New Delhi: Stjernen til Rani Mukherji»Fru Chatterjee mot Norge« har skapt bølger i det indiske filmbrorskapet og utover, ettersom den er inspirert av den virkelige historien om et indisk par hvis barn ble tatt bort av norske myndigheter i 2011. Det hindispråklige juridiske dramaet skrevet og regissert av Ashima Chibber skurer. lys på Norsk barneverntjenestelokalt kjent som Barnevernet, som er den offentlige etat med ansvar for barnevernet i Norge. Det er en utfordring i moderne tid å vite hvordan man skal dekke behovene til barn som er i fare for fattigdom, misbruk, omsorgssvikt og andre farer som kan forårsake skade, og i noen tilfeller gjør tjenestepraksis barnevern spørsmålet om barn. beskyttelse mer omstridt enn splittende.

Barnevernets historie

Historien om «Mrs Chatterjee Vs Norway» dreier seg om et par som bor i Norge med sine to barn. En dag tok et barnevern i landet barna deres og foreldrene får beskjed om at de ikke kan beholde omsorgen for dem fordi de ikke er skikket til det. Og her har den rapporterte saken kalt Barnevernet kommet i søkelyset.

Norsk barnevern er etablert og styrt av barnevernloven 1992, med mål om å sikre at barn og unge som lever under tilsynelatende skadelige forhold får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og la dem vokse i trygge omgivelser. .

Hver kommune i Norge skal ha barnevernstjenester som har ansvar for den lokale og daglige implementeringen av barnevernsloven (som forebyggende arbeid, etterforskning, støttetjeneste, l godkjenning av fosterfamilier og oppfølging av barn plassert i fosterfamilier eller institusjoner). Dette «kommunale barnevernet» assisteres av to instanser som utgjør det «statlige barnevernet».

Antatt støtte til barn

Sosialtjenesten har ansvar for å iverksette tiltak for barn og deres familier i situasjoner der det er spesielle behov knyttet til familiemiljøet. Barn kan ha nytte av råd, rådgivning og hjelpetiltak, inkludert eksterne støttekontakter, hjemmeredningstiltak og tilgang til barnepass.

I henhold til gjeldende regler i Norge har barn rett til å delta i avgjørelser som angår deres personlige ve og vel, og har rett til å si sin mening ut fra alder og modenhet. Dette gjelder særlig i saker der det er administrative og rettslige prosedyrer som i sterk grad vil påvirke barnas hverdag.

Kan de fjerne et barn uten foreldrenes samtykke?

Sosialtjenesten kan fjerne et barn fra hjemmet uten foreldrenes samtykke som en siste utvei ved (begrunnet antakelse om) grov omsorgssvikt, mishandling, vold, overgrep, menneskehandel mv. basert på en anbefaling fra kommunale myndigheter. I hastesaker, som for eksempel overhengende fare for barnets fysiske eller psykiske helse, har den kommunale sosialtjenesten rett (og plikt) til å gi midlertidig omsorgspålegg.

Kontroversene

Barnevernet har gjennom årene blitt kritisert av mange mennesker for sine kontroversielle avgjørelser, spesielt mot migrantfamilier. Siden 2015 har Barnevernets praksis, som hovedsakelig består i å fjerne barn fra familiene deres på grunn av «overgrep», blitt sterkt kritisert i og utenfor landet.

Kritikken fokuserer hovedsakelig på mangelen på relevante vurderinger og ignorering av kulturelle forskjeller når det skal avgjøres saker om «barnefjerning». Den 10. september 2019 avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK) dommen om at Norge brøt retten til respekt for privatliv og familieliv beskyttet av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Det var to saker det norske barnevernet får kritikk på. Den første er at de oppdager for få tilfeller av omsorgssvikt fra foreldre og barnebidrag for sent (dvs. å ha for høy terskel for handling). Det andre problemet er å ta vakt for lett. Den generelle kritikken er at tjenesten er treg til å handle, men tungvint når den gjør det. På grunn av sin taushetsplikt kan ikke barnevernet selv delta i offentlige diskusjoner om enkeltsaker.

Dessuten mener lingvistikkprofessor ved Universitetet i Bergen, Marianne Haslev Skanland, i «The Nordic Page» at barnevernet er i ferd med å bli en bransje som betaler utrolige summer, spesielt til psykologer, for «rapporter» og til adoptivforeldre. «. En annen kontroversiell sak gjelder flerkulturell kunnskap og ferdigheter i barnevernet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barn fra minoriteter oftere er i kontakt med barnevernet enn barn i myndighetsalder.