OSLO, Norge – Faglig og praktisk oppmerksomhet til faget faktasjekking har brutt inn i mainstream. Mange faktasjekkere startet i 2016 med å granske presidentvalget i USA, og International Fact-Checking Network ble grunnlagt et år tidligere.

Med den samtidige fremveksten av tusenvis av forskningsartikler om feilinformasjon, desinformasjon og faktasjekking, stiller mange forskere og faktasjekkere seg selv et spørsmål: hvordan hjelper dette?

For å sparke i gang den niende utgaven av GlobalFact faktasjekkingskonferansen, samlet et panel av forskere, professorer og praktiserende faktasjekkere seg i Oslo onsdag for å diskutere gapet mellom forskning og praksis.

«Akademisk forskning er ikke alltid skrevet på et lettfattelig eller veldig opplysende språk,» sa Lucas Graves, professor i journalistikk og massekommunikasjon ved University of Wisconsin-Madison. «Akademikere fokuserer ikke alltid forskningen sin på den typen praktiske spørsmål som er virkelig, presserende viktige for virkelige organisasjoner på bakken.»

Panelets faktasjekkere uttrykte et ønske om å gjenskape noen av studiene som er utført i USA og Vest-Europa, men ikke resten av verden.

«Ikke anta at resultatene vil være de samme i ulike politiske og kulturelle kontekster», twitret Graves kort tid etter diskusjonen. «Mer forskning på desinformasjon og faktasjekking i offline medier er fortsatt ekstremt viktig i land i sør og nord. Ikke se etter svar bare under lyktestolpen, det vil si sosiale nettverk.

«Å ha slike samtaler – mellom akademikere og folk som gjør jobben – er så verdt,» sa Georgetown-professor Leticia Bode, som studerer feilinformasjon i sosiale medier.

Et annet diskusjonstema, i tillegg til å trekke ut praktisk bruk fra akademiske studier, var hvor mye mer forskning som må gjøres.

«Bortsett fra å ha svært lite informasjon om de varige konsekvensene (av faktasjekking) og virkningene på grupper av mennesker over tid, har vi nesten ingenting om hvor ofte bestemte mennesker møter faktasjekker i naturen,» sa Graves.

Andre paneldeltakere inkluderte Olivia Sohr, direktør for Impact hos Chequeado; Hlalani Gumpo, Impact Manager hos Africa Check; Hlalani Gumpo; og Tijana Cvjetićanin, forskningssjef ved Zašto ne.

Joan Donovan, forskningsdirektør ved Shorenstein Center on Media, Politics and Public Policy, startet dagens begivenheter med en tale om hva fakta egentlig er og hvordan de forholder seg til makt og politikk. Donovan diskuterte viktigheten av symbologi i gruppen i memes på nett, så vel som den høyreekstreme gruppen Proud Boys og komikeren Sam Hyde, kjent for sine internetthoaxer etter masseskyting.

Et panel med foredragsholdere snakket også på tur om teknologi og faktasjekking, og presenterte interessante data om faktorene som driver engasjementsuksess blant publikasjoner som publiserer varianter av samme historie, samt forskningsautomatisert faktasjekking.

På ettermiddagen var det paneler om påvirkning av sosiale medieplattformer på muligheten til å identifisere, verifisere og formidle faktasjekker; en gjennomgang av fremtidige behov for faktasjekking; og et panel som diskuterer faktasjekking som en disiplin fra flere perspektiver, inkludert «kontekster, aktører, praksisverktøy, finansiering og regioner.»

GlobalFact 9 fortsetter torsdag med en åpningssamtale mellom Anne Applebaum, Pulitzer-vinnende journalist og historiker, og Neil Brown, president for Poynter Institute, med innledende kommentarer fra internasjonal direktør for faktasjekking Baybars Örsek.