Norge. Jeg står ved kanten av iskappen på Grønland, fascinert av en vidstrakt utsikt over naturlig ødeleggelse. En mile bred front av breen har sprukket. Den skiller seg fra et enormt isfjell og faller i havet.. Store issøyler, på høyde med en tre-etasjers bygning, ruller her og der som terninger. Så snart et stort stykke av denne breen faller i havet, flyr flere tonn snøflak gjennom luften. De høye bølgene som stiger etter dette overvelder alle på deres vei.

Heldigvis ser jeg på alt dette fra en klippe noen kilometer unna. Men også her kan jeg kjenne skjelvingene. Til tross for skuespillet er jeg godt klar over at dette er dårlige nyheter for verdens lavbaner. Som feltglasiolog har jeg jobbet med innlandsis i over 30 år. I løpet av denne tiden har jeg sett utrolige endringer. De siste årene har vært spesielt viktige på grunn av det raske tempoet og omfanget av endringene som finner sted. Bøkene mine lærte meg at innlandsisene reagerer på tusenårige tidsskalaer, men det er ikke det vi ser i dag.

En studie publisert 29. august 2022 viser at Grønlandsisen nå er så ute av balanse på grunn av det nåværende arktiske klimaet at det ikke lenger kan opprettholde sin nåværende form. Den er irreversibelt forpliktet til å bli redusert med minst 59 000 kvadratkilometer (22 780 sq mi), et område som er mye større enn Danmarks beskyttede stat på Grønland.

Selv om alle klimagassutslipp som forårsaker global oppvarming opphører, finner vi at tap av is på Grønland vil øke det globale havnivået med minst 10,8 tommer (27,4 cm) ved nåværende temperaturer. Dette er mer enn dagens modellprognose. Hvis hvert år var som 2012, da Grønland opplevde en hetebølge, ville den ugjenkallelige forpliktelsen til havnivåstigning tredobles. Dette er et bekymringsfullt tegn, gitt at dette er de klimatiske forholdene vi allerede har observert, og ikke et hypotetisk fremtidsscenario.

Ekstrem varme vil gjøre det meste av jorden utrygg innen år 2100

Studien vår tar en helt ny tilnærming – den er basert på observasjon og glasiale teori snarere enn sofistikerte numeriske modeller. Den nåværende generasjonen av koblede klima- og isdekkemodeller som brukes til å forutsi fremtidig havnivåstigning, har ikke klart å fange opp de fremvoksende prosessene som vi tror driver istapet på Grønland.

Hvordan kom Grønland hit?
Grønlandsisen er et enormt frossent reservoar som ser ut som en omvendt bolle. Isen er i konstant flyt og flyter innover i landet – der den er mer enn 3 kilometer tykk, kald og isete. Totalt sett inneholder isdekket nok ferskvann til å heve det globale havnivået med 24 fot (7,4 meter).

Hetebølgen har økt 10 ganger i Storbritannia, alle rekorder har blitt brutt så langt, forskere har gjort en stor påstand

Grønlands landis har eksistert i omtrent 26 millioner år og har ekspandert og trukket seg sammen med to dusin «istidssykluser», som varer i 70 000 eller 100 000 år, preget av en varm mellomistid på nesten 10 000 år. Hver isbre er drevet av en endring i jordens bane som kontrollerer mengden solstråling som når jordoverflaten. Disse variasjonene blir så forsterket av reflektansen til snøen, eller albedo; atmosfæriske drivhusgasser; og havsirkulasjonen som omfordeler denne varmen rundt planeten.

Vi går for tiden gjennom en mellomistid, holocen. I 6000 år har Grønland, som resten av planeten, hatt et mildt, stabilt klima med en balansert iskappe – inntil nylig. Siden 1990-tallet, ettersom atmosfæren og havene har blitt varmere på grunn av raskt økende klimagassutslipp, har Grønlands massebalanse blitt dårligere. Snøtap på grunn av overdreven snøsmelting, regn, snøstrøm osv. er nå mye mer enn en ansamling av snø.

Hva bringer fremtiden?
Spørsmålene er viktige, hvor raskt mister Grønland isen, og hva betyr dette for fremtidig havnivåstigning? Grønlands istap bidrar med rundt 0,04 tommer (1 millimeter) per år til den globale havnivåstigningen det siste tiåret. Dette nettotapet deles mellom overflatesmelting og dynamiske prosesser som akselererer utover brestrømmen og forsterkes kraftig av henholdsvis atmosfærisk og oseanisk oppvarming. For å forklare det på en enkel måte kan vi si at iskappene ikke liker sterk varme eller vannstrømmer, og det er varme.

Modeller brukt av Intergovernmental Panel on Climate Change forutsier en havnivåstigning på omtrent 4 tommer (10 cm) over Grønland innen 2100, med et verste scenario på 6 tommer (15 cm). Men den spådommen skiller seg fra det forskere i regionen ser fra selve innlandsisen.

Ifølge våre funn vil Grønland miste minst 3,3 % av isen, eller mer enn 100 billioner tonn. Skaden er allerede gjort, isen må smelte og bryte isfjellene, for å gjenopprette balansen mellom Grønland og dagens klima.

Ren luft kan øke den globale oppvarmingen, tyder ny forskning

Det er ennå ikke for sent
Konsekvensene av ødeleggende kystflom i form av havnivåstigning er fortsatt ufattelige for de milliarder eller flere mennesker som bor i de lavtliggende kystområdene på planeten. Personlig håper jeg vi kan komme tilbake på sporet. Jeg tror ikke vi har passert grensene for forbedring, det er ikke for sent å handle ut fra det jeg forstår fra innlandsisen og innsikten vår nye studie bringer. Men fossilt brensel og utslipp må kuttes nå, ettersom tiden renner ut og vannstanden øker – raskere enn forventet. (inngang til avdelingen)

Vær den første til å lese de siste nyhetene i Amerika News84Media America | Dagens siste nyheter, live-oppdateringer, les det mest pålitelige amerikanske nyhetsnettstedet News84Media America |