Den iskalde naturen strekker seg til en formidabel horisont mens den stigende solen maler den skystrøde himmelen i stadig skiftende nyanser av lilla og gull.

Jeg ser den fascinerende oppstigningen fra en fjelltopp i Trysil, Norge, og en helt tom skibakke nedenfor, den korffløyelmønstrede overflaten trekker meg forsiktig inn.

Snø er en selvfølge i Norge; Det er ikke nødvendig å krysse fingrene, og det er denne garantien som gir trygghet når du bestiller en ferie.

Det er et privilegium å sitte her før feriestedet våkner, og jeg er fast bestemt på å nyte utsikten og freden. Øyeblikk som dette er sjeldne; en betryggende påminnelse om at noen ting er solide og permanente, uansett hva livet kaster på oss.

Virgin snow: Tidlig morgen heiskort er tilgjengelig to ganger i uken, så skiløpere kan nyte to timer på ski før heisene åpner for alle andre (filbilde)

For meg er en skiferie – mer enn noen annen – medisin for sinn og kropp – og det finnes ingen bedre tonic enn denne naturen.

Uunngåelig blir jeg rystet av drømmen min av et rykk i armen fra et av mine utålmodige barn. Alle med tenåringer vil bli overrasket over at de står opp så tidlig. Men løftet om mat – spesielt det å frese i en stekepanne – er en stor motivator, og lenger ned i fjellet ligger Marielle, hvor en solid frokost venter.

Men først er det to timer på ski før heisene åpner seg for alle andre. Heiskort tidlig om morgenen er tilgjengelig to ganger i uken og er vel verdt kostnaden. For en fryd å skjære gjennom jomfruelig snø uten annet enn barna mine og fuglekvitter for selskap. Jeg er ikke en som skriker høyt, men jeg har definitivt lyst her.

Rachel sier at feriestedet «føles bortgjemt og robust, men likevel trygt og håndterbart»

Den pittoreske byen Trysil dissekeres av den svingete Trysilva

Løypene er brede og romslige og slynger seg gjennom stille furuskog. Tenk å ha dem alle for deg selv. Snøen falt over natten og den glitrer i grenene på trærne, og gir mer magi til denne knallblå morgenen. Det er gøy – hvis du klarer det – å gli gjennom skogen og finne en vei gjennom. Trådene mine forsvinner stadig for å dukke opp med dristige sprang lenger ned i sporet. Jeg er modig nok til å nappe i kantene, men jeg kjenner fortsatt spenningen og tilfredsstillelsen ved å presse skigrensene mine.

Vi snur halvveis og stopper for en drink i fred og ro. Under oss ligger den pittoreske byen Trysil, dissekert av Trysilvaens svingete elva som skimrer sølv i morgenlyset. Videre stopper vi igjen, denne gangen for å se et lag med norske skolebarn trene slalåm før skolen. «Bedre enn å vente på klokken 07.00 fra Clapham Junction,» spøker en av mine misunnelige gutter.

Her er et tips. I påsken overlapper Storbritannias to ukers ferie med Norges, men først i andre halvdel av pausen. Planlegg turen nøye, så kan du feriere her når nordmenn fortsatt er på jobb og skole.

Rachel bor på Radisson Blu Mountain Resort (over), det største hotellet på Hoyfjellsentersiden av fjellet.

Hotellets spa har innendørs- og utendørsbassenger samt boblebad med utsikt over en skog

Lukten av vedrøyk som strømmer fra Marielles minner om frokost. Guttene sluker ristede boller fylt med deilig sprøstekt bacon og posjerte egg på minutter. Jeg hadde en nydelig kremet skandinavisk yoghurt toppet med frukt og nøtter, etterfulgt av lokalfanget røkelaks på toast. Så sovnet vi ute i morgensolen og nippet til ekstravagant varm sjokolade mens feriestedet ble levende.

Erfarne skiløpere vil finne liten utfordring på Trysil, men for familier og nybegynnere er det en vakker eventyrlekeplass. På en eller annen måte føles det fjernt og solid, men samtidig trygt og håndterbart. Det er nok god skikjøring til å interessere de med mer erfaring i en uke. Ungdom som lærer på skiskole om morgenen kan imponere foreldrene sine om ettermiddagen ved å vise frem nye ferdigheter på hopp og hinderløyper i de mange fornøyelsesparkene rundt feriestedet.

Det kommer en tid da barn begynner å klage over å bli droppet for å gå på ski med kompisene sine i stedet for mamma og pappa. Dette setter naturligvis noen foreldres nerver på prøve, men skikjøringen her er på begge sider av et enormt fjell og er lett å navigere – så det kan være det perfekte stedet å ta et dypt pust og la dem spre vingene. . De vil komme tilbake fulle av historier om tapperhet som vil holde dem gående frem til middag og utover.

Afterskien kretser rundt de to enorme Radisson-hotellene. De er moderne og funksjonelle, men mangler ikke stil og sjarm med en familieatmosfære og sofistikerte resepsjonsområder. Vi bodde på Radisson Blu Mountain Resort, det største hotellet på Hoyfjellssentersiden av fjellet, som har en fantastisk ski-in ski-out beliggenhet omgitt av slake bakker. En gangvei i glass på høyt nivå forbinder hovedrestauranten og spa-bygningen med overnattingsfløyene, hvor rustikke rom i hyttestil er koselige og innbydende.

Over er hotellets høye glassgangvei, som forbinder hovedrestauranten og spabygningen med overnattingsfløyene

Koselig: Rachel sier at favorittstedet hennes på hotellet er Kubben Lobbybar (over)

Vår leilighet med kjøkken, et dobbelt soverom og et separat soverom med to køyesenger var veldig behagelig, men kompakt. Det var nok plass til å henge skiklær uten å rote opp boarealet, og det lille badet hadde det som må være en av de kraftigste dusjene jeg noen gang har møtt.

Spa-området er spektakulært med innendørs og utendørs bassenger pluss boblebad med utsikt over en skog og den korte nedstigningen til en knappheis. Ingen barn tillatt etter 18.00 å gi foreldrene litt fred og ro – som sagt, det var aldri støyende.

Rett under resepsjonen er et stort område for tenåringer med biljardbord og spillrom. Middag i hovedrestauranten tilbyr en utmerket buffé, eller du kan nyte deilige bistroretter i Stabben afterski bar.

Men favorittstedet mitt må være den koselige, trekledde Kubben Lobby Bar, med sin fantastiske fjellutsikt gjennom gigantiske glassvegger og en innglasset modernistisk peis. Det er det ideelle stedet å nippe til vin og føle seg varm og beskyttet mot den iskalde naturen som er så imponerende ved daggry.