Hvert år får mellom 1200 og 1500 pasienter hjertestans på norske sykehus. Rask og fornuftig behandling er helt avgjørende for å hjelpe disse pasientene å overleve.

Selv om en pasient får hjertestans innenfor sykehusets fire vegger, er prognosen dårlig. Bare én av fire overlever.

En ny studie tyder imidlertid på at lett tilgjengelig informasjon fra pasientens EKG kan endre utfallet.

Samme behandling for alle

Når et hjerte stopper, må legene skynde seg og redningsinnsatsen kan ta lang tid.

Men leger har sjelden en god ide om hva utfallet vil bli.

«Nå får alle samme behandling. Gitt det store spekteret av ulike typer hjertestans og pasienter, mener vi at dette ikke er den mest logiske tilnærmingen, sier Anders Norvik, overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Tyskland, Norge, og ph.d.-kandidat ved Norges Universitet. for naturvitenskap og teknologi (NTNU).

Norvik forsøkte sammen med forskere fra Trondheim, Stavanger, USA og Spania å finne en løsning på dette problemet.

I den nye studien analyserte teamet EKG-data fra 298 pasienter med hjertestans. Opplysningene kommer fra hjertestartere ved St. Olavs Hospital i Trondheim og to amerikanske sykehus.

– Vi valgte EKG som metode fordi alle hjertestanspasienter skal kobles til en EKG-monitor med elektroder. Enten er EKG-monitoren innebygd i hjertestarteren som ambulansen eller akuttteamet har med seg, eller så er den en del av et eget overvåkingssystem på sykehuset. Med andre ord er EKG alltid tilgjengelig og derfor en universell informasjonskilde, sier Eirik Skogvoll, NTNU-professor og overlege i pediatrisk anestesi ved St. Olavs Hospital.

Forskerne analyserte først dataene ved å se på hver pasients fremgang og finne ut om personens puls kom tilbake spontant etter behandling. Deretter så forskerne på EKG-et som ble registrert rett før personens hjertefrekvens endret seg.

«Det viser seg at det er høyere puls like før pasientens puls kommer tilbake enn hvis pasientens puls ikke kommer tilbake. Dette gir oss mulighet for kontinuerlig prognostisk vurdering – en slags værmelding for godt eller dårlig vær, sa Skogvoll.

Forskerne brukte også annen informasjon fra EKG, bredden på EKG-signalet. Når signalbredden er smal eller avsmalnende, er det et godt tegn. Men hvis bredden er bred eller spredt, er det ikke så bra.

En skreddersydd behandling målet

Håpet er at den nye metoden kan gi mulighet for mer passende behandlinger i fremtiden.

«Det kan bety at vi fortsetter den gode behandlingen som gis, dersom resultatet på EKG peker i riktig retning. Det kan også bety at vi må revurdere en del av behandlingsstrategien dersom resultatet peker i feil retning. sa Skogvoll, som ledet studien.

«Det kan være en måte å individualisere behandling for hjertestans,» sa han.

Den internasjonale forskningsgruppen er den første som kvantifiserer denne sammenhengen.

Likevel mener leger ved St. Olav at det må forskes mer for å få bedre svar. De ønsker at resultatene skal verifiseres med andre uavhengige studier.

– Vi håper dette kan bidra til å redde flere liv, sa Norvik.

Selv om hjertestans oppstår på et sykehus, er det bare 25 % sjanse for å overleve, sa legene.

Hvis du skulle være vitne til hjertestans, har Norvik og kollegene noen gode råd.

«Så er det to ting som er veldig viktige. Først ringer du etter hjelp, deretter begynner du HLR, med 30 hjertekompresjoner etterfulgt av to pust. Slik fortsetter du til det kommer hjelp eller noen kommer etter en hjertestarter, sa Norvik.

For for at noen skal overleve hjertestans, må noen se det – og gjøre noe med det.

Henvisning: . Norvik, JT Kvaløy, GW. Skjeflo, D. Bergum, T. Nordseth, JP Loennechen, E. Unneland, DG Buckler, A. Bhardwaj, T. Eftestøl, E. Aramendi, BS. Abella, E. Skogvoll. Hjertefrekvens og QRS-varighet som biomarkører forutsier det umiddelbare utfallet av pulsløs elektrisk aktivitet. Resuscitation, vol. 185, 2023.