Will Ferrells 2021 Super Bowl-reklame for General Motors Co. gir en dyster visning i dag. Skuespillerens komiske raseri over å bli «ut-EV’d» av Norge traff en sannhet som var en stolthet for Europa: Når det gjelder salg av elbiler, har USA ligget etter, og mangler det regulerings- og investeringsfremstøt som er sett i Kina og Europa. «Ikke hat, imiter», svarte Volkswagen AGs rival Audi.

For å imitere, gjorde amerikanerne det – og nå er det politikerne i EU som er utsatt for Ferrell-lignende diatriber. Biden-administrasjonsskattefradrag på opptil $7500 på elektriske kjøretøy montert i Nord-Amerika blir sett på som en «aggressiv» konkurransetrussel av EU og Sør-Korea, i likhet med andre godbiter som fremmer grønne investeringer i $369 Billion Cut Inflation Act. Batteriprodusenter som svenske NorthVolt AB ser til USA, og har også energikostnadene i tankene etter et år der europeiske naturgasspriser handles åtte ganger høyere enn «i USA.

Dette er ikke en klassisk handelskrig: Vi er langt unna trusselen om toll på europeiske biler fra Trump-tiden, og den ukrainske brannen har brakt NATO-allierte nærmere hverandre. Men vi er også et stykke unna en ny æra av multilateralisme under Biden. Et utbrudd av subsidier designet for å kontrollere Kina og oppmuntre til nye fabrikker i USA er dårlig for handelspartnere som er fanget i midten, selv om det er bra for klimaet. Proteksjonismen som kobler «Kjøp amerikanske» bestemmelser med subsidier som produsenter sier tilsvarer omtrent 30 % kostnadsreduksjon høres ut som en mørk ny æra.

«Risikoen for Europa er den typen avindustrialisering vi ikke har sett på årevis,» sier Antoine Huard, medgründer av den franske kraftverksutvikleren Verso Energy.

Europas respons så langt har vært nølende. Å appellere til Bidens gode natur ga løftet om endringer, men ikke mye mer. Å klage til Verdens handelsorganisasjon føles som en vill tur: Tvisteløsningsmekanismer har blitt hindret og undergravd av USA; de var ikke akkurat flåtefot i utgangspunktet. Det var liten appetitt på trusselen om gjengjeldelsestariffer, som Canada brukte til sin fordel.

Det åpenbare grepet til venstre er, med Audis ord, å imitere fremfor å hate. EU har lansert et 750 milliarder euro (812 milliarder dollar) fond for å helbrede den pandemiske økonomien, og ikke alt er brukt ennå. Den har som mål 43 milliarder euro i offentlige og private investeringer i halvledere. Kan et annet industrielt rot være så ille? EU-kommisjonens industrisjef, Thierry Breton, en figur av fransk intervensjonisme i Brussel, driver kampanje for en «Clean Tech Act» for å støtte industrien.

Det er gode grunner til å være med i kappløpet om subsidier, selv om få forventer en samlet «seier». Etterspørselen ville ikke bli skapt fra bunnen av. Det er allerede investorappetitt og bedriftens etterspørsel etter grønne investeringer som batterier eller fornybare energikilder, spesielt med press for å redusere forsyningskjedens avhengighet av Kina og flytte kritiske komponenter. Bilprodusenten Stellantis NV ønsker å produsere halvparten av energiforsyningen til sine europeiske fabrikker selv, for eksempel. Offentlig støtte vil bidra til å gjøre EU mer konkurransedyktig ved å subsidiere energi eller relevante teknologier.

Men det er også risiko. Det ene er mer å øke handelsspenningene. EUs siste plan for ytterligere å lette restriksjonene på statsstøtte som svar på USA, som rapportert av Bloomberg News, vil føre til mange konflikter om urettferdig konkurranse mellom store land som Tyskland og de med mindre økonomisk ildkraft. Og jo mer EU prøver å skape ekskluderinger for spesifikke produkter eller bransjer, jo mer risikerer det å skade troverdigheten hos andre handelspartnere, mener Bruegel-forsker Niclas Poitiers.

En annen er å kaste bort penger. I dagens sammenheng er etterspørselen etter lokalt produserte råvarer eller komponenter rikelig fordi de er lettere å transportere og uten geopolitisk risiko. Men det er et punkt hvor mangel kan bli til overflod, som man så i chipindustrien tidligere. Selv i den glitrende verdenen til gigafabrikker i Tesla Inc.-stil, som har tiltrukket 300 milliarder dollar i investeringer globalt siden 2019 med Kina i spissen, vil det sannsynligvis bli flopper, som Britishvolts batterifabrikk, som nesten kollapset i fjor.

Så selv om EU skynder seg for å brenne sine egne industrielle mesterdrømmer, må det også være på vakt. Hvis du vrir for mye på statsstøtte- eller antitrustreglene, vil de bryte. Tidligere forsøk på å bygge nye Airbus-lignende selskaper har ikke alltid fungert. Og effektiv pengebruk, ikke bare mer, bør prioriteres, ifølge økonom Xavier Jaravel, som påpeker at Frankrike fortsatt har 40 milliarder euro i utvinningsmidler å sette i gang. Innsatsen er høy, det samme er risikoen. Gnister vil fly.