Etter hvert som Russlands krig mot Ukraina blir stadig mer blodig, fortsetter bekymringen å vokse i Norge for dets eget forsvar. En nylig flust av potensielle trusler fra Norges uforutsigbare nabo i nord har fått flere ønsker fra regjeringen om å gjøre forsvar høyt prioritert og Norges største satsing på ammunisjon noensinne.

Norges forsvars- og finansministre stod i sentrum på en pressekonferanse fredag ​​hvor de annonserte en bestilling på 2,6 milliarder kroner av artilleriammunisjon fra den norske våpenprodusenten Nammo på Raufoss. Dette er den største kontrakten av denne typen som noen gang er registrert og vil tillate Nammo å øke produksjons- og lagringskapasiteten betydelig.

Det vil også hjelpe Nammo med å møte etterspørselen ettersom land over hele Europa bygger opp sine forsvarsstyrker og trenger mer våpen og ammunisjon. Selskapet, der den norske stat har en eierandel på 50 %, hadde bedt regjeringen om økonomisk støtte og fikk et svar som også har bred støtte fra opposisjonspartiene i parlamentet. Flere partiledere fra de konservative til den sosiale venstresiden kom med uttalelser om at Nammo-avtalen ville være bra både for Norges militære beredskap, men også for Norges allierte og all deres innsats for å støtte Ukraina.

Som forventet var Nammo mest fornøyd: «Denne kontrakten vil gi oss tillit til å investere (i nye våpen- og ammunisjonsteknologier) og skape enda flere arbeidsplasser», sa Nammo-sjef Morten Brantzæg på pressekonferansen. Mesteparten av arbeidet og jobbskapingen vil skje på Raufoss, som ligger nord for Oslo og like sør for Gjøvik.

«Vi synes det er en god løsning, og en måte å fortsette å støtte Ukraina på, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Han sier kontrakten vil gjøre mer for å styrke Norges forsvarsberedskap, så vel som for allierte som også ønsker å legge inn ordre.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa kontrakten var en viktig del av å holde Norge trygt. «Gjennom denne store investeringen vil vi utvikle mer kompetanse, og det er viktig for regjeringen,» sa han og understreket at forsvar fortsatt vil være en prioritet. Norge har lenge vært en stor våpenprodusent, med selskaper som Nammo og Kongsberg som har vunnet store kontrakter og bidratt til å støtte innsatsen for Ukraina.

Norge annonserte nylig at de dobler sin egne våpendonasjoner til Ukraina og sendte nylig 10 000 moderne langdistanseartillerigranater for å hjelpe Ukraina med å forsvare seg mot Russland. Norske stridsvogner var også i aksjon i Ukraina, mens luftvernsystemer fra en norsk leverandør i Kongsberg ble tatt i mot med takk. De avviste mange russiske selvmordsdroner rettet mot ukrainske byer. Norske våpengaver har vært verdsatt til rundt 6 milliarder kroner så langt og flere er på vei.

«Ukraina har rett til å forsvare seg selv», har forsvarsminister Gram gjentatte ganger sagt, og avvist all frykt for at Russland kan bruke våpenhjelp som bevis på at NATO-allierte, inkludert Norge, er en del av krigen. – Det er ikke grunnlag for en slik påstand, sa Gram til statskringkasteren NRK like etter nyttår.forsvar.

I mellomtiden har bekymringen vokst over Norges egen sikkerhet. og forsvar, eller mangel på det. Det vurderes fortsatt når våpendonasjoner til Ukraina er gitt, sier tjenestemenn, og Norge er det nå også gjøre forbedringer i hjemmeforsvaret og forberedelsene. Tester av National Air Raid Defense System har vært laget tidligere denne uken og et nytt digitalt nødvarslingssystem er ventet i vinter.

Den siste forsvarsoppgraderingen kommer også etter en ny runde med oppfattede trusler før, under og etter jule- og nyttårsferien. Gram hevdet like før jul at han «ikke var overrasket» over kunngjøringen av Russland, for eksempel om at de styrker sin forsvarsstyrker i nordvest, som inkluderer området nærmest grensene til Norge og Finland. Den russiske forsvarsministeren hevdet at Russland opprettet en «ny forsvarsenhet» rettet mot Norden pga. Finlands og Sveriges beslutninger om å bli med i NATO. Det er imidlertid viktig å merke seg at Russland har flyttet mange av sine tropper som tidligere var basert i nord for å kjempe i Ukraina, og kanskje bare prøver å erstatte dem.

Andre potensielle trusler fra Russland har inkludert ikke lenger GPS-jamming fly i Norges nordligste region, Finnmark. GPS-jamming, antatt å være fra russisk side, har lenge vært et problem og har ofte påvirket innkommende innenlandske flyselskaper. NRK meldte i desember at til og med flere luftambulanser som opererer i Øst-Finnmark også har blitt rammet av GPS-jamming som skal ha blitt utført av Russland for å sikre sitt eget luftrom mot langdistanse presisjonsvåpen.

– Vi mistet GPS-signaler i Øst-Finnmark, sier Nikolai Hamre i Babcock, luftfartsselskapet som yter luftambulansetjenesten i området, til NRK, men legger til at han ikke kan bekrefte at jammingen kom fra russisk side av grensen. .

I mellomtiden, tidlig i januar, meldte NRK at den russiske fregatten Admiral Gorshkov seilte sørover i internasjonalt farvann, men langs norskekysten. Det norske forsvaret fulgte angivelig nøye med på skipets bevegelser så lenge det holdt seg nær norsk territorialfarvann.

Det norske forsvarsdepartementet har bekreftet at de bruker overvåkingsfly og krigsskip for å spore den russiske fregatten, som er i stand til å frakte det nye hypersoniske missilet «Zircon» med ni ganger lydhastigheten. Missiler kan også utstyres med atomvåpen.

Russlands president Vladimir Putin hadde brukt en digital lanseringsseremoni for fregattens såkalte «militære øvelse» som en mulighet til å skryte av skipets kapasitet. Putin kalte øvelsen en «viktig, til og med ekstremt viktig» begivenhet og sa at han var «sikker på» at «slike kraftige våpen» ville tillate Russland å «forsvare seg mot mulige fiender og beskytte sine nasjonale interesser». Den russiske fregatten forventes også å seile i Atlanterhavet, India og Middelhavet.

I andre saker som har skapt bekymring, NRK og andre norske medier rapporterte hvordan kart over norsk havbunn i strategisk viktige områder uforvarende ble solgt til russiske selskaper, sammen med informasjon om rørledningsinfrastruktur og teknologi. En tidligere kontroversielt salg av Bergen Enginesmed en førsteklasses beliggenhet og tilgang til statshemmeligheter gjennom arbeid på norske fregatter, var stoppet akkurat i tide og allment sett på som en stor potensiell tabbe av den tidligere konservative regjeringen.

Militær- og forsvarseksperter har lenge klaget på at Norge har vært det naiv i forholdet til Russlandet underfinansiert forsvar i årevis (også da nåværende NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg var statsminister i Norge) og mangel på forberedelse for ethvert angrep eller invasjon. Kommentatorer har advart om at historien gjentar seg og reist spørsmål om Norge lærte noe av sin egen okkupasjon av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Nordmenn generelt, har mange advart de siste månedene, burde vært mye mer redde.

«Norges forståelse av sikkerhet er utilstrekkelig», advarte Anders Romarheim, leder for senter for internasjonal sikkerhet ved Norsk institutt for forsvarsstudier, i en avis. postkontor sist høst. Nordmennene, bemerker han, bruker det samme ordet (sykere) for sikkerhet og sikkerhet mens de kan ha svært forskjellige betydninger. Han frykter norske tjenestemenn har fokusert for lenge på «sikkerhet» i stedet for nasjonal sikkerhet, og kan gi hverandre skylden for misforståelser. Norge har også blitt beskyldt for å stole for mye på NATO for å komme den til unnsetning.

Det er ingen tvil om at Putins invasjon av Russland har drevet Norge inn i en ny virkelighet, med næringslivsledere og statlige tjenestemenn som nå skynder seg for å forbedre sikkerheten, sende støtte til Ukraina, investere i forsvarssystemer og avslutte et langt forbud mot å levere våpen til ethvert land kl. krig. . De røde ytre venstresidene er fortsatt det eneste av ni partier i parlamentet som fortsatt stiller spørsmål ved våpenleveranser eller en investering i ammunisjon og ammunisjonseksport som de som ble annonsert fredag.

– Krigen i Ukraina har skapt et stort behov for ammunisjon og det norske firmaet Nammo spiller en betydelig rolle for NATO-landene og i vestlig ammunisjonsproduksjon, sa forsvarsminister Trygve Slagsvold Vedum. – Å ivareta sikkerheten til den norske befolkningen gjennom gode forberedelser er en av hovedoppgavene til regjeringen. Med denne (ammunisjons)ordren bidrar vi både til vår nasjonale militære beredskap og gir tilgang til mer vestlig støtte til Ukraina.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund