Ny nordisk forskning som viser hvordan mat som er bra for menneskers helse også er bedre for klimaet, vakte internasjonal oppmerksomhet og ros tirsdag, men ikke fra enkelte norske regjeringsledere. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har gjort det klart at han ikke vil følge de nye nordiske ernæringsanbefalingene, som advarer mot inntak av kjøtt og alkohol.

De nye anbefalingene ble publisert av en ekspertkomité knyttet til Nordisk Råd, som fremmer samarbeidet mellom de fem nordiske landene: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Komiteen ble ledet av professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo, som sa at rapporten deres «gir et vitenskapelig grunnlag som viser at sunt kosthold generelt sett også er bærekraftig».

Den nye rapporten har blitt hyllet av FNs Verdens helseorganisasjon (WHO) for å presentere «en kraftig forbindelse mellom friske mennesker og en sunn planet». WHOs generaldirektør bemerket at dette også er «i tråd med gjeldende vitenskapelig litteratur» som krever en overgang til plantebaserte dietter.

De nye nordiske anbefalingene fraråder inntar mer enn 350 gram rødt kjøtt per uke og hevder at det er «ingen trygge grenser» for alkoholforbruk. «Alle bør unngå å drikke alkohol», heter det i anbefalingene, samtidig som man øker forbruket av fisk, fullkorn, poteter, grønnsaker, nøtter, frukt og bær.

Det er også bedre for klimaet og miljøet, sa Blomhoff og la merke til at «flere store synergier kan skapes mellom helse og miljø.» Komiteen han ledet anbefaler også et «minimalt forbruk» av bearbeidet kjøtt og bearbeidet mat med mye fett, salt og sukker.

Det var advarslene mot å spise rødt kjøtt og begrense forbruket av hvitt kjøtt som ble summarisk avfeid av finansminister Vedum og Norges landbruksminister Sandra Borch. De representerer det bondevennlige Senterpartiet, som lenge har vært skeptisk til de fleste klimatiltakene. Begge er store tilhengere av Norges kjøtt- og meieriindustri, samt olje og gass.

– Hvis jeg bare kunne spise grønnsaker og drikke vann, ville ikke livet vært bra, sier Vedum til NTB. Han hevdet at han ikke har til hensikt å redusere mengden kjøtt han spiser eller øl han drikker.

Både Vedum og Borch er kjent som kjøttelskere, og Borch hevdet nylig at «middag uten kjøtt ville ikke vært middag». Vedum svarte negativt på de nordiske ernæringsanbefalingene da han holdt pressekonferanse tirsdag før sommerferien starter.

«Det er viktig å nyte livet, målet er å være lykkelig», sa Vedum, som tidligere i år avslørte at han hadde kjempet mot multippel sklerose i to år. «Jeg tror å ta en øl med venner øker livsgleden.» Han sa også til NTB at han elsker å grille kjøtt ute: «Å puste inn duften, innse at det er sommer, åpne en øl, du kunne ikke fått det bedre».

Verken Vedum eller Borch vil gi nordmenn råd å følge de nye anbefalingene, med Vedum som sa at det «ikke vil moralisere folks matvaner». Han la til at politikere ikke burde bestemme hva folk spiser og at folk «kan ta sine egne valg».

Landbrukskretsen Vedum og Borch har også reagert negativt på helse- og klimaanbefalingene til de over 400 forskerne som de siste fem årene har jobbet med å oppdatere og utvide nordiske ernæringsråd. Hans Robert Morønning, som driver storfe i Våler i Sørøst-Norge, frykter dette vil skade virksomheten hans.

Kjøttproduksjon, som allerede er sterkt subsidiert i Norge, står for rundt en tredjedel av gårdens inntekter, sier Morønning til allmennkringkasteren NRK. Han liker ikke tanken på å bli bedt om eller pålagt å redusere kjøttproduksjonen, og sier til NRK at det «ikke vil være lurt av staten å be bøndene om å redusere produksjonen før forbruket har gått ned.» Noen nye tall tyder imidlertid på at dette allerede er tilfelle, og bøndene frykter at de må omstille seg. Andre peker på behovet for at Norge i størst mulig grad opprettholder selvforsyning med matproduksjon.

– Vi må spise det som er bra for oss, og basere det på det rødt kjøtt kan gi, som vitaminer, jern og B12 for eksempel, sier Elisabeth Gjems, leder av bondeorganisasjonen. Norges-Bondelag, sa til NRK. Gjeldende statlige anbefalinger krever å begrense forbruket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt til rundt 500 gram per uke. Det kan også redusere utslippene fra kjøttproduksjon med opptil 4,5 millioner tonn, ifølge statens miljømyndighet. Miljødirektoratet men bøndene er fortsatt skeptiske til de fleste av disse klimatiltakene, og sier at de vil være for kostbare.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund