Europa venter hvit røyk fra Washington.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg besøker Det hvite hus tirsdag, en del av en reise som kan avgjøre om han forblir ved roret i den vestlige militæralliansen eller om USA vil støtte en ny kandidat.
I flere måneder nå har Europa vært låst i et endeløst brettspill om hvem som kan erstatte Stoltenberg, som forventes å trekke seg fra sin allerede forlengede periode i september etter nesten 10 år ved roret.
Kandidatene reiste seg, falt og steg igjen, mens noen ønskede etterfølgere gjentatte ganger erklærte seg uinteresserte. Diplomater ved NATO-hovedkvarteret i Brussel vil fremme én teori, for så å komme med en annen i neste setning.
Gjennom det hele har USA forholdt seg merkbart tause om emnet, og bare uttalt at president Joe Biden ikke har valgt en kandidat og berømmet Stoltenbergs arbeid. Likevel kan ikke Biden sitte på gjerdet for alltid. Mens NATO-sjefen teknisk sett er valgt ved konsensus, har godkjenning i Det hvite hus tung vekt.
Utsettelse har etterlatt NATO i limbo: mens noen medlemmer sier det er på høy tid med en ansiktsløftning, har NATOs arbeid – tradisjonelt forbeholdt en europeer – blitt svært følsomt. Det er få europeiske toppledere som både er tilgjengelige og kan vinne støtten fra den 31 medlemmer store alliansen for toppjobben.
Resultatet er at alle øyne har vært rettet mot Washington mens klokken tikker ned til det årlige NATO-toppmøtet i juli – en slags frist for alliansen til å ta en beslutning om sin neste (eller utvidede) sjef.
«Jeg ville ikke være 100% sikker på at listen er stengt,» sa en senior sentraleuropeisk diplomat, som i likhet med andre ble innvilget anonymitet for å diskutere dynamikken i alliansen. «Det kan være,» la diplomaten til, «et siste liten utvidelsesinitiativ.»
skyggekonkurranse
Diplomater er delt i hva som vil skje i NATOs lederkonkurranse.
Mens mange kandidater fortsatt insisterer på at de ikke er med i konkurransen – og Stoltenberg har gjentatte ganger sagt at han planlegger å reise hjem til Norge, hvor han var statsminister – ser alle alternativer ut til å forbli på bordet.
De to hyppigst siterte potensielle frierne i diplomatiske kretser de siste dagene er den danske statsministeren Mette Frederiksen og den britiske forsvarsministeren Ben Wallace.
Frederiksen møtte Biden i Det hvite hus forrige uke, og satte fart på spekulasjoner om fremtiden hans. Som leder av et EU-land som er en trofast tilhenger av Ukraina, men ikke en fullblåst hauk, krysser den danske lederen av mange bokser for noen av de mest innflytelsesrike medlemmene av alliansen.
Men hun snakket med journalister i Washington insisterte«Jeg stiller ikke til noen annen stilling enn den jeg har nå, og det har ikke endret seg etter møtet med USAs president.»
I NATO-kretser er imidlertid narrativet annerledes. Fire europeiske diplomater sa at Frederiksens navn fortsatt sirkulerte som en sterk kandidat til jobben.
Frederiksen står imidlertid overfor utfordringer: Danmark okkuperte allerede topplasseringen i NATO for mindre enn ti år siden. Og ikke alle er helt entusiastiske.
«Tyrkerne vil kanskje blokkere den danske kandidaten,» sa den senior sentraleuropeiske diplomaten. «Det er en viss avstand til denne ideen (ikke til Frederiksen personlig) også andre steder i øst og sør, og noen av disse landene kan til og med slutte seg til en potensiell blokade.»
Tyrkiye innkalt den danske utsendingen til Ankara tidligere i år etter at en høyreekstrem gruppe brente en koran og et tyrkisk flagg i København. Mer generelt har den tyrkiske regjeringen utfordret en rekke nordeuropeiske land og blokkerer fortsatt Sveriges bud på NATO-medlemskap.
På spørsmål om en mulig motstand mot den danske lederen av Ankara, svarte imidlertid en tyrkisk tjenestemann: «Det er sladder, punktum. Vi ble aldri spurt om hans kandidatur!
Storbritannias Wallace har på sin side åpenlyst uttrykt interesse for NATOs arbeid.
Men han møter en oppoverbakke kamp. Mange allierte foretrekker å se en tidligere regjeringssjef i denne rollen. Og noen EU-hovedsteder har signalisert at de vil motsette seg en ikke-EU-kandidat.
På spørsmål i forrige uke om det var på tide med en britisk generalsekretær, var Biden lunken.
«Kanskje. Det gjenstår å se,» sa presidenten. «Vi er nødt til å få en konsensus i NATO for at det skal skje. De har en kandidat som er en veldig kvalifisert person. Men vi skal ha – Vi har mange diskusjoner, ikke oss imellom, men i NATO, for å finne ut hva utfallet vil bli.
En rekke andre navn – inkludert Estlands statsminister Kaja Kallas og den spanske lederen Pedro Sánchez – nevnes fortsatt av og til, men sjeldnere. Sánchez, på sin side, kan snart være i markedet for en ny jobb da han står overfor et tøft valg i juli.
Noen diplomater er bare ikke gale etter noen av hovedalternativene.
«Jeg føler det ikke,» sa en høytstående NATO-diplomat, som også snakket anonymt for å diskutere interne overveielser. Diplomaten hevdet at det «mest sannsynlige» scenarioet er nok en kort forlengelse for Stoltenberg og behovet for å «oppdatere» kandidatlisten etterpå.
Den øverste sentraleuropeiske diplomaten hevdet at «kjernen i EU» – noen av blokkens mest innflytelsesrike hovedsteder – kan gå inn for en forlengelse som vil synkronisere NATO-sjefens samtaler med den neste omstillingen av EU-lederskap etter det europeiske valget i juni 2024. Kombinasjonen av de to kan åpne for mer politisk hestehandel.
Men på spørsmål om fremtiden i forrige måned, sa Stoltenberg: «Jeg gjorde det klart at jeg ikke har andre planer enn å dra i høst. Jeg kommer til å ha vært ute nesten dobbelt så lenge som opprinnelig planlagt nå.
Andre insisterte på at de forble optimistiske med hensyn til navnene på bordet.
Frederiksen og Wallace, en senior nordeuropeisk diplomat sa, «virker godt kvalifisert.»
En toppdiplomat fra Øst-Europa satser på en ny NATO-sjef snart.
«Jeg tror,» sa diplomaten, «vi nærmer oss å erstatte i stedet for å utvide.»
Eli Stokols bidro med rapportering.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»