De får skryt for sine omega-3-fettsyrer og mikronæringsstoffer, men Norges laks er ikke i seg selv sunnere på oppdrettsanleggene de er oppdrettet.

Nærmere 63 millioner laks – rekord – døde for tidlig i fjor i de store undervannsmerdene som preger fjordene i Norge, verdens største produsent av atlantisk laks.

Dette representerer en dødelighet på 16,7 prosent, også et rekordnivå og et tall som har økt gradvis gjennom årene, og utgjør et økonomisk og etisk problem for produsentene.

Laks bukker under for sykdommer i bukspyttkjertelen, gjellene eller hjertet, eller fra skader påført mens den fjerner lakselusparasitter.

– Dyredød er sløsing med liv og ressurser, sier Edgar Brun, direktør for akvatiske dyrehelse og velferd ved Veterinærinstituttet, til AFP.

«Vi har også et moralsk og etisk ansvar for å garantere dem best mulige forhold.»

Norsk lakseeksport passerte 11 milliarder dollar i fjor, med 1,2 millioner solgte tonn som tilsvarer 16 millioner måltider om dagen.

De 63 millioner laksene som døde for tidlig representerer nesten 2 milliarder dollar i tapte inntekter for næringen.

Ikke så appetittvekkende

Laks som dør for tidlig blir vanligvis bearbeidet til dyrefôr eller biodrivstoff.

Men ifølge norske medier havner visse fisker med svært dårlig helse ved slaktetidspunktet, eller til og med allerede døde, noen ganger på tallerkener, noen ganger til og med sendt med en etikett merket «superior».

– Jeg ser fisk på salg som jeg ikke ville spist selv, sa Laila Sele Navikauskas, tidligere kvalitetskontrollsjef ved et lakseslakteri, til allmennkringkasteren NRK i november.

Å spise denne laksen utgjør ingen fare for menneskers helse, sier eksperter.

– Patogenene som forårsaker disse sykdommene hos laks kan ikke overføres til mennesker, forklarte Brun.

Men avsløringene skader det dyrebare bildet av laks.

– Kjøper du kjøtt i butikk forventer du at det kommer fra et dyr som er slaktet i henhold til forskriftene og ikke fra et dyr som døde utenfor stallen, forklarer fiskehelsespesialist Trygve Poppe.

«Ellers føler du deg som forbruker lurt.»

Mattilsynet sa at de fant unormalt ved halvparten av oppdrettsanleggene som ble inspisert i fjor, blant annet at skadet eller deformert fisk ble eksportert i strid med norske regler.

For å opprettholde sitt sterke omdømme er det kun tillatt å eksportere laks av vanlig eller overlegen kvalitet.

Fisk av lavere kvalitet, som utgjør en økende andel av bestandene, opptil en tredjedel sist vinter, kan først selges til utlandet etter å ha blitt foredlet, til for eksempel fileter.

Spørsmål om tillit

Robert Eriksson, president i Norges Sjømatlag, som representerer små produsenter, som generelt anses som minst skyld, sa at uregelmessighetene som ble rapportert hos enkelte bønder var «fullstendig uakseptable».

«Vi lever på tillit,» sa han.

Å kutte hjørner betyr «du blir straffet av markedet og den økonomiske effekten er mye større enn de få ekstra kiloene du solgte.»