Innbyggere må noen ganger ganske enkelt leve med politiske beslutninger de misliker eller anser som urettferdige. Men hvis deres favorittpartiledere kommuniserer at beslutninger ble tatt riktig, kan følelsen av urettferdighet reduseres, ifølge en studie fra Gøteborgs universitet.

Å akseptere politiske tap er avgjørende for demokratiet. Men det er også vanskelig å være en god taper. En god taper må akseptere at den andre siden har det den vil og at dens regler gjelder.

– Å akseptere et politisk nederlag forutsetter imidlertid at spillet har blitt spilt i henhold til reglene uten å jukse, forklarer statsviter Peter Esaiasson.

Det er forskjell på å tape et valg og å tape når det tas konkrete avgjørelser mellom valgene. Omstridte valg kan føre til konflikter om kontroll over statsmakten, for eksempel når det tapende partiet nekter å godta valgresultatet. Konkrete beslutninger om for eksempel heve drivstoffavgifter, nedleggelse av skoler og utbygging av vindkraft påvirker folk mer direkte. Over tid kan oppfatningen av at beslutninger er urettferdige føre til at innbyggerne mister troen på legitimiteten til det demokratiske systemet.

«Tapere i politikk er lett partiske. Taperen kan føle at beslutningsprosessen var mangelfull. Men hvis den tapende siden regelmessig anklager den andre siden for å vinne urettferdig, vil evnen til regjeringen som står overfor samfunnsutfordringer bli kompromittert,» sier de. . Forskere.

I studien utforsket Peter Esaiasson, sammen med to forskere fra universitetene i Bergen i Norge og Leuven i Belgia, hvordan innbyggere på den tapende siden reagerer på konkrete politiske beslutninger som tas mellom valgene. Det har vært kjent en stund at politiske tapere er tilbøyelige til å finne flere feil i beslutningsprosesser enn de som vinner. Denne teorien ble bekreftet i studiens tre undersøkelseseksperimenter som involverte totalt 4700 voksne borgere i Sverige og Norge.

Det nye med denne studien er at forskerne undersøkte om politikere på den tapende siden kunne bidra til å motivere sine velgere til å bli gode tapere. På valgnatten holder tapende partiledere typisk taler for sine støttespillere med budskapet om at de har tapt i en rettferdig kamp og at de aksepterer utfallet av valget – «velgerne har snakket, og vi har tatt hensyn til». I eksperimenter overførte forskere disse meldingene fra gode tapere til kontroversielle politiske avgjørelser mellom valgene og lot deltakere i eksperimentene reagere under forskjellige sett av forhold.

I alle tre forsøkene ble deltakerne bedt om å svare på et forslag om å innføre et lokalt forbud mot tigging på offentlige steder. Det tredje forsøket la også til et spørsmål om trafikantavgifter for dieselbiler, som ble mye diskutert i Norge på tidspunktet for forsøket.

«Resultater viser at velgere på tapersiden som mottok en god tapermelding fra sine politiske ledere, var mindre tilbøyelige til å kritisere den politiske beslutningsprosessen enn tapere som ikke mottok denne typen meldinger,» forklarer forskerne.

Den opplevde følelsen av urettferdighet blant politiske tapere reduseres dermed dersom partilederne på den tapende siden bare minner sine tilhengere om demokratiets regler og at prosedyren som førte til vedtaket tross alt ikke var skadet.

«Gode meldinger fra tapere bør bekrefte at den tapende siden har rett før partilederen minner dem om spillereglene. Partilederne bør derfor bekrefte at heving av pensjonsalderen er feil offentlig ansatte, stenge nærskolen eller hva som helst, og bare da minn tilhengerne deres om demokratiets forpliktelser, slik de gjør på valgnatten, sier Peter Esaiasson.

Resultatene av studien tyder på at politiske ledere kan bidra til å opprettholde respekt mellom politiske leire i sammenheng med politiske kontroverser mellom valg. Det foreslåtte tiltaket for gode tapermeldinger krever ikke mer av partiledere å handle mellom valgene slik de vanligvis gjør på valgnatten ved å offentlig anerkjenne spillereglene i et demokrati.

Postet i Sammenlignende politiske studierstudien var basert på tre forskningseksperimenter med til sammen 4700 voksne borgere i Sverige og Norge.

I forsøkene ble deltakerne bedt om å forestille seg at politikere i deres kommune diskuterte et lokalt forbud mot tigging på offentlige steder og i et av forsøkene også trafikantavgift for biler diesel. Deltakerne ble spurt om de ønsket at disse forslagene skulle bli godkjent eller forkastet og hvor viktig saken var for dem personlig. De ble bedt om å angi på en skala på fire hva de syntes om avgjørelsen fra «ikke rettferdig i det hele tatt» til «svært rettferdig».

Noen av de fremmøtte ble fortalt at lederen for hovedopposisjonspartiet mente avgjørelsen var feil. Andre deltakere fikk samme beskjed, men med en tilleggsmelding der partiets leder uttrykte sin tillit til rettferdigheten i beslutningsprosessen.