WASHINGTON — Norge vurderer å la viktige ammunisjonslagre falle under de nødvendige nivåene, og aksepterer større kortsiktig sårbarhet som prisen den nordeuropeiske nasjonen er villig til å betale for å holde strømmen av våpen mot nord.

Flyttingen vil falle sammen med et langsiktig press for å heve grunnlinjen som kreves for ammunisjonslagre til nye høyere nivåer nedover veien. Norge er med andre ord klar til å ta kortsiktige risikoer for å holde Russland innelåst Ukrainamens de søker å øke lagrene i fremtiden når ammunisjonsproduksjon er lettere tilgjengelig.

Ideen var fortsatt konseptuell og ville kreve godkjenning fra det norske parlamentet. Men den norske forsvarsminister Bjørn Arild Gram, som snakket med en liten gruppe journalister mens han var i Washington denne uken, sa at å finne den rette balansen mellom nåværende og fremtidig planlegging ville være et stort mål i løpet av de neste månedene.

«Vi ser mer for å øke varelageret fra tidligere nivåer. Men vi undersøker om du kan få enda mer ut av våre kortsiktige handlinger for å støtte Ukraina. Og så for å fylle den, sa han. — Det er klart vi ønsker å samle inn enda mer, men kanskje på kort sikt donerer vi.

«Det kommer til å handle mer og mer om å samarbeide med industrien og kjøpe nytt utstyr,» la Gram til.

I SLEKT: Norwegian Air Chief: Russland er ikke 10 fot høy, men ikke ignorer det

Det er økende bekymring på begge sider av Atlanteren om ammunisjonslagre og hvor raskt industrien kan erstatte våpen donert til Ukraina. I juli, forsvarsministeren i Nederland beskriver situasjonen ettersom alle «står i kø ved ammunisjonsfabrikker» og etterlyste mer koordinering mellom industrien. Pentagon planlegger å arrangere et møte europeiske våpenledere for å finne den beste måten å koordinere denne innsatsen på, selv når amerikanske selskaper sliter med å møte etterspørselen etter noen av mest synlige våpen brukt av Kiev.

For Norge var størstedelen av det som ble sendt til Ukraina utstyr som ble faset ut av aktiv bruk av det norske militæret, sa Gram. I følge et norsk faktaark har følgende utstyr blitt sendt eller blir sendt til Ukraina:

• 4000 M72 antitankvåpen
• 1 500 skuddsikre vester, 5 000 hjelmer, 15 000 feltrasjoner, 1 000 beskyttelsesmasker med filtre, 2 000 soveposer, 10 000 liggeunderlag, nattsynsutstyr og klær
• Omtrent 100 Mistral luftvernmissiler og en rekke utskytere
• 22 M109 haubitser, inkludert tilhørende utstyr, reservedeler og ammunisjon
• MLRS langtrekkende rakettartillerisystem, levert av et norsk-britisk partnerskap
• 14 Iveco LAV III pansrede kjøretøy
• Ca 160 Hellfire-missiler med støtteutstyr

I tillegg til MLRS har Kongeriket samarbeidet med Storbritannia om tre initiativ: opplæring av ukrainske styrker i Storbritannia, fellesfinansiering av anskaffelsen av det norske Black Hornet mikrodronesystemet (Norge bidrar med 90 millioner kroner , eller 8,5 millioner dollar, til denne innsatsen), og bidra med 400 millioner kroner (38,4 millioner dollar) til et britisk ledet fond for kjøp og transport av våpen til Ukraina.

På spørsmål om hva som kan skje videre, nektet Gram å gå inn på detaljer.

«Utover det vil jeg ikke spekulere for mye på hva fremtidige donasjoner kan være,» sa han. «Det vil være en blanding av hva vi tar fra våre egne aksjer, hva vi kjøper fra industrien, hva vi finansierer fra andre land som forsyner Ukraina. Så det vil være en kombinasjon av det.