Rapporten oppsummerer fem delprosjekter som involverer forskere fra Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo. Senter for fertilitet og helse ved Folkehelseinstituttet koordinerte prosjektene.

Endre fødselsmønstre og fallende fruktbarhetstall

Offisiell statistikk viser at kvinner venter lenger med å få barn, noe som delvis forklarer hvorfor færre kvinner får et tredje barn. Noen flere kvinner er barnløse.

Total fruktbarhetstall er et vanlig mål på fruktbarhet i et land og gir en årlig oversikt over fødselsmønstre.

I 2009 var den totale fruktbarhetsraten 1,98 barn per kvinne. I 2018 var den totale fruktbarhetsraten 1,56 (det siste året vi har fullstendige fødselsdata for), en relativt kraftig nedgang over ti år.

– I en tid hvor fødselsalderen øker, gir ikke den totale fruktbarhetsraten et riktig bilde av hvor mange barn norske kvinner faktisk vil få i løpet av livet, sier Øystein Kravdal, seniorforsker ved Statens samfunnsvitenskapelige institutt. . Helse og professor ved Universitetet i Oslo.

Kravdal skrev sammendragsrapporten med Rannveig Hart.

Har nesten to barn i snitt

I stedet for totale fruktbarhetstall kan vi se på kohortfruktbarhet. Dette er antallet barn et årskull norske kvinner fikk før fylte 45 år.

Kvinner som var 45 år i 2018 hadde i gjennomsnitt 1,98 barn. Tilsvarende tall for 2010 var 2,06 og for 2005 var det 2,10.

«I de kommende årene vil det sannsynligvis fortsatt være en viss reduksjon i antall barn født av kvinner før fylte 45 år, ettersom fødselsmønsteret har endret seg. Men det er lite sannsynlig at vi noen gang når et tall så lavt som 1,56 per kvinne, legger Kravdal til.

Kan antall barn påvirkes?

I fem delprosjekter forsøkte forskere å identifisere årsakene til endringer i fødselsmønsteret og antall fødte barn, samt potensielle intervensjoner for å forhindre ytterligere nedgang eller snu trenden. De undersøkte økonomi, helse, familieverdier, permisjons- og barnepasssystemer, og sammenlignet utviklingen i de nordiske landene.

Nedgangen i fruktbarhet det siste tiåret har vært like sterk i alle nordiske land og blant alle utdanningsgrupper i hvert land.

Forskerne konkluderte med at endringer i familieverdier kan ha bidratt til denne trenden. Oppfatninger av betydningen av barn og familie i forhold til andre aspekter av livet kan ha endret seg. Det er imidlertid lite kjent om dette, selv om det er dokumenterte assosiasjoner mellom fruktbarhet, religion og andre verdiindikatorer.