Friksjonsfrie grenser: leksjoner fra Norge

VIDEO: Hvordan teknologi hjelper Norge med å politie sine grenser

Hvis du vil vite hvordan du administrerer en effektiv, høyteknologisk, tilnærmet friksjonsfri grense, kom til Norge. Det er i hvert fall det norske skikker vil få deg til å tro.

Men dette landet har også råd til Storbritannia for å sikre at grensen fungerer jevnt etter Brexit: det handler om samarbeid, ikke bare teknologi.

Norge, som ikke er medlem av EU, deler en 1600 kilometer lang grense med Sverige, den lengste landgrensen i EU. Nordmenn er en del av det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, noe som betyr at de nyter tollfri handel, men de må fortsatt gjennomføre tollkontroll ved grensene.

– Jeg tror ikke det er en grense i verden som er så flytende, sier Kristen Hoiberget, tollsjef ved Svinesund, en av et titalls grenseoverganger som fraktselskaper har lov til å bruke. Ifølge ham er gjennomsnittlig ventetid åtte minutter.

Det er gjort store investeringer i teknologi for å lette driften. Disse inkluderer datasystemer for å deklarere varer til tollen før de forlater lageret, og et sofistikert kommunikasjonsnettverk – Nordnet – som lar 1.300 tollere koordinere kontrollen av en grense så lenge.

Deretter røntger fire gigantiske skannere lastebilene som er valgt for inspeksjon, på jakt etter smuglergods. På et lager i Svinesund får jeg vist resultatene: kasser fulle av polsk øl og vodka, hovedsakelig bestemt til Norge, hvor alkoholavgiftene er ekstremt høye. Det er også en pose med poteter – mat og landbruksprodukter er underlagt streng kontroll ved grensen.

Alkohol blir ofte beslaglagt ved norskegrensen

Alkohol blir ofte beslaglagt ved norskegrensen

I kontrollrommet ser betjenter på skjermer som viser biler som nærmer seg dusinvis av ubevoktede grenseoverganger, inkludert en stille landevei mellom Sverige og Norge som jeg hadde kjørt dagen før, uten å merke at jeg ble overvåket.

De bruker et Automatic Number Plate Recognition (ANPR) system som utløser varsler dersom en bil er uforsikret eller registrert i en database av en annen grunn. For øyeblikket brukes ANPR til å oppdage mistenkelige kjøretøy i stedet for for tollkontroller.

Agenter overvåker biler ved ubemannet grenseovergang

Agenter overvåker biler ved ubemannet grenseovergang

På sikt er det planlagt å integrere dette systemet i fortollingsprosessen slik at lastebiler som frakter varer som allerede er deklarert på nett kan passere uten å stoppe. Kristen Hoiberget anslår at innen fem år kan det hende at 70 prosent av lastebilsjåførene som passerer her ikke trenger å snakke med noen for å krysse grensen.

Foreløpig er det fortsatt mye papirarbeid som skal behandles, først hos tollerne og deretter på tollkontoret. Ved 15-tiden dannet det seg en mengde sjåfører. De tar en billett og venter med å sende inn dokumentene sine. En svensk lastebilsjåfør beklager til meg at det kan ta en og en halv time, og han er ikke imponert over nivået på kundeservicen.

Men med årene er det ikke bare teknologi som har gjort denne grensen mer flytende, men også samarbeid. Sverige og Norge har en grenseavtale som går tilbake i god tid før opprettelsen av det indre marked.

Venter på å bli behandlet av tollerne

Venter på å bli behandlet av tollere

Dette betyr at lastebiler kun må stoppe ved ett tollkontrollpunkt og hvert lands politistyrker har lov til å operere inntil 10 mil inn på det andres territorium. Et eksempel på dette samarbeidet var en større svindeletterforskning, hvor man forsøkte å importere kinesisk hvitløk til Sverige ved først å introdusere den til Norge og merke den norsk, og dermed unngå tollavgifter fra EU som vanligvis gjelder.

Vi samlet to tollere med flere tiår med erfaring ved grensen for å diskutere hvilke lærdommer Storbritannia kan lære av denne erfaringen. Anita Graff, fra Norge, og Vidar Gundersen, fra Sverige, jobber nå for et kommersielt tollbyrå, men har tidligere samarbeidet om et pilotprosjekt for å bruke teknologi for å få fart på grensen.

«Det er mulig å implementere løsninger som lar folk krysse grenser uten å stoppe, teknologien finnes allerede,» forklarer Anita. Ifølge henne kan Storbritannia få på plass et slikt system innen 18 måneder.

Vidar mener Storbritannia har en fordel fordi det starter fra et rent ark. Men han mener at samarbeid mellom land og bedrifter er essensielt: «Vi må jobbe sammen om dette temaet og alle må se på dette som en felles utfordring som gjenstår å løse. »

Men tilbake ved Svinesund tollsted mener Kristen Hoiberget vi ikke skal undervurdere denne utfordringen.

Toller Kristen Hoiberget

Toller Kristen Hoiberget

Den håndterer 1300 lastebiler per dag, mens mer enn ti ganger så mange passerer gjennom havnen i Dover og godsterminalen Eurotunnel.

Han råder Storbritannia til å få en anstendig handelsavtale med EU: «Hvis du ikke får en avtale, er det et stort problem – alt må stoppes og du må erklære alt. Hvis du ikke har samarbeid, må du stoppe på begge sider av grensen og det er mye papirarbeid. Så jeg ønsker deg lykke til! »

Enten det er skiltgjenkjenning eller en smarttelefon-app for sjåfører som varsler tollvesenet om at alt er klarert på en lastebil, er ikke teknologien som trengs for å holde en grense i orden, egentlig ikke en eksakt vitenskap. Den virkelige utfordringen er å bringe sammen politikere, tollere og bedrifter fra forskjellige land for å muliggjøre en vellykket lansering av denne teknologien.

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *