Så mye for det «tramme» statsbudsjettet som finansminister Trygve Slagsvold Vedum la fram for Stortinget i fjor høst. Etter å ha undervurdert inflasjonen og finansieringsbehovet alvorlig, tar Vedum nå dypt inn i nasjonens sparegris, og bruker mer penger enn noen gang før fra det oljeinntektsdrevne suverene formuesfondet.

Noen økonomer hadde trodd at han måtte ta ut ytterligere 20 milliarder kroner fra det norske oljefondet, for å dekke uforutsette utgifter knyttet til høyere kostnader til nesten alt og krigen i Ukraina. Logg postkontor meldte tidligere denne uken at regjeringens egne rådgivere hadde anslått at det skulle trenges 25 milliarder kroner ekstra for å balansere budsjettet.

Torsdag erkjente Vedum at dets reviderte statsbudsjett for 2023 trengte mer enn det dobbelte, eller 56 milliarder kroner. Han tar faktisk ut så mye penger som reglene tillater: 3 % av fondets totale eiendeler. Hele 27 milliarder kroner vil veie opp for nødvendig nasjonal finansiering, hvorav 22 milliarder går til Ukraina. Til sammen vil Vedum og Arbeidssenter-regjeringen ta ut 372,6 milliarder kroner fra Oljefondet som er opprettet til beste for fremtidige generasjoner. Dette er langt unna de dagene da opposisjonen i parlamentet (inkludert Vedums Senterparti) nektet å frigi rundt 15 milliarder kroner for å erstatte en av fem norske fregatter som sank i en pinlig ulykke der for fem år siden.

Det er også en stor reversering av hans politiske retorikk så sent som i fjor, da Vedum hevdet det «nå var nødvendig med tøffere økonomisk politikk». I tillegg, sa han, bør regjeringen ikke lenger stole på mer «petro-kroneå balansere budsjettet. I stedet har han og statsminister Jonas Gahr Støre hevet skattene dramatisk på en lang rekke områder for å øke statens inntekter.

Selv det var ikke nok til å dekke de høye kostnadene ved inflasjon og fremfor alt store bevilgninger for å støtte Ukraina etter invasjonen av Russland tidlig i fjor. Invasjonen avdekket også alvorlige mangler innenfor Norges eget forsvar og et presserende behov for forbedringer i møte med fornyet aggresjon fra nabolandet Russland. Dette betyr mye mer forsvarsutgifter.

Økonomer virket mer sympatiske enn å irettesette overfor Vedum torsdag ettermiddag. Få kunne forutse hvor kostbar Russlands krig ville bli for alle involverte. – Jeg kan ikke huske et så stort behov for kompensasjon (av kostnadene ved stigende priser og lønn) i statsbudsjettet, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets, 66 år gammel. postkontor før utgivelsen av den reviderte versjonen av Vedum. «Men i år er det behov for å revurdere budsjettet som Stortinget trodde det hadde godkjent før jul.»

Andreassen innrømmet imidlertid etter at det reviderte budsjettet ble frigitt at han var overrasket over hvor mye Vedum tilførte det. – Nå virker budsjettet dyrt, sa Andreassen, i stedet for å være stram.

Vedum trenger ytterligere 56 milliarder kroner for å dekke de høyere kostnadene ved sykehus, skoler, politi, offentlig lønnsforhandlinger for å nevne noe. De høyere levekostnadene har ført til at noen nordmenn sliter og har skapt behov for økte sosiale ytelser. Pensjonister kan nå dra nytte av en rekordøkning på 8 % i pensjonsinntekten.

Vedum trenger også betydelig mer penger for å dekke de ekstraordinære kostnadene ved bistand til Ukraina, nye forsvarsbehov og de rundt 50 000 ukrainske flyktningene i Norge, samtidig som de opprettholder de andre utenlandshjelpeprogrammene til Norge. Han ventet prisøkninger på 2,8 %, men inflasjonen nådde 6,4 % denne uken. Mye høyere forsvarsutgifter nyter bred støtte, med den begrunnelse at det ikke hjelper å ha mye penger i reserve dersom Norge selv blir angrepet.

Vedums finansdepartement insisterer på at budsjettet forblir «ansvarlig» og vil bare ha «begrenset effekt» på Norges fastlandsøkonomi. Vedum gjentok på NRKs nattlige riksdekkende nyhetssending at «vi flytter store summer fordi dette er helt spesielle tider».

Opposisjonspolitikere var raskt ute med å kritisere Labour-Center-regjeringen for ikke å ha satt strengere prioriteringer i stedet. Andre frykter at det fortsatt er forslag om budsjettkutt, som garantert vil dukke opp etter hvert som budsjettforhandlingene med parlamentet utspiller seg i løpet av de kommende ukene.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund