NYHETSANALYSE: Norge burde unngått støyende protester fra sinte bønder som de man har sett over hele Europa i vår, siden et av landets mest pro-bondepartier deler regjeringsmakt. Forfalsket politikk og endeløse krav fra bønder som allerede velter seg i subsidier, førte imidlertid til enda mer rotete protester i Oslo torsdag, selv før de årlige finansieringsforhandlinger startet.

Det bygde Senterpartiet i Norge de ble dermed målet for bøndenes frustrasjon, i stedet for å spille sin mer vanlige og komfortable rolle som å tilby sympati og støtte. Partiet og dets kjernebestanddeler ønsker å øke matproduksjonen i Norge og begrense importen, og kan nå til og med understreke hvordan kriger og andre kriser i utlandet forsterker behovet for selvforsyning og beredskap. Forbrukere som er vant til høye matvarepriser i Norge har også en tendens til å favorisere lokalprodusert mat, mens Norges «distriktspolitikk» lenge har gitt spesiell beskyttelse til ytterområdene for å holde dem befolket. Landbruket kan generere arbeidsplasser og være en viktig lokal inntektskilde, samtidig som kulturlandskapet bevares.

Bønder ønsker derimot trygge inntekter og trenger derfor økonomisk bistand fra staten, da tradisjonelle norske småbruk ikke gir mange stordriftsfordeler. Mange bønder har tilleggsjobber i tillegg til arbeidet på familiegården, men ønsker likevel å få høyest mulig priser på melk, egg, kjøtt, fjærfe, frukt og grønnsaker i et land med lange vintre og mørke og med mindre enn 4 prosent dyrkbar jord. .

Bønder, som alle opererer som individuelle gründere, krever derfor at inntekten deres økes til nivået til en gjennomsnittsinntekt, for tiden rett over 600 000 NOK (60 000 USD). Dette krever en plan for å redusere gapet mellom for eksempel en bonde og minst én lærer eller sykepleier.

Og det var der trøbbelet startet, da de to mindretallsregjeringspartiene Senter og Arbeiderparti plutselig inngikk en avtale ikke med sin mest sannsynlige partner SV (Venstresosialistisk Parti), men med konservative og liberale. De ble, til stor overraskelse for bøndenes lobbyorganisasjoner, enige om det de i utgangspunktet kalte «et betydelig grunnlag for planlagte økninger» i bøndenes lønn. Han satte det årlige gjennomsnittet av bøndenes arbeid til 1845 timer (35 timer per uke), noe som utløste umiddelbare protester fra bønder som ikke ønsket mer enn 1700.

Beregningsmetoden er komplisert, så kom et kompromissforslag i siste liten fra senteret som satte tallet til 1750 timer. Så ble Høyre sinte fordi reglene plutselig endret seg midt i kampen, og de gikk fra avtalen. SV, Kristelig Folkeparti, Rødt og Grønt ble raskt enige om å støtte senteret, men det var ikke flertall i Stortinget for alle andre faktorer som var nødvendige for en ny bondelønnsformel.

Dette utløste et kor av kubjeller, rop og andre former for protester fra hundrevis av bøndene som demonstrerte like utenfor parlamentet. Med høye sang av «ærlig stor (ærlige tall),» uttrykte de sin misnøye, mens politiet forble klare til å opprettholde orden. For bøndene var innsatsen høy, ikke minst fordi en ny formel kan føre til mindre økonomisk støtte fra norske skattebetalere, som allerede betaler noen av de høyeste dagligvareprisene i verden. En ny formel for beregning av bøndenes inntekt vil også påvirke de årlige budsjettforhandlinger i årene som kommer.

Bjørn Gimming, leder i den store nasjonale bondeorganisasjonen Norges Bondelag, var lettet over at det høyere timetallet ble forkastet, men skuffet over at det lavere timetallet også ble forkastet. Kompromisset er «et steg i riktig retning», men ikke en løsning, sa han til NRK som fulgte landbruksdramaet tett på radio og fjernsyn torsdag morgen. På et tidspunkt rapporterte kommentatorer om «totalt kaos» i parlamentet, midt i all støyen og bråket utenfor. I et av disse «Bare i Norge»-øyeblikkene spankulerte kongens vakter og brassband langs bulevarden som forbinder Stortinget og Slottet, Karl Johans dørat politiet allerede hadde stengt for kjøretøytrafikk etter at traktorene hadde parkert.

Gimming sa til NRK at han nå mener «viktige saker har blitt redusert til politisk rollespill», med bønder som er fanget midt i økonomiske formler og regler som de fleste ikke helt forstår. Lederen for gruppen unge bønder, Norges Bygdeungdomslag, var rasende over den politiske manøvreringen i parlamentet, og kalte det en «skandale» som kan påvirke fremtiden til tusenvis av medlemmer av neste generasjon bønder som kanskje ikke vil overta familiegården. Senterpartiets landbruksminister Geir Pollestad hadde mye å forklare.

Faktiske bevilgninger og tariffbeskyttelse skal forhandles senere i vår, på et tidspunkt da bondesamvirke og såkalte «markedsregulatorer» allerede er i trøbbel for nylig feilberegnet egg- og melkeproduksjon. Dagligvarebutikker over hele landet, men spesielt i byer som Oslo, befinner seg ofte med hyller tomme for egg, og mangelen kan fortsette ut mai. De følger alvorlig smørmangel for flere år siden, som spredte seg over hele landet og etter hvert lempet på Norges strenge importrestriksjoner, som varte i månedsvis.

Kritikere sier Pollestad og hans parti har funnet seg skuffet over sin egen politikk, og at situasjonen kan bli verre gitt forslag om ytterligere å begrense importen av for eksempel poteter, hvis priser fortsetter å stige. Noen økonomer anerkjenner behovet for selvforsyning, men argumenterer for at det faktisk ikke er et stort problem: Forkjempere for landbruk i Norge foretrekker ofte å ignorere all fisk og sjømat som produseres av Norge og som vil gi tilstrekkelig mat i tilfelle en krise. . Avis Postmeldinger publiserte nylig i en lederartikkel at annen næringsrik mat som grøt og rugbrød kan være svært nyttig i en krise, mens adjunkt Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI skrev at Norge faktisk har høy selvforsyningsgrad og «mer enn tilstrekkelige ressurser til å gi befolkningen kalorier og proteiner.

Bøndene har sikret store gevinster i finansiering og subsidier de siste årene, mens matvareprisene økte tosifret i fjor. Forskere og økonomer har kritisert Norges strenge landbrukspolitikk og kalt den utdatert og «utakt med dagens utfordringer». Bønder er fortsatt bekymret og krevende.

«Vi ønsker ikke å bli en mobb som knuser vinduer og ødelegger byer, men tro meg, vi kunne klare det,» Tor Jacob Solberg, melkebonde og leder av en annen bondeorganisasjon, Småbrukarlagetfortalte avisen Klasseleir forrige måned, da franske bønder demonstrerte over hele Frankrike. Solberg var blant de mest høylytte og synlig sinte under en TV-debatt om landbruksspørsmål denne uken på NRK.

«Regjeringen (partiene) aksjonerte på et program for å rette opp tallene og grunnlaget for bøndenes inntekt, men vi har dem fortsatt ikke,» klaget han. Han kjøpte gård i 2004 og eier nå 57 melkekyr og dyrker korn på 12 andre gårder. Men han tjener mer penger på å leie ut en låve som garasje for bobiler.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund