Dette er historien om Trondheim trikk, den nordligste trikkelinjen i verden.

Har du vært i Trondheim har du kanskje sett de hvite trikkene som forbinder sentrum med Lian friområde. Men hvorfor er det bare én linje i hele byen?

For å svare på dette spørsmålet må vi se på historien til Trondheim-trikken, hvordan den vokste til å omfatte fem linjer i sin storhetstid, og hvordan den krympet til nåværende tilstand.

Mens vi holder på, skal vi se på planer om å relansere trikkesystemet i Trondheim i fremtiden. Men først, la oss forklare hvorfor det absolutt er verdt et besøk.

Hvorfor reise med Trondheim trikk?

En tur på Grakallbanen trikken tilbyr fantastisk utsikt over byen, samtidig som du kan skryte av å kjøre på den nordligste trikken i verden.

Denne tittelen har ikke alltid tilhørt Trondheim. Frem til 2004 tilhørte den den russiske byen Arkhangelsk, som demonterte trikkenettverket det året.

Siste stopp for trikken er på grensen til Bymarka friluftsområde, med sitt omfattende nettverk av tur- og langrennsløyper. Vi anbefaler turen rundt det lokale innsjøen Lianvatnet.

Stien er ganske lett og godt vedlikeholdt, og det er en tilgjengelig måte å få en smak av Norges legendariske friluftsliv. En historisk restaurant ligger også i nærheten av trikkeholdeplassen, men den stengte dessverre som følge av pandemien.

Ta trikken til Trondheim

Hvis du noen gang kommer til Trondheim og vil ta trikken, er det like enkelt som å kjøpe en vanlig bussbillett. Disse kan kjøpes via AtB-appen, på sms, i utvalgte Coop-, Narvesen- og 7-Eleven-butikker, og i billettautomater på ulike holdeplasser.

I skrivende stund koster billettene 42 kroner for 90 minutter eller 126 kroner for en hel dag. Personer over 67 får 50 % rabatt.

Spesielle chartrede trikker opererer også når cruiseskipene er i byen – billetter til disse kan kjøpes fra cruiserederiets ekskursjonsskranke – men vær forberedt på å punge ut mye mer penger for disse.

Trondheim trikkehistorie

Trondheims første sporveislinje åpnet i 1901, med en linje som krysser byen og forbinder Ila-regionen i vest med Buran-regionen i øst.

Les mer: Trondheims historie

Med ingen private biler og få andre alternativer for offentlig transport, vokste den raskt i popularitet og trakk 1,6 millioner passasjerer i det første hele driftsåret.

Dette resultatet er spesielt imponerende tatt i betraktning at byen da bare hadde rundt 38 000 innbyggere (til sammenligning var befolkningen i 2020 litt over 200 000).

Ekspansjonsårene

Tjenesten vokste jevnt og trutt i første halvdel av 1900-tallet, med etableringen av nye linjer og den raske økningen i passasjertall. De første 15 årene ble antallet brukere firedoblet.

På det meste hadde nettet fem linjer. De Lade lineden aller første som ble etablert, ble bygget og forbandt etter hvert byens sentrale torg med bydelen Lade.

De Der linje koblet det sentrale torget til en holdeplass i nærheten av Ila Park. Elgeseter Line koblet bydel Dalsenget (tilsvarende dagens Hesthagen bussholdeplass) til sentralstasjonen.

De Singsaker Line koblet Rosenborg-området til Elgeseterbanen (forbindelsespunktet er på Studentersamfundet). Til slutt, den Gråkall linje – den eneste som fortsatt er i drift – knytter Saint-Olav Street, i sentrum, til Lian friområde.

Begynnelsen på slutten

I 1972 fusjonerte de to selskapene bak Trondheims trikkelinjer, Gråkallbanen og Trondheim Sporvei, med det kommunale busselskapet Trondheim Trafikkselskap. Fra da av var det et stort politisk press for å avvikle trikkenettet til fordel for busser.

Etter flere år med heftig debatt vedtok kommunen å stanse all trikketilbud i 1988. Vedtaket var så kontroversielt at politikerne bak sørget for å strippe eller asfaltere det meste av nettet i dagene som fulgte, for å sikre at trikken var borte for godt.

Linjen mellom sentrum og Lian var imidlertid intakt. Og to år senere klarte en gruppe entusiaster å gjenåpne den.

Forsøk fra kommunens side på å selge 11 ubrukte trikker mislyktes, og konsernet fikk lease dem mot en nominell avgift. Trikkelinjen har vært i drift siden og er nå en integrert del av byens kollektivnett.

Registrer antall passasjerer

Fordi den går gjennom det svært populære boligområdet Byåsen, har trikkelinjen vokst i popularitet de siste årene. Ridership nådde nye rekorder i 2021 til tross for den pågående pandemien.

Utvidelsesplaner

Sporveien har sine fans, og mange skulle ønske at nettet igjen utvidet seg utover det det var i sin storhetstid. Det ble gjennomført en mulighetsstudie i 2010 og konkluderte med at antall brukere ikke ville være tilstrekkelig til å forsvare investeringen.

flott buss

Basert på studien bestemte byen seg for å møte den økende etterspørselen etter offentlig transport ved å omorganisere hele busssystemet og introdusere nye metroer av trikketype.

Samtidig erstattes flåten gradvis av mer miljøvennlige busser, hvor antallet elbusser øker jevnt.

En forpliktelse til nullvekst

Trondheim by ekspanderer stadig og som en del av strategien for å bekjempe global oppvarming har den tatt fatt på en strategi om null biltrafikkvekst.

Dette betyr at uavhengig av befolkningsøkningen forventes biltrafikken å holde seg stabil i absolutte tall (eller til og med avta) frem til 2050.

For å nå dette målet må kommunen gjøre reise til fots, på sykkel og med kollektivtransport mer attraktivt.

Det betyr at en relansering av trikkenettet, selv om det ble avvist i 2010, kan komme på bordet en gang i fremtiden.

Fortell oss hva du synes

Tok du trikkelinjen i Trondheim? Hvis ikke, vil du prøve? Har hjembyen din bybaneinfrastruktur eller en satsing mot økt biltrafikk? Gi oss beskjed i kommentarene