Trær er uten tvil byens beste rustning mot klimaendringer, og Raynes Crescent buster med dem – 40 stammer som utvider deres løvrike beskyttelse over tre dusin ryddige forstadshjem.

Denne nordlige Scarborough-gaten kan se ut som den har fått jackpot. Trær, alltid et ønskelig nabolagstrekk, blir stadig mer kritiske i en by som varmes opp for deres evne til å kjøle ned omgivelsene, absorbere regnavrenning fra kraftige stormer og fjerne luftforurensning.

Men 35 av de 40 trærne i Raynes Crescent har en mørk historie: de er norske lønner.

Acer platanoides, Norgeslønnen, er en invasiv art. Ontario Invasive Plant Council kaller disse trærne en «alvorlig trussel mot Ontarios skogområder» på grunn av deres aggressive spredning i skoger og deres evne til å undertrykke innfødte arter.

Byen planter ikke lenger norske lønner som et gatetre og fjerner dem aktivt ved rehabilitering av raviner og naturområder som High Park, noe som betyr at dens langsiktige mål er å bringe antallet så nærme som mulig fra null.

Det kortsiktige målet er mer komplisert. Omtrent 13,5 % av Torontos gatetrær er norsk lønn, noe som gjør den til den desidert vanligste arten.

Hvis alle ble hugget ned i morgen, ville mer enn ett av åtte gatetrær, og deres eksepsjonelle klimabekjempende egenskaper, forsvinne.

Disse trærne er heller ikke jevnt fordelt i byen. En Star-analyse viser at noen av bydelene med lavest baldakindekke totalt sett også har den høyeste andelen norgeslønn i gatene sine. Scarborough nord for Raynes Crescent er spesielt utsatt.

Norske lønner er ikke den eneste utfordringen Torontos urbane skog står overfor – de er ikke engang det eneste invasive treet. Men på grunn av deres allestedsnærværende, er de en kraftig påminnelse om det harde arbeidet og de tøffe valgene som gjenstår mens vi beskytter byen vår mot klimaet.

«Norgelønner, de er der. De er høye. De gir skygge. De gjør mye, sier Françoise Cardou, en byøkolog ved University of Toronto i Scarborough.

Men «ethvert nabolag som har en enkelt art, uansett hvor godt tilpasset arten kan være i nåtiden, hvis det bare er en enkelt art, så setter det statistisk sett det nabolaget i større risiko for «unormale hendelser», enten det er skadedyr, pester eller stormer – den typen hendelser som blir mindre bisarre og mer vanlig i vårt raskt skiftende miljø.

Grønne nabolag har alltid vært ettertraktet, men forskere har blitt stadig mer eksplisitte når det gjelder å beregne fordelene som trær gir.

«De er ikke fine å ha. Dette er viktig grønn infrastruktur som må planlegges og designes inn i gatebildene våre, sier Kim Statham, fungerende direktør for Urban Forestry for byen Toronto.

En studie fra 2018 av byens trekrone fant at den urbane skogen gir mer enn 55 millioner dollar i «økosystemtjenester» hvert år, inkludert 8,3 millioner dollar i energisparing, skyggelegging og kjøling av boliger og beskyttelse av bygninger mot kalde vintervinder, og 4,8 millioner dollar i unngått avrenning, suger til seg nedbør – en velsignelse for byens kjellere. Den største gevinsten, på over 40 millioner dollar, er å eliminere luftforurensning, inkludert karbonbinding.

Bare rundt fem prosent av Torontos skog er gatetrær; resten er konsentrert i parker, raviner, naturområder, nærings- og industriområder og andre typer terreng. Men gatetrær spiller en overordnet rolle – «Disse trærne slår over vektklassen sin når det gjelder fordelene de gir,» sier Statham. Byen er ansvarlig for vedlikehold og planting av over 600 000 Toronto gatetrær, som vokser på forkjørsretten mellom veier og privat eiendom (huseiere og bedrifter kan be om et tre).

Gatetrær er også spesielt viktige i nabolag med lav inntekt uten samme tilgang til grøntareal som mer velstående nabolag, viser forskning.

Norske lønner er utbredt i Toronto fordi det for flere tiår siden ble anerkjent at de trives som et gatetre, der vekstforholdene er tøffe: veisalt, varmestress, hærverk, hundurin og tråkking på gulvet tar alt av sin toll.

Men Norge har gjort det litt for bra og har begynt å spre seg inn i naturområder og kløfter, kronjuvelene i Torontos urbane biologiske mangfold, der de er utkonkurrerende stedegne arter. Totalt sett består en fjerdedel av byens skogbladareal av invasive arter, med norske lønner som leder flokken.

Norgeslønn har vært spesielt overplantet i deler av Toronto.

Scarborough-Agincourt og Scarborough North er begge blant de minst grønne nabolagene i byen, med henholdsvis 19% og 15% tredekke, mindre enn halvparten av tredekket til det grønneste nabolaget, Don Valley West. (Disse arealdekkeanalysene, publisert i byens strategirapport for treplanting, bruker satellitt- eller flybilder for å beregne prosentandelen land i hvert nabolag som er dekket av trær og busker.)

Disse to Scarborough-nabolagene har også den høyeste andelen norske lønner som gatetrær, med mer enn 20 % hver, ifølge en Star-analyse av byens Open Data Street Tree Database. Tilsvarende har Etobicoke North kun 16 % baldakindekning, mens 18 % av gatetrærne er norske.

Denne trenden er ingen regel: Don Valley West har også over gjennomsnittet norgeslønn, det samme gjør det grønne Etobicoke Centre. Norgeslønn er vanlig overalt.

Men det setter nordlige Scarborough og nordlige Etobicoke, allerede mer golde og mindre beskyttet mot virkningene av klimaendringer, i enda større risiko.

«Å ha en monokultur er en bekymring,» sier UTSCs Cardou.

Cardou fremhevet skjebnen til byens asketrær, som ble massivt plantet i forrige århundre. Så kom smaragdaskeboreren, en invasiv skadedyr først oppdaget i GTA i 2007.

«Noen nabolag som utviklet seg på den tiden så store drap i gatetreet, fordi de alle var aske. Så det samme er absolutt sant for norske lønner. Ethvert nabolag som har lavt mangfold i gatekronen vil være sårbart,» sier Cardou.

Cardou hadde nettopp kommet tilbake fra Charlottetown, hvor det ryktes på gata at norgelønnene med sine tykke, tunge greiner hadde fått et spesielt slag av orkanen Fiona. Nordmenn er også en vertsart for den asiatiske langhornsbillen, som to ganger har blitt utryddet fra regionen ved felling av tusenvis av infiserte trær, men fortsatt er en trussel.

Vi kan ikke vite hvilken trussel som vil dukke opp neste gang, eller når, eller hvilke arter som vil bli målrettet, sier Cardou.

Men «vi kan planlegge en mangfoldig skog som kan håndtere dette.»

Tremangfoldet blir bedre: Norske lønner har falt fra 22 % av alle gatetrær i 2008 til 13,5 et tiår senere. Selv om byen ikke lenger planter trær som anses som invasive, planter den ikke-innfødte arter hvis personalet føler at et innfødt tre ikke ville overleve på det stedet. (I raviner og naturområder er det bare innfødte arter som plantes.)

Byens «strategiske mål» inkluderer ikke bare å øke Torontos samlede baldakin, men også å øke mangfoldet av trær innenfor den baldakinen og skrå fordelingen av disse trærne slik at den blir mer sosialt rettferdig.

«Torontos urbane skog er ulikt fordelt over byen, og det er mange grunner til det,» sier Statham.

En nylig solrik oktobermorgen glødet Raynes» 35 lønnetrær praktisk talt av høstglød. En utrent observatør ville aldri gjette at disse trærne er pålitelig beskrevet som «kontroversielle» av forskere, skogbrukere og byansatte.

Statham husker at han avviste en forespørsel på et rådsmøte om å unnta norske lønner fra bytrevernforskrifter, som ville fjerne fredninger, inkludert bøter for å kutte dem ned.

«De er ikke ideelle fra et økologisk synspunkt,» sier Statham.

Men «hvis noen kommer og sier at jeg vil fjerne dette treet eller fjerne alle disse trærne, vil det ha en umiddelbar, enorm og betydelig innvirkning på kalesjen vår.»

Å DELE: