I Mongolia ser rent vann ut til å være en viktig sektor som krever modernisering. I løpet av det siste tiåret, kombinert med klimaendringer og massive gruveaktiviteter, har Mongolias kroniske vannstress grepet inn i levebrødet til mongolene. 2019 markerte en rekordnedgang i små elver, dammer og kilder i Mongolia.
En løsning den mongolske regjeringen kan forfølge er å akselerere bilaterale forbindelser med skandinaviske land som Finland og Norge, ledere i den globale drikkevannssektoren.
I 2020 vurderte Asian Development Banks Asian Water Development Outlook (AWDO)-program vannsikkerhet i Mongolia og fremhevet truende utfordringer i landets vannsektor.
DEN «Oversikt over Mongolias vannressurssystem og forvaltningVurderingen forutså ytterligere støtte og samarbeid fra internasjonale og nasjonale aktører, inkludert den mongolske regjeringen og dens vannforvaltningsbyråer. Anbefalte forbedringer omfatter vannstyring, systemadministrasjon og modernisering av verktøy og teknologier som kan og vil produsere rent vann i fremtiden. Videre påpekte vurderingen at Mongolias elvebassengorganisasjoner er relativt unge, derfor er investeringer og innovasjon lett tilgjengelig.
En nøkkelfaktor som imidlertid må anerkjennes er at vannsikkerheten i Mongolia er forskjellig fra region til region. For eksempel er Mongolias hovedstad, Ulaanbaatar, hjemsted for to tredjedeler av landets befolkning, og folk fortsetter å migrere fra avsidesliggende områder til hovedstaden. Med befolkningsveksten kommer press på flere tiår gamle vann- og avfallshåndteringssystemer, som oversvømmes av økende etterspørsel. I avsidesliggende provinser, derimot, er fraværet av moderne avfallshåndteringssystemer kombinert med mangel på drikkevann en av årsakene til migrasjon til store byer.
Som med enhver større moderniseringsinnsats, er finansiell kapasitet, investeringer, kunnskap og teknologier avgjørende for moderniseringen av vannsektoren i Mongolia. Den gode nyheten for Mongolia er at Ulaanbaatars utenrikspolitikk støtter utviklingsinitiativer og kan utnytte bilaterale relasjoner med land som Finland og Norge for å investere i rent vannprosjekter.
I følge Environmental Performance Index (EPI) overgår Finlands og Norges høye standarder for sanitær- og drikkevannsteknologi alle andre land i verden. PPE rangerer konsekvent Finland og Norge først for sanitær og drikkevann globalt, etterfulgt av Island, Nederland og Sveits.
Det er viktig for Ulaanbaatar å kanalisere utenlandsk ekspertise for å løse Mongolias drikkevannsproblemer. Ulaanbaatar har allerede diplomatiske forbindelser med Finland og Norge, noe som gir en klar vei for å starte drikkevann prosjekter. På den annen side kan drikkevannsinitiativer også tjene som en viktig bilateral mekanisme for å styrke og styrke bånd som har stått stille over lengre tid.
Utenrikspolitikken til den tredje naboen til Ulaanbaatar er hovedsakelig proaktiv i Asia-Stillehavsregionen. Dette er forståelig gitt de geografiske begrensningene i landet. Ikke desto mindre, når det gjelder å søke investeringer i kritiske sektorer som drikkevann, kan Ulaanbaatar være, og bør kanskje være, mer selektiv og utviklingsvennlig i stedet for kun å være avhengig av dens aktiviteter. Løsningen av presserende problemer og diskusjonen om forbedring av kritiske sektorer må komme fra den mongolske regjeringen.
Fra et utenrikspolitisk perspektiv byr Ulaanbaatars tredje nabopolitikk på fleksibilitet som Mongolia kan bruke. I praksis betyr dette at statlige etater hele tiden søker bilateralt og multilateralt samarbeid i utviklingsprosjekter.
Fra et makroperspektiv kan nye initiativer ikke bare møte kritiske behov, men også bidra til å diversifisere Mongolias gruveavhengige økonomi. Enda viktigere er at moderniseringen av rentvannssektoren er nært knyttet til menneskers og folkehelsen. Med mindre vannsikkerhetsproblemer tas opp fra grunnen av, vil de til slutt bli et stort folkehelseproblem.
Å ta i bruk kunnskap, erfaring og teknologi fra skandinaviske land kan forbedre Mongolias nåværende rentvannssystem. Finland og Norge er også forbilledlige land når det gjelder vern av det maritime og skogmiljøet.
I 2022 ble den 14. felleskommisjonen for økonomisk, vitenskapelig og teknologisk samarbeid mellom Finland og Mongolia holdt i Ulaanbaatar. Felleskommisjonen diskutert revitalisering av økonomisk samarbeid mellom de to landene og nevnte miljø, skogbruk og fornybar energi.
Blant Mongolias tredje naboer investerer USA for tiden i et enestående drikkevannsprosjekt i Mongolia. Med signatur av Vannpakten i Mongolia i 2018 hadde USA og den mongolske regjeringen som mål å investere totalt 350 millioner dollar; så langt er det bevilget 280 millioner dollar til prosjektet.
Den mongolske regjeringen – og nasjonale organisasjoner som støtter og tar til orde for rent vann – må fokusere på å allokere midler og investeringer til viktige områder som å finne løsninger for rent vann, vannmangel og beskyttelse av vannsenger. Men disse aktørene må også bruke like verdifull tid og energi på å rekruttere utenlandske partnere for å bidra til å sikre vannsikkerheten i Mongolia.
«Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie.»