Det har vært mye snakk i det siste om fattigdom. i det rikeste landet i verden. Det er ikke fattigdom Norges enorme bistandsbudsjett håper å lindre, men en relativ fattigdom som fortsatt eksisterer i Norge selv, og opposisjonspolitikere fremhever den for alt hun vil.

Debatten kulminerte denne uken med utgivelsen av Høyre-regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Statsminister Erna Solberg og hennes finansminister Siv Jensen insisterer på at de tar tak i det nordmenn kaller fetende, særlig ved å gi mer hjelp til familier i vanskeligheter med små barn. Den Arbeiderpartiet-ledede opposisjonen håner innsatsen, selv om dens tidligere sentrum-venstre-regjering heller ikke klarte å løse problemet i løpet av sine åtte år i vervet.

Selv vil de være enige i at den ekstreme fattigdommen som har plaget Norge i generasjoner og drev hundretusenvis av nordmenn til å emigrere i håp om et bedre liv andre steder, stort sett er utryddet. Men i moderne norsk målestokk er det fortsatt for mange fattige, både barn og voksne.

Den norske velferdsstaten har utjevnet inntektsforskjeller siden andre verdenskrig gjennom skattlegging, ulike reguleringer og sterke arbeidstradisjoner. En fersk rapport fra det nasjonale statistikkkontoret SSB viser imidlertid at økonomiske forskjeller mellom nordmenn har økt de siste 20 årene. Dette sammenfaller med olje- og økonomisk boom på slutten av 1990-tallet, inntil oljeprisen kollapset i 2014 og formuen spredte seg. Antallet Land Rovers og Teslaer i norske gater har eksplodert, sammen med luksusferiehus på fjellet og langs kysten, skyhøye eiendomspriser og antall nordmenn som tar bilturer.luksus til utlandet.

Det er ikke så mye at de fattige ble fattigere, men at mange ble rike og ble rikere og rikere. Inntektsforskjellene har økt og Norges sosialdemokrater slår nå alarm. Ingen skal være for rik eller for fattig i Norge, men det er det som skjer relativt sett.

Ironiske røtter fra da Labour satt i regjering
Ironisk nok slo denne trenden rot og tok deretter av under den siste Labour-ledede regjeringen som styrte fra 2005 til 2013. SSB rapporterte i fjor vår at i løpet av perioden 2006 til 2016 var antallet barn som lever i lavinntektsfamilier (definert som å ha en årsinntekt under NOK 500 000/62 500 USD) økte med 34 000. Barn som bodde i innvandrerfamilier var betydelig overrepresentert, men mange etnisk norske barn lider også av relativ deprivasjon, spesielt de som lever med en enslig mor.

Og de rike ble enda rikere under høykonjunkturen da oljeprisen steg over 100 dollar fatet. Til og med tidligere Ap-statsminister Jens Stoltenberg kjørte raskt en ny Tesla etter at Labour tapte valget i 2013 og måtte gi fra seg regjeringslimousinen, helt til han fikk en ny da han ble NATO-generalsekretær året etter.

I dag mobiliserer Stoltenbergs etterfølger som leder av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, selv fra en velstående familie og som har arvet millioner av dollar, for å bekjempe relativ fattigdom i Norge og redusere fattigdom.inntektsgap. Dette har blitt en stor sak for venstreorienterte partier som kritiserer den konservative regjeringen for ikke å gjøre nok. Støre måtte imidlertid tåle mye kritikk for ikke å hjelpe de etterlatte under høykonjunkturen og for kun å studere problemet. – Arbeiderpartiet har i 15 år tatt tak i problemet med mange ord, klager Audun Lysbakken, leder av Sosialistisk Venstreparti (SV), til avisen. Dagsavisen etter utgivelsen av den nye fattigdomsstatistikken. «Nå vil de ha enda mer diskusjon i stedet for å støtte forslag som vi vet vil hjelpe.»

Støre ble også angrepet av den konservative statsråden for familie- og likestillingsspørsmål, Linda Hofstad Helleland. Hun var ikke imponert over Støres første oppfordring om en ny studie og «manifest» om barnefattigdom i stedet for å svare med konkrete programmer. – Det er veldig overraskende at Ap er så uklare på dette, sa Helleland. Dagsavisen.

Solberg, Jensen og deres regjeringskolleger annonserte tidligere denne uken en rekke bevilgninger i deres eget forslag til statsbudsjett med sikte på å hjelpe de som trenger det mest: 181 millioner kroner til støtteprogrammer for barn, 46 millioner kroner til å finansiere gratis barnehage for barn. to år gamle barn fra lavinntektsfamilier, 60 millioner kroner til å styrke bostøtteprogrammer og 25 millioner kroner til å finansiere fritidsaktiviteter og ferier for fattige familier og barn.

Nye forslag dukker opp
Verken Labour, den sosialistiske venstresiden, eller, enda viktigere, kristendemokratene som har den avgjørende avstemningen i parlamentet var imponert heller. De ventes nå å legge frem nye forslag for å heve skatten på personer med høyere inntekt. Mange opposisjonspolitikere og kommentatorer anklager den konservative regjeringens fjerning av arveavgiften for å gi næring til flere forskjeller ettersom rikdom går i arv fra generasjon til generasjon. De kalte slutten på arveavgiften en «gave» til de rike, og ignorerte hvordan den gamle arveavgiften tvang enkelte nordmenn med lav inntekt til å måtte selge arvegoder eller bedrifter fordi de ikke kunne betale skattene som kreves for å ta dem tilbake. .

Solberg svarte på økende politiske bekymringer om økende forskjeller ved å hoppe på vognen selv, og var vertskap for en regjeringskonferanse forrige måned om økonomiske forskjeller og «sosial bærekraft». «Vi setter dette på dagsorden», sa hun, motvillig til å la den sosialistiske siden av norsk politikk «eie» saken.

«Overdrevet» problem
Noen har den siste tiden hevdet at frykten for en fortsatt økning i sosiale forskjeller i Norge er overdrevet. Kommentator Andreas Slettholm, skriver i en avis Postmeldinger forrige måned fremhevet mer ny statistikk som viser færre sosiale forskjeller enn for 10 til 15 år siden. Han kalte påstander om eskalerende forskjeller «skummel propaganda».

Han bemerket også at velstandsveksten i Norge også har økt nivåene på det som anses som lavinntekt. I 2008 ble en familie med to barn og en inntekt på 356 000 kroner per år ansett som fattig. I 2015 var antallet personer med lav inntekt på 450 000. Inflasjonen var i mellomtiden lav i samme periode. – De som regnes som lavinntektsfamilier i dag har større personlige økonomier enn lavinntektsfamilier hadde for et tiår siden, sier Slettholm.

Det nasjonale statistikkkontoret SSB skrev nylig at det var lite som tydet på at fattigdommen i Norge hadde blitt mer utbredt i perioden 2009 til 2017. – Selv om det absolutt finnes mennesker som har pengeproblemer i Norge, er det ikke flere enn før, sier Slettholm. skrev. , og la til at antallet personer som innrømmer å slite med å få endene til å møtes nesten var halvert, fra 9 prosent i 2004 til 4,9 prosent i 2017.

Barn som er sultne
Andre insisterer på at fattigdom er et reelt problem i Norge, og ikke bare blant barn som kom tilbake til skolen i høst uten å kunne skryte av å ha tilbrakt sommerferien sør i landet, Frankrike. Kirkens Bymisjon, en norsk humanitær organisasjon, slo alarm i fjor sommer om at barn som deltok i noen av deres rekreasjonsprogrammer ankom sultne, enten fordi de manglet foreldretilsyn eller fordi det ikke var mat i huset. Bufdir, barne- og ungdomsdirektoratet, hevdet også at antallet barn som bor i fattige familier har økt jevnt siden tidlig på 2000-tallet, fra 84 000 til 101 325 mellom 2013 og 2016. Oslo hadde den høyeste andelen fattige barn, med 17,6 prosent. av alle husholdninger som lider av lav inntekt.

Stadig flere foreldre som sliter kontakter også Røde Kors og andre organisasjoner som tilbyr ferieopplegg for barn. SSB rapporterte at opptil 20 prosent av enslige foreldre ikke har råd til en ukes ferie i løpet av året.

Den politiske debatten dreier seg derfor om spørsmålet om hva man skal gjøre. Noen tar til orde for radikale endringer i Norges langvarige prosess barnetrygd stønad, som utbetaler kr 970,- til alle foreldre, eksklusiv skatt, for hvert barn per måned. Beløpet har ikke økt siden 1996 og å justere det for inflasjon vil koste 14 milliarder kroner. Et alternativ ville være å ta alt barnetrygd finansiere og dele det ut kun til de som virkelig trenger det, som en slags sosialhjelp.

Alltid bedre enn andre steder
Finansminister Jensen sier sosiale forskjeller i Norge fortsatt er små sammenlignet med de fleste andre land. «Flere barn går i barnehage, fullfører skolen og flere kommer ut i arbeidsstyrken,» sa Jensen til avisen. Dagsavisen forrige måned, men innrømmet at «det fortsatt er mennesker som lever i fattigdom og som ikke får den hjelpen de trenger.»

Å gi denne hjelpen vil være et av hovedtemaene for debatt i parlamentet denne høsten. Kristdemokratene vil stille seg på partier de mener vil finne de beste måtene å heve husholdningenes inntektsnivå på, sikre like muligheter og hjelpe barn. Solberg og Jensen satser i hovedsak på gode skoler, jobbskaping og et inkluderende arbeidsmarked for å løse problemet, i tillegg til programmene som er lagt opp til i deres statsbudsjettforslag. Aps Støre lover at han skal levere programmer når han legger fram sitt eget «alternative statsbudsjett» til høsten. Også andre sosialistiske partier vil trolig foreslå egne programmer, der SVs Lysbakken ønsker å øke barnevernet kalt barnetrygd på alle nivåer.

En ting er klart: dette temaet står høyt på dagsorden, et år etter at UNICEF påpekte at det ikke var en del av verken Arbeiderpartiets eller Høyre sine valgkampprogrammer i forkant av valget i fjor høst. – Det mangler politisk vilje til å løse dette problemet, sier Ivar Stokkereit i UNICEF Norge. Dagsavisen forrige august. Ikke mer.

newsinenglish.no/Nina Berglund