Fattige land får bistand under klimaavtalen

SHARM EL-SHEIKH, Egypt – Forhandlerne godkjente lørdag kveld en landemerkeavtale som ville opprette et fond for å kompensere fattige land for ekstreme værforhold forverret av karbonforurensning fra rike land, men en bredere omfattende avtale var ennå ikke kommet. av en kamp om utslippsreduserende innsats.

Samtalene om den globale avtalen ble suspendert mens delegatene fikk tid til å lese hva de skulle stemme over i tillegg til kompensasjonsfondet de godkjente til egen applaus.

Vedtaket oppretter et fond for det forhandlerne kaller tap og skade. Det er en stor seier for de fattigste landene som lenge har ropt etter penger fordi de ofte er ofre for klimakatastrofer til tross for at de har bidratt lite til forurensningen som varmer opp kloden.

«Dette er hvordan vår 30 år gamle reise endelig, håper vi, har kulminert i dag,» sa den pakistanske klimaministeren Sherry Rehman, som ofte har tatt ledelsen i verdens fattigste nasjoner.

En tredjedel av landet hans ble i sommer under vann av en ødeleggende flom. Hun og andre tjenestemenn brukte mottoet: «Det som skjedde i Pakistan vil ikke bli i Pakistan».

Avtalen «gir håp til sårbare mennesker om at de vil få hjelp til å komme seg etter klimakatastrofer og gjenoppbygge livene sine», sa Harjeet Singh, leder for global policy strategi ved Climate Action Network International.

Egypts presidentskap, som var blitt kritisert av alle parter, tilbød en ny taps- og skadeavtale lørdag ettermiddag, og i løpet av få timer ble en avtale inngått, men Norges forhandler sa at det ikke var både egypterne og landene som samarbeider.

Den tyske klimautsendingen Jennifer Morgan og den chilenske miljøministeren Maisa Rojas, som styrte avtalen gjennom agendaen og til målstreken, klemte etter å ha passert , poserte for et bilde og sa: «Ja, vi klarte det!»

I henhold til avtalen skulle fondet i utgangspunktet trekke bidrag fra utviklede land og andre private og offentlige kilder som internasjonale finansinstitusjoner. Mens store fremvoksende økonomier som Kina i utgangspunktet ikke ville være pålagt å bidra, forblir dette alternativet på bordet og vil bli forhandlet i løpet av de neste årene.

Hvis en avtale blir akseptert, må den fortsatt godkjennes ved enstemmig beslutning i dag. Men andre deler av en avtale, skissert i et sett med forslag presentert tidligere i dag av de egyptiske samtalenes presidenter, blir fortsatt utarbeidet mens forhandlerne beveger seg mot det de håper vil bli deres siste sesjon.

USA hadde vært hovedhindringen for et slikt fond, i frykt for at det ville møte potensielt ansvar som landet som historisk sett har sluppet ut flest klimagasser i atmosfæren. Men amerikanske forhandlere, under sterkt press fra utviklingsland så vel som noen av deres europeiske allierte, trakk seg tilbake lørdag kveld.

Selv om amerikanske diplomater kan godta et fond, må pengene bevilges av Kongressen. I fjor ba Biden-administrasjonen om 2,5 milliarder dollar i klimafinansiering, men fikk bare 1 milliard dollar, og det var da demokratene kontrollerte begge kamrene.

Med republikanere, som i stor grad motsetter seg klimahjelp, forventes å ta makten i huset i januar, ser utsiktene til at kongressen godkjenner en helt ny kattunge ut for tap og skade svake ut.

Både industriland og utviklingsland var svært bekymret for forslag om å redusere klimagassutslipp, kjent som reduksjon.

Tjenestemenn sa at Egypts foreslåtte språk går tilbake på noen av forpliktelsene som ble gjort i Glasgow for å holde i live målet om å begrense global oppvarming til 2,7 grader Fahrenheit siden førindustriell tid. Verden har allerede varmet opp med 2 grader Fahrenheit siden midten av 1800-tallet.

Noe av det egyptiske språket om avbøtelse gikk tilsynelatende tilbake til Paris-avtalen fra 2015, som var før forskerne visste hvor avgjørende terskelen på 1,5 grader var og nevnte sterkt et svakere mål på 3,6 grader Fahrenheit, som er grunnen til at forskere og europeere er redde for å gå tilbake , sa klimaforsker Maarten van Aalst fra Røde Kors og Røde Halvmåne klimasenter.

Den irske miljøministeren Eamon Ryan sa: «Vi må få enighet om 1,5 grader.

Selv med dagens suksess på fondet, var det en bryggestrid om hva man skulle kalle det. Utviklingsland ser det som kompensasjon, og klimaaktivister kaller det oppreisning. Men amerikanske diplomater insisterte på at pengene skulle kalles «tap og skade ressurser».

New Zealands klimaminister James Shaw sa at de fattige landene som ville motta pengene og de rike som ville gi dem var med på den foreslåtte avtalen.

Det er en refleksjon av hva som kan gjøres når fattigere nasjoner holder sammen, sa Alex Scott, klimadiplomatiekspert ved tenketanken E3G.

Kinas sjefsforhandler vil ikke kommentere en mulig avtale. EUs forhandlere har sagt at de er klare til å støtte avtalen, men har nektet å si det offentlig før hele pakken er godkjent.

Under det siste utkastet vil fondet i utgangspunktet stole på bidrag fra utviklede land og andre private og offentlige kilder som internasjonale finansinstitusjoner.

ENDELIG DETALJER

Mens store fremvoksende økonomier som Kina i utgangspunktet ikke ville være pålagt å bidra, forblir dette alternativet på bordet og vil bli forhandlet i løpet av de neste årene.

Dette er et sentralt krav fra EU og USA, som hevder at Kina og andre store forurensere som for tiden er klassifisert av FN som «utviklingsland» har økonomisk innflytelse og ansvar for å betale sin del.

Det planlagte fondet vil i stor grad gå til de mest sårbare nasjonene, selv om det er rom for mellominntektsland hardt rammet av klimakatastrofer for å få hjelp.

På vei inn i den siste sesjonen har det blitt trukket kamplinjer over Indias krav om å endre fjorårets avtale som ba om en «ubønnhørlig kull»-nedbygging for å inkludere nedfasing av olje og naturgass, to andre fossile brensler som produserer varme. felle gasser. Mens europeiske nasjoner og andre fortsetter å presse på for språket, har Saudi-Arabia, Russland og Nigeria insistert på å holde det utenfor.

«Vi er ekstremt på overtid. Det var god stemning tidligere i dag. Jeg tror flere er mer frustrerte over mangelen på fremgang,» sa Norges klimaminister Espen Barth Eide til AFP.

Han sa at det handlet om å skjerpe utslippene av fossilt brensel og holde målet om å begrense oppvarmingen til 2,7 grader Fahrenheit siden førindustriell tid, som avtalt på årets klimatoppmøte sist i Glasgow.

Når det gjelder å kreve utfasing av alt fossilt brensel, sa Xie Zhenhua, Kinas sjefforhandler, at velstående land som USA bør komme først.

«Vi bør ikke øke byrden på utviklingsland,» sa Xie på en pressekonferanse.

«Jeg synes det er enormt at regjeringer kommer sammen for å jobbe med i det minste det første trinnet av…hvordan man skal håndtere tap og skade,» sa Scott. Men som all klimafinansiering er det én ting å opprette et fond, en annen å få penger inn og ut.

Den utviklede verden har fortsatt ikke innfridd sitt løfte fra 2009 om å bruke 100 milliarder dollar i året på annen klimahjelp – designet for å hjelpe fattige land med å utvikle grønn energi og tilpasse seg fremtidig oppvarming.

Gjennom klimatoppmøtet holdt delegasjoner fra USA, Kina, India og Saudi-Arabia en lav offentlig profil, mens europeiske, afrikanske, pakistanske og små øynasjoner var mer høylytte.

FNs klimamøter har utviklet seg gjennom årene til å ligne handelsmesser, med mange land og bransjegrupper som har satt opp stander og utstillinger for møtene og rundebordene.

Ved Ungdomspaviljongen, et samlingssted for unge aktivister, lå en stabel med håndskrevne postkort fra barn til forhandlere på et bord.

«Kjære COP27-forhandlere,» står det på ett kort. «Fortsett å kjempe for en god planet.»

Informasjon for denne artikkelen ble gitt av Seth Borenstein, Samy Magdy, Frank Jordans, Wanjohi Kabukuru, David Keyton, Theodora Tongas og Kelvin Chan fra The Associated Press og av Lisa Friedman, Brad Plumer, Max Bearak og Jenny Gross fra The New York Times.

Medlemmer av media lytter til Frans Timmermans, Executive Vice President i EU-kommisjonen, til venstre, tale under FNs klimatoppmøte COP27, lørdag 19. november 2022, i Sharm el-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Peter Dejong)
Foto Frans Timmermans, Executive Vice-President for EU-kommisjonen, midt til venstre, snakker til medlemmer av media under FNs klimatoppmøte COP27, lørdag 19. november 2022, i Sharm el-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Peter Dejong)
Foto Zhao Yingmin, kinesisk viseminister for økologi og miljø, går gjennom FNs klimatoppmøte COP27, lørdag 19. november 2022, i Sharm El-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Peter Dejong)
Foto Etterlatte brev og tegninger er samlet på ungdomspaviljongen under FNs klimatoppmøte COP27, lørdag 19. november 2022, i Sharm el-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Peter Dejong)
Foto Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock besøker FNs klimatoppmøte COP27, lørdag 19. november 2022, i Sharm el-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Peter Dejong)
Foto Fra venstre mot høyre, Espen Barth Eide, klima- og miljøminister i Norge, Steven Guilbeault, Canadas miljø- og klimaminister, og James Shaw, minister for klimaendringer i New Zealand, taler til mediene under COP27 FNs klimatoppmøte, lørdag 19. november 2022, i Sharm el-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Nariman El-Mofty)
Foto Den tyske klimautsendingen Jennifer Morgan snakker med medlemmer av media under FNs klimatoppmøte COP27, lørdag 19. november 2022, i Sharm el-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Nariman El-Mofty)
Foto Stolene er stablet mens FNs COP27-klimatoppmøte fortsetter, lørdag 19. november 2022, i Sharm el-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Peter Dejong)
Foto Klimaaktivister, fra venstre til høyre, Luisa Neubauer fra Tyskland og Patience Nabukalu fra Uganda holder plakater sammen med andre unge aktivister som oppmuntrer verdensledere til å opprettholde politikk som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader Celsius siden førindustriell tid og for å gi erstatning for tap og skade under FNs klimatoppmøte COP27, lørdag 19. november 2022, i Sharm el-Sheikh, Egypt. (AP Photo/Nariman El-Mofty)

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *