Etter hver Premier League-helg samler BBCs fotballekspert Garth Crooks tankene sine og gir deg ukens lag.
Her er ukens valg. Og som alltid diskuterer Garth også de store snakkepunktene ved spill i The Matter Tricksters.
Gugliemo Vicario (Tottenham) For en redning fra Vicario på hodet til Joao Palhinha under de første byttene mot Fulham. Redningen var viktig og tillot Spurs å oppnå sin andre clean sheet i påfølgende kamper. Den italienske keeperen gjorde nok en utmerket redning i andre omgang da Raul Jimenez så skuddet hans parert av keeper med målet på hans nåde. Clean sheets vinner titler, og selv om jeg ikke for ett minutt antyder at Spurs vil vinne ligaen, sitter de for øyeblikket to poeng foran på toppen av tabellen og fortjent det. Vicario brakte endelig rolig stabilitet til Tottenhams straffefelt.
Diogo Dalot (Manchester United): For et angrep fra Manchester United-forsvareren. To-touch-finishen var like skarp som jeg har sett fra en bakspiller. Det var synd for Sheffield United, siden det var den beste prestasjonen jeg har sett fra dem denne sesongen, og jeg syntes de fortjente et poeng. I mellomtiden fortsetter Manchester United å stamme gjennom hele sesongen, og plukker poeng her og der uten å spille den fotballen fansen forventer. Når jeg tenker på det, har de ikke gjort dette på en stund.
Virgil Van Dijk (Liverpool): Var Evertons Ashley Youngs utvisning for en annen forseelse som kunne bokføres virkelig nødvendig? Hvis det var tilfelle, måtte Liverpools Ibrahima Konate gå. Youngs takling var ekte i et forsøk på å gjenvinne ballen. Konates utfordring på Beto var kynisk og grov og var det det gule kortet var ment for, men Liverpool-forsvareren fikk ikke noe for den aktuelle utfordringen. Heldigvis for Liverpool har de Virgil Van Dijk i forsvaret som sakte er på vei tilbake til en eller annen form.
Kieran Trippier (Newcastle): Kieran Trippiers volleypasning for Jacob Murphy å score var rett og slett enestående. Newcastle-kapteinen kan levere ballen like godt som hvem som helst i Premier League. Newcastle er i gang og har demontert Crystal Palace med minimalt oppstyr. Magpies begynner å opptre som et lag som virkelig begynner å tro på seg selv. Hurtigheten som Eddie Howe har forvandlet Newcastle United fra et slitende Premier League-lag til et lag som må tas på alvor, er ganske forbløffende. Jeg håper for Newcastles skyld at Gareth Southgate ikke mister jobben med det første – Howe er Englands eneste seriøse kandidat til å erstatte ham.
James Maddison (Tottenham): Denne spilleren ble laget for denne klubben. Siden Christian Eriksen har ikke Spurs hatt noen ekte fotballtekniker på midtbanen. Han scoret sitt første hjemmemål for klubben mot Fulham, men han er en spiller som burde scoret mye mer regelmessig. Han har imidlertid evnen til å åpne opp motstanderen nesten etter eget ønske og skape åpninger for andre å sette ballen i nettmaskene. Han er en herlig fotballspiller og Spurs spiller god fotball igjen.
Declan Rice (Arsenal): Dommer Chris Kavanaghs beslutning om å tildele Chelsea en straffe for William Salibas forsøk på å heade var verre enn fryktelig. Hva dommeren egentlig forventet at forsvareren skulle gjøre med armene i denne situasjonen kan jeg ikke begynne å forestille meg. Det var ingen overraskelse at Mikel Arteta så helt forvirret ut. De anonyme byråkratene som laget denne regelen og satte dommerne i en umulig posisjon har noe å svare for. Heldigvis for Arsenal var Declan Rice til stede for å score det som var et strålende tatt mål og ga inspirasjonen Gunners trengte for å komme tilbake. Nei takk til de som endret reglene.
Douglas Luiz (Aston Villa): Straffen var aldri i tvil når Douglas Luiz gikk opp for å ta den. Villa-fansen kjenner mine tanker om brasilianeren altfor godt. Han har samme innflytelse på laget sitt som Dennis Mortimer gjorde under klubbens gylne æra på begynnelsen av 80-tallet. Det var nok en glitrende prestasjon fra Aston Villa som fullstendig demonterte West Ham. Villa befinner seg nå like utenfor topp fire. Jeg er ikke sikker på at de er gode nok for Champions League, men jeg sa det om Newcastle og se hva de gjør.
Jérémie Doku (Manchester City): For en utilstrekkelighet. Hva tenkte manager Roberto De Zerbi? Beslutningen om å be James Milner om å markere 22 år gamle Jeremy Doku, nylig signert av Manchester City, en anerkjent fartshandler, betyr enten at han aldri har sett Doku spille eller er lykkelig uvitende om at Milner vil være 38 på dagen for sin neste bursdag . La oss være klare, Milner hadde en utmerket karriere med Newcastle, Aston Villa, Liverpool og Manchester City, men å be ham passe på Doku uten å gi backup var som å be ham holde tritt med Usain Bolt. Dette var tydeligvis ikke en god idé, og det kostet Brighton dyrt.
Mohamed Salah (Liverpool): Dommer Craig Pawsons unnlatelse av å vise litt diskresjon under Merseyside-derbyet gjorde ham utsatt når han ikke klarte å vise konsistens. Heller ikke hjalp Luiz Diaz, som snudde seg minst fem ganger for å få dramatisk effekt etter at Young felte ham. I mellomtiden har Mo Salah vendt tilbake til sitt strålende, uselviske og støttende beste og slettet den typen krumspring som nå plager Luiz Diaz. Det er på tide for Salah å snakke med Diaz.
Erling Haaland (Manchester City): Hvis det å score mål betyr så mye for Erling Haaland som det tydelig viste da han tok Manchester City 2-0 til Brighton, så tror jeg deres siste vanskelige periode kan være over. Den norske spissen ser ut til å ha gjenoppdaget sin appetitt på mål med et glimt av den typen hensynsløshet som gjorde ham til en av de mest fryktede spissene i verden. City møter BSC Young Boys i Champions League midtuke, og dette er en sjanse for dem til å øke måloppgjøret. Jeg er overbevist om at Haaland trenger en konstant strøm av mål og uten dem er han som en fisk opp av vannet.
Bryan Mbeumo (Brentford): For en streik fra Kamerun-landskampen. Brentford måtte vente på sin første hjemmeseier for sesongen, men når den kom var det verdt det. Tre suverent scorede mål og et rent bord er stort sett det beste i Premier League. Stjerneutøveren for meg var Bryan Mbeumo. Som jeg synes i fravær av Ivan Toney, har vært stille og rolig. Spørsmålet nå er hva gjør Brentford med Toney? Hvis ryktene stemmer og Arsenal ønsker å kjøpe ham, ville han kostet betydelig mindre enn når han begynner å score mål igjen. Arsenal trenger en leiemorder fra start hvis de mener alvor med å ta tittelen fra City og for øyeblikket ikke har en.
Problemsvindlere
Ideen om at Nelson Mandela skulle møte Sir Bobby Charlton og dele historiene deres ville gjøre enhver moderne podcast til en lytteskatt. Vennskapet deres var godt kjent, og jeg er ikke i tvil om at den tidligere sørafrikanske presidenten, som var en fotballentusiast, ville vært like interessert i Sir Bobbys favorittfotballøyeblikk som resten av oss.
Jeg hadde privilegiet å jobbe med Manchester United-ikonet under VM-finalen i 1982 i Spania som BBC-paneldeltaker. På den tiden spilte jeg for Spurs, tok mine første skritt som nybegynner som TV-ekspert, og fant meg selv med kommentarer sammen med den mye mer erfarne engelske legenden.
Vårt første store oppdrag var å forhåndsvise kampen mellom Italia og Brasil før vi dro til Estadio Sarria, hjemmet til Espanyol, for å se kampen.
En uavgjort for søramerikanerne, sterkt favoriserte, ville tillate dem å kvalifisere seg til semifinalen i konkurransen. Jeg satt i forbløffet stillhet mens jeg så italienerne feire en historisk seier og snudde meg for å spørre Sir Bobby hva han syntes om kampen, men så tårene strømme nedover ansiktet hans. Han la merke til bekymringen min og sa: «Det var den beste fotballkampen jeg noen gang har sett.» Jeg ble sjokkert over responsen. Hvordan kan en tidligere spiller som har gjort alt fortsatt være så påvirket av en kamp?
Etter kampen gikk vi i Barcelonas gater tilbake til hotellet vårt sammen med Sir Bobby og gratulerte alle italienerne som hadde gjenkjent ham og kom med brasilianerne i deres desperasjonstime. Sir Bobby var ikke bare en stor spiller, han var en stor mann. Jeg er ikke overrasket over at han kom godt overens med Nelson Mandela.
BBC Sport-appen: last den ned for å følge alle de siste nyhetene fra Premier League-laget ditt
«Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker.»
