SHARM EL-SHEIKH, Egypt (AP) – Forhandlere godkjente søndag morgen en landemerkeavtale som ville opprette et fond for å kompensere fattige nasjoner for ekstreme værforhold forverret av karbonforurensning fra rike nasjoner, men en bredere omfattende avtale var fortsatt i luften på grunn av en kamp for utslippsreduserende innsats.

Etter at vedtaket om fondet ble godkjent, ble samtalene suspendert i 30 minutter slik at delegatene kunne lese tekstene til andre tiltak som de skulle stemme over.

Vedtaket oppretter et fond for det forhandlerne kaller tap og skade. Det er en stor seier for fattigere land som lenge har ropt etter penger – noen ganger sett på som oppreisning – ettersom de ofte blir ofre for flom, tørke, hetebølger, hungersnød og forverrede stormer. av klimaet, selv om de har bidratt lite til forurensning som varmer kloden.

Det har også lenge blitt kalt et spørsmål om klimarettferdighet.

«Dette er hvordan vår 30 år gamle reise endelig, håper vi, har kulminert i dag,» sa den pakistanske klimaministeren Sherry Rehman, som ofte har tatt ledelsen av verdens fattigste nasjoner. En tredjedel av landet hennes ble senket i en ødeleggende flom i sommer, og hun og andre tjenestemenn har brukt mottoet: «Det som skjedde i Pakistan vil ikke bli i Pakistan».

Maldivenes miljøminister Aminath Shauna sa til AP lørdag at «det betyr at for land som vårt, vil vi ha lappeteppet av løsninger som vi går inn for».

Eksperter utenfor hyllet avgjørelsen som historisk.

«Dette tap- og skadefondet vil være en livline for fattige familier hvis hjem er ødelagt, bønder hvis åkre er ødelagt og øyboere drevet fra sine forfedres hjem,» sa Ani Dasgupta, leder av tenketanken. Environmental World Resources Institute, minutter etter at godkjenning tidlig om morgenen. «Dette positive resultatet fra COP27 er et viktig skritt mot å gjenoppbygge tilliten til sårbare land.»

Det er en refleksjon av hva som kan gjøres når fattigere nasjoner holder sammen, sa Alex Scott, klimadiplomatiekspert ved tenketanken E3G.

«Jeg synes det er enormt at regjeringer kommer sammen for å jobbe med i det minste det første trinnet av…hvordan man skal håndtere tap og skade,» sa Scott. Men som all klimafinansiering er det én ting å opprette et fond, en annen ting er å få penger inn og ut, sa hun. Den utviklede verden har fortsatt ikke innfridd sitt løfte fra 2009 om å bruke 100 milliarder dollar i året på annen klimahjelp – designet for å hjelpe fattige land med å utvikle grønn energi og tilpasse seg fremtidig oppvarming.

Avtalen «gir håp til sårbare mennesker om at de vil få hjelp til å komme seg etter klimakatastrofer og gjenoppbygge livene sine», sa Harjeet Singh, leder for global policy strategi ved Climate Action Network International.

«Tap og skade er en måte å både erkjenne tidligere skader og å kompensere for tidligere skader,» sa Dartmouth-klimatolog Justin Mankin, som beregnet dollarbeløp for hvert lands oppvarming. «Disse skadene er vitenskapelig identifiserbare.»

«På mange måter snakker vi om erstatning,» sa Sacoby Wilson, professor i miljøhelse og rettferdighet ved University of Maryland. «Det er et passende begrep å bruke», sa han, ettersom rike land i nord drar nytte av fossilt brensel, mens fattigere land i sør bærer støyten av flom, tørke, klimaflyktninger og sult.

Egypts presidentskap, som var blitt kritisert av alle parter, tilbød en ny taps- og skadeavtale lørdag ettermiddag, og i løpet av få timer ble en avtale inngått, men Norges forhandler sa at det ikke var både egypterne og landene som samarbeider.

Den tyske klimautsendingen Jennifer Morgan og den chilenske miljøministeren Maisa Rojas, som ledet avtalen gjennom agendaen og til målstreken, klemte etter å ha passert , poserte for et bilde og sa «ja, vi klarte det!»

I henhold til avtalen skulle fondet i utgangspunktet trekke bidrag fra utviklede land og andre private og offentlige kilder som internasjonale finansinstitusjoner. Mens store fremvoksende økonomier som Kina i utgangspunktet ikke ville være pålagt å bidra, forblir dette alternativet på bordet og vil bli forhandlet i løpet av de neste årene. Dette er et sentralt krav fra EU og USA, som hevder at Kina og andre store forurensere som for tiden er klassifisert som utviklingsland har økonomisk innflytelse og ansvar for å betale sin del.

Fondet vil i stor grad gå til de mest sårbare nasjonene, selv om det er rom for at mellominntektsland som er hardt rammet av klimakatastrofer kan få hjelp.

Rynkete delegasjoner med grå øyne begynte å fylle plenumssalen søndag klokken 04.00 lokal tid, uten å se den globale dekningsbeslutningen.

På vei inn i den siste sesjonen har det blitt trukket kamplinjer over Indias krav om å endre fjorårets avtale som ba om en «ubønnhørlig kull»-utfasing for å inkludere en utfasing av petroleum og naturgass, to andre fossile brensler som produserer varmefangst gasser. . Mens europeiske nasjoner og andre fortsetter å presse på for språket, har Saudi-Arabia, Russland og Nigeria insistert på å holde det utenfor.

– Vi er ekstremt på overtid. Det var godt humør tidligere på dagen. Jeg tror flere er mer frustrerte over mangelen på fremgang, sier klimaminister Espen Barth Eide til nyhetsbyrået Associated Press. 2,7 grader Fahrenheit) siden førindustriell tid, som avtalt på fjorårets klimatoppmøte i Glasgow.

«Noen av oss prøver å si at vi faktisk trenger å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, og det krever handling. Vi må redusere bruken av fossilt brensel, for eksempel,» sa Eide. Men det er en veldig kraftig lobby for fossilt brensel… prøver å blokkere et hvilket som helst språk vi produserer. Så det er ganske klart.»

Både industriland og utviklingsland var svært bekymret for forslag om å redusere klimagassutslipp, kjent som reduksjon. Tjenestemenn sa at Egypts foreslåtte språk går tilbake på noen av forpliktelsene som ble gjort på fjorårets FNs klimakonferanse i Glasgow, med sikte på å holde liv i målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius (2,7 Fahrenheit) siden førindustriell tid. Verden har allerede varmet opp med 1,1 grader Celsius (2 grader Fahrenheit) siden midten av 1800-tallet.

Noe av det egyptiske språket om avbøtelse gikk tilsynelatende tilbake til Paris-avtalen fra 2015, som var før forskerne visste hvor avgjørende terskelen på 1,5 grader var, og nevnte sterkt et svakere mål på 2 grader Celsius (3,6 grader Fahrenheit) er grunnen til at forskere og europeere er redde å gå tilbake, sa klimatolog Maarten van Aalst i Røde Kors og Røde Halvmåne klimasenter.

Den irske miljøministeren Eamon Ryan sa: «Vi må komme til enighet om 1,5 grader. Vi trenger et sterkt språk om avbøtende tiltak, og det er det vi skal presse på.

___

Wanjohi Kabukuru, David Keyton, Theodora Tongas og Kelvin Chan bidro til denne rapporten.

___

Følg APs klima- og miljødekning på https://apnews.com/hub/climate-and-environment

___

Associated Presss klima- og miljødekning får støtte fra flere private stiftelser. Les mer om APs klimasatsing her. AP er eneansvarlig for alt innhold.