Bildekilde, Getty bilder
Etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, står landet overfor utsiktene til å måtte etablere nye handelsforbindelser, både med de andre 27 medlemmene av EU og med andre land i verden.
Som medlem av EU har Storbritannia blitt inkludert i handelsavtaler fremforhandlet av EU. Det er 22 handelsavtaler mellom EU og enkeltland, samt fem multilaterale avtaler som omfatter flere land.
Dette betyr at dersom Storbritannia ønsker å beholde fortrinnsrett til markedene til de 52 landene som omfattes av disse avtalene, vil det måtte reforhandle handelsavtaler med hvert av dem.
Storbritannia er et stort marked, så andre land har et klart insentiv til å forhandle frem en avtale. Brexit-tilhengere har hevdet at ingen vil tjene på å forstyrre dagens handelspartnerskap.
Men hvilke av de andre modellene som diskuteres som potensielle post-Brexit-alternativer for Storbritannia er realistiske?
1. Den norske modellen
- Medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, full tilgang til det indre marked, forpliktet til å gi et økonomisk bidrag og akseptere flertallet av EUs lover, fri bevegelse gjelder som i EU.
Norge er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) – det indre markedet – sammen med de nåværende 28 EU-medlemmene, Liechtenstein og Island.
I bytte mot denne tilgangen til det indre markedet betaler den et bidrag til EU-budsjettet og må følge alle klubbens regler, inkludert dens felles regelverk og standarder.
Innbyggere fra hele EU står også fritt til å bo og jobbe i Norge, men landet er unntatt EUs regler om landbruk, fiskeri, justis og innenrikssaker. Ulempen for Norge er at det ikke har noe å si for hvordan det indre markedets regler skapes.
Men ville dette være mulig samtidig som det reduserer immigrasjonen og kostnadene, slik mange Brexit-forkjempere ønsker?
Den irske finansministeren Michael Noonan sa at Storbritannia neppe vil oppnå full tilgang til det indre markedet hvis det ikke fortsetter å tillate fri bevegelse av arbeidstakere.
Og en høytstående tysk parlamentsmedlem og alliert av kansler Angela Merkel, Michael Fuchs, sa til BBC at det ville være mulig for Storbritannia å opprettholde tilgangen, men til en pris.
«Norges avgift per innbygger er nøyaktig det samme som Storbritannia betaler til EU for tiden,» sa han. «Så det blir ingen besparelser.»
2. Den sveitsiske modellen
- Et medlem av European Free Trade Association men ikke EØS, tilgang til EU-markedet er styrt av en rekke bilaterale avtaler, dekker noen men ikke alle handelsområder, gir også et økonomisk bidrag, men lavere enn Norges, ikke har en generell forpliktelse til å anvende EU-lover, men må implementere visse EU-forskrifter for å muliggjøre handel, fri bevegelse gjelder
Sveits har en frihandelsavtale med EU og en rekke avtaler som gir det tilgang til det indre markedet for de fleste av sine industrier.
Men banksektoren og andre deler av tjenestesektoren, som til sammen utgjør nesten 80 % av den britiske økonomien, drar ikke nytte av full tilgang til det indre markedet.
Dens avtale krever også fri bevegelse av mennesker.
Sveitserne stemte mot å bli med i EØS i desember 1992.
I stedet har landet, som selger mer enn 50 % av sin eksport til EU, inngått mer enn 120 bilaterale avtaler med Brussel, ment å garantere Sveits tilgang til europeiske markeder.
Sveits bidrar med milliarder av dollar til EU-prosjekter. Dens bilaterale avtaler risikerer nå å kollapse på grunn av spørsmålet om fri bevegelse av mennesker, etter at det ble holdt en folkeavstemning for to år siden til fordel for å begrense antallet arbeidstakere som kommer fra EU.
Selv om ingen slike restriksjoner ennå er implementert, reagerte Brussel raskt, blokkerte avtaler og fryste deltakelse i utdanningsprosjekter.
3. Den tyrkiske modellen
- Tollunionen med EU, det vil si uten toll og kvoter på industriprodukter eksportert til EU-land, må pålegge eksterne EU-toll på importerte varer fra utenfor EU.
Tyrkia er ikke en del av EØS eller European Free Trade Association, men har i likhet med lille Andorra og San Marino en tollunion med EU.
Dette betyr at det ikke er pålagt toll (skatter eller avgifter på import og eksport) eller kvoter på industriproduktene det sender til EU-land.
Tollunionen gjelder ikke for landbruksprodukter eller -tjenester.
Tyrkia har heller ikke noe å si over tollavgiftene det må pålegge varer det importerer fra tredjeland, da det må anvende EUs felles eksterne toll på disse varene (og ikke er involvert i fikseringen).
4. Det kanadiske alternativet
- CETA-frihandelsavtalen med EU har ennå ikke trådt i kraft. Den fjerner de fleste tollsatsene på varer, men utelukker visse matvarer og tjenester, og fastsetter behovet for å bevise hvor varene er produsert.
Den omfattende økonomiske og handelsavtalen (Ceta) mellom EU og Canada er ennå ikke i kraft, selv om den har vært i arbeid i syv år.
Den gir Canada fortrinnsrett til EUs indre marked uten alle forpliktelsene som Norge og Sveits står overfor, ved å fjerne de fleste tollavgifter. Noen «sensitive» matvarer, inkludert egg og kylling, er imidlertid ikke dekket.
Kanadiske eksportører vil måtte bevise at varene deres er helt «laget i Canada», noe som medfører ekstra kostnader, for å forhindre at import kommer inn i EU gjennom en «bakdør».
Tjenestesektoren er bare delvis dekket av Ceta.
En avtale i Ceta-stil vil ikke gi britiske finanstjenester den tilgangen til det europeiske markedet som de har i dag. Det ville være vanskelig for London-baserte banker å få «pass»-rettigheter for sine tjenester i EU – rettigheter som de nå setter stor pris på.
Det vil også bety at selskaper som eksporterer til EU må overholde EUs produktstandarder og tekniske krav uten å ha noe å si i definisjonen.
Og kritikere av en slik plan påpeker at Storbritannia har et komplekst nett av bånd med EU – langt mer enn Canada.
5. Singapore og Hong Kong-tilnærmingen
- Bystater pålegger ingen import- eller eksporttariffer – en ensidig frihandelstilnærming
Noen Brexit-tilhengere har sagt at Storbritannia bør vedta en ensidig frihandelspolitikk, fjerne alle tollsatser og stole på Verdens handelsorganisasjons rammeverk. som rapportert av Financial Times.
For eksempel betyr Hong Kongs frihandelspolitikk at den kinesiske spesialadministrative regionen ikke opprettholder noen handelshindringer. DE Det erklærer regjeringen i Hong Kong den «pålegger ingen toll på import eller eksport av varer. Import- og eksportlisenser holdes også på et minimum.»
Denne tilnærmingen kan være av interesse for Brexit-tilhengere, hvis ideologi favoriserer fravær av handelsrestriksjoner.
Han vil sannsynligvis få mindre støtte fra misfornøyde Labour-velgere og venstreorienterte kritikere av EU.
Ingen tariffer overhodet kan ha en vesentlig negativ effekt på Storbritannias landbruks- og produksjonssektor, ettersom import av varer som mat og stål i mange tilfeller vil være billigere enn å produsere dem i Storbritannia.
Standard: Verdens handelsorganisasjons regler
- WTO setter regler for internasjonal handel som gjelder for alle medlemmer, ingen fri bevegelse eller økonomisk bidrag, ingen forpliktelse til å anvende EU-lover, selv om handlede varer fortsatt skal oppfylle EUs standarder, vil noen tollavgifter være på plass på handel med EU, handelstjenester vil bli begrenset
Hvis forhandlingene – med EU og andre – ikke oppnår en avtale før Brexit trer i kraft, vil handelsreglene ikke samsvare med Verdens handelsorganisasjons (WTO).
Storbritannia og EU vil bli tvunget til å gjelde hverandres tollsatser og andre handelsrestriksjoner de gjelder for resten av verden.
Dette er fordi WTO-regler tillater land å diskriminere til fordel for en handelspartner kun under et begrenset antall omstendigheter, inkludert innenfor rammen av en omfattende bilateral handelsavtale.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»
