessverre fører økt tilgjengelighet også til økt sårbarhet for sabotasje av offshore-infrastruktur, en trussel som må håndteres.

Amazon og Google kommer inn på scenen

Mange interessenter er interessert i tilgang til informasjon om havområder. Vi spør hvem som skal eie, kvalitetssikre, tilgjengeliggjøre og administrere de store datamengdene som samles inn av forskning, ledelse og industri.

EU jobber med å skape digitale tvillinger i havet med hjelp fra ESA Digital Twin Earth, Emodnet og prosjekter som Illiad. Eierne av verdens største teknologiselskaper som Amazon, Bezos Earth Fund og Google er også interessert i havdata. Bevissthet om Google Earth samler allerede inn og presenterer fiskedata.

I Norge jobber HUB Ocean og REV Ocean med å lage et globalt havdatasenter.

Der det er mulig bør havdata også deles globalt, noe EU, ESA og NASA allerede gjør.

Som en ledende sjøfartsnasjon må Norge ta ansvar

Vi mener norske myndigheter må ta ansvar og øke sitt ambisjonsnivå når det gjelder tilstedeværelse og havdata for å sikre god ressursforvaltning og verdiskaping basert på disse dataene. Vi bør ikke vente på at utenlandske aktører skal gjøre jobben for oss mens vi setter oss i baksetet. Mobilisering for mer systematisk innsamling og forvaltning av havdata bør skje gjennom internasjonalt samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Satsingen på Norsk havteknologisenter og Fjordlab i Trondheim er et viktig steg i å utvikle nasjonale havdatainnsamlingsevner, både når det gjelder havovervåking, men også for å sette norsk industri i stand til å utvikle den teknologien som vil være nødvendig.

Norsk senter for havteknologi bør støttes ved å opprette en nasjonal forskningsinfrastruktur for små satellitter, droner og autonome kjøretøy. En betydelig del av denne investeringen vil være levering av en nasjonal havdatastrategi.

En slik strategi må implementeres raskt, spesielt i dagens situasjon med økte geopolitiske spenninger, klimaendringer og naturkriser. Det pågår et internasjonalt kappløp som involverer kritisk infrastruktur til havs og viktige marine ressurser som Norge ikke har råd til å miste.

Et live nettsted for havdata

Et annet aspekt ved forskningsdata er at det vanligvis tar lang tid å analysere det og gjøre det tilgjengelig som grunnlag for nesten sanntids beslutningstaking. For myndigheter, forskere og industrifolk som arbeider med spørsmål knyttet til havet, er det viktig å få tilgang til nye data så raskt som mulig, spesielt de som gir informasjon om utviklingen av klimaet, biologisk mangfold og aktiviteter som foregår på havet.

Vi ønsker å mobilisere nasjonen til å lage en nettside som ligner på liveværsiden yr.no, med sanntidsdata om hva som skjer i havene – en sentral nettside som kan gi umiddelbar informasjon og værmeldinger om oseanografiske forhold som strømmer . , temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold og algeoppblomstring. NTNU er klare til å bidra med tverrfaglige team av eksperter.