.JPG?h=0d27ee61&itok=tCs7IJlX "Finland kan lære mye av hvordan Norge bygger sin NATO-virksomhet")
I etterkrigstiden ble imidlertid forholdet bedre og landene inngikk en rekke samarbeidsavtaler. Men etter Sovjetunionens fall ble vennskapsavtalen sagt opp.
Så fulgte EU-medlemskap og nå NATO-medlemskap. Og Russland rasler igjen med sablene for å uttrykke sin misbilligelse, med trusler om blant annet hybride angrep og militære og politiske konsekvenser, som finnene tilsynelatende tar veldig med ro.
Ambassadøren forklarer at Russlands reaksjon på NATO-søknaden ikke er veldig forskjellig fra Russland som finnene allerede kjenner.
«Det er holdningen Russland inntok når de ble spurt om hva de syntes om at Finland ble med i NATO. Jeg vil si reaksjonen var ganske rolig.»
forstyrrende tale
Tanner husker godt da atmosfæren endret seg i Finland.
«President Putins tale i desember, der han spurte land som Sverige og Finland om retten til å velge sin egen sikkerhet i sine egne valg,» sa den finske ambassadøren.
Putins illevarslende tale ble etterfulgt av den finske presidentens nyttårstale, hvor han advarte om den nye sikkerhetssituasjonen og understreket at Finland hadde handlingsrom og mulighet for en militær allianse gjennom gjennom NATO-medlemskapet;
«I en verden i rask endring er det enda viktigere å vite hvordan man skal skynde seg og når man skal være tålmodig,» sa president Sauli Niinistö.
«Finland hellet seg allerede mot NATO, men det var vippepunktet. Derfra ble NATO-medlemskap mer og mer aktuelt. Og det ble viktig at prosessen var demokratisk slik at alle ble involvert i beslutningsprosessen. Planen var å ha så mye støtte som mulig før du ber om medlemskap, sier Teemu Tanner.
Ikke et angrep
Han presiserte at Finlands medlemskap i NATO ikke er et angrep på Russland.
«Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller.»
