I Norge styres barns idrettsopplevelse av en lære som heter Barns rettigheter i idrett og bestemmelser knyttet til barneidrett. Tenk på det som USAs grunnlov, men for ungdomsidrett. Dette nordiske landet med 5,3 millioner innbyggere tar dokumentet svært alvorlig.

– Rettigheter er et politisk virkemiddel som uttrykker de verdiene vi ønsker å legge til grunn i barneidretten i Norge. Disse bestemmelsene er absolutte regler som må respekteres, etterleves og håndheves i idretten», heter det i dokumentet. «Det vil ikke være noen avvik fra bestemmelsene.»

Noen av nøkkelutsagnene inkluderer:

• «Barn har rett til å delta i trening og konkurranseaktiviteter som vil lette utviklingen av vennskap og solidaritet.»
• «Barn har rett til å føle mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også gis muligheter for variasjon, trening og samhandling med andre.
• «Barn har rett til å uttrykke sine synspunkter og bli hørt. De skal ha mulighet til å delta i planlegging og gjennomføring av egne idrettsaktiviteter sammen med trenere og foreldre.
• «Barn har rett til å velge hvilken idrett eller antall idretter de ønsker å delta i og til å bestemme selv hvor hardt de vil trene. »
• «Et eksempel på brudd på disse rettighetene er press fra foreldre på et barn til å delta i konkurranser mot deres vilje.»

Dette kan virke som sunn fornuft, men i ungdomsidrettslandskapet i 2019 er sunn fornuft stadig mer sjelden. Tom Farrey, administrerende direktør for Aspen Institutes Sports & Society-program, skrev nylig en artikkel for New York Times med tittelen «Har Norge svaret på utskeielser i ungdomsidretten?» Denne artikkelen, verdt å lese, undersøker Norges stadig mer innovative idé om å sette barnet først i ungdomsidretten.

I Norge kan det ikke publiseres kampresultater, rangeringer eller spillerrangeringer for barn under 11 år, og ingen nasjonale mesterskap er tillatt for barn under 13 år. Å bryte reglene kan resultere i straffer som tap av statlig finansiering. Dette er en sterk kontrast til det amerikanske systemet der barn kan konkurrere i nasjonale mesterskap i en alder av 6 år og hvor man for tiden kan finne rangeringer for basketballprospekter for tredjeklassinger.

«Det er umulig å si på 8, 10 eller 12 år hvem som vil være talentfulle på skolen eller i idretten. Det tar 10 år til. Vår prioritet er at barnet tenker på kroppen sin og sinnet sitt, sa Inge Andersen, tidligere generalsekretær i Norges Forbund. New York Times. «Vi er et lite land og vi har ikke råd til å miste dem fordi sport ikke er morsomt.»

Resultatet er mindre press på unge idrettsutøvere for å vinne kamper eller samle opp imponerende statistikker og en større tilstedeværelse av gratisspillelementer. På et tidspunkt da 80 prosent av unge amerikanske idrettsutøvere dropper organiserte idretter før de fyller 15 år, bør vi se etter måter å redusere utbrenthet. Mer moro er et flott sted å starte.

Norges relativt lille størrelse gjør det lettere å implementere nasjonal politikk på områder som ungdomsidrett, og fordi høyskole er gratis, er ikke foreldre gale etter at barna deres får stipend. Etter hvert som barn når ungdomsårene og de mest atletiske og dyktigste barna kommer ut av flokken, får de utmerket coaching og begynner å konkurrere på større scener.

Virker det? Vel, Norge, hvis befolkning er sammenlignbar med den i Greater Boston, dominerte medaljetellingen ved vinter-OL 2018, og overgikk lett summen av land som USA, Canada og Tyskland. Norge er også konsekvent blant de beste i verden når det gjelder livskvalitet og nasjonal lykke. Det er sikkert mer med dette enn deres tilnærming til ungdomsidrett, men det er ingen tvil om at de to henger sammen.

Fotokreditt: Ekely/iStock

LÆRE MER: