Mens USA og Norge høster enestående fordeler av høye energipriser, klager EU-landene høyere og forbereder seg på å sende EU-kommisjonen videre for å forhandle frem en bedre avtale, frivillig eller ikke.

Den europeiske energikrisen har forårsaket en økning i energiprisene. Mens Russland, årsaken til krisen, har vært en av hovedmottakerne, høster EU-allierte, hovedsakelig USA og Norge, uventede fordeler ved å fylle tomrommet etter Russland.

Enkelte EU-land, som Polen, har lenge bedt om forhandlinger med Norge for å redusere prisene. Nå har Berlin sluttet seg til oppfordringen.

«Noen land, til og med venner, når astronomiske priser i noen tilfeller,» sa Robert Habeck. Neue Osnabrücker Zeitung.

«Det skaper naturligvis problemer, som vi må snakke om,» la han til.

Med Tysklands motstand mot å ta en tøffere holdning til allierte som utnytter skyhøye gasspriser, vil saken også bli diskutert på fredagens EU-rådsmøte.

Grønn MEP Michael Bloss fortalte EURACTIV at Europa er i samme båt som USA eller Norge i denne krisen.

«Russlands gassfrysing og strategiske krig må ikke svekke oss i EU. Som allierte bør vi støtte hverandre i stedet for å gjøre en stor sak ut av Putins krig. USA bør tilby en LNG-pris basert på forrige års nivå, sa Bloss.

Den tyske politikeren la til at det er fornuftig at vi endelig foretar felles europeiske gasskjøp. «Det er den eneste måten å hevde vår makt i markedet.»

I følge utkastet til konklusjonsdokumentet, sett av EURACTIV, vil EU-ledere oppfordre kommisjonen til å fremskynde «forhandlinger med våre partnere» for å «senke importprisene for EU».

«I en energikrise av en slik størrelsesorden må løsninger finnes sammen i en ånd av solidaritet,» kommenterte Renew Europe MEP Nicolae Ștefănuță.

Teknisk «vanskelige» eksperter advarer

Eksperter kritiserer imidlertid suksessen til denne nye tilnærmingen, som tar sikte på å utjevne kostnadene ved energikrisen mellom allierte – spesielt overfor USA, som måtte overbevises om å gripe inn i sitt eget marked.

«Det virker umulig,» forklarte Thierry Bros, gassekspert og professor ved Sciences Po. Han fortalte EURACTIV.

Ifølge Bros vil Norge heller neppe gi etter for europeiske krav.

«For Norge forplikter grunnloven regjeringen til å maksimere husleien fra hydrokarboner,» sa han.

Noen underliggende faktorer kan imidlertid åpne for et kompromiss mellom EU og de to gasseksporterende landene.

Rom for kompromisser

Onsdag 5. september annonserte OPEC+ oljeproduserende land produksjonskutt på 2 millioner fat og forlenget samarbeidet med Russland til slutten av 2023 under et møte i Wien.

På kort sikt vil en slik beslutning være til fordel for Russland, siden fra desember trer Europas oljeembargo mot Russland i kraft og Moskva vil lete etter nye kunder.

– Russerne vil bli tvunget til å gjøre prisinnrømmelser for å tiltrekke seg nye kunder. Så prisen økes nå for å maksimere fortjenesten senere så mye som mulig, sa en europeisk kilde til EURACTIV.

I Washington utløste det forargelse da USAs president Joe Biden har prioritert å holde pumpeprisene lave siden høye oljepriser er en nøkkeldriver for rekordhøy inflasjon i staten.

«Presidenten er skuffet over OPEC+s kortsiktige beslutning om å kutte produksjonskvoter,» sa en talsperson. sa.

USA er midt i en årelang strategisk frigjøring av bensin fra den nasjonale reserven for å holde prisene lave. Men observatører har lagt merke til at USA neppe vil absorbere sjokket av produksjonskuttene ved kun å frigjøre sine egne reserver.

Her kunne EU gripe inn, slik det har gjort tidligere. «USA henvendte seg til oss da oljeprisen steg og som et resultat ble nasjonale oljereserver også utnyttet i Europa,» forklarte Habeck.

«Jeg tror en slik solidaritet også vil være bra for å redusere bensinprisene,» la han til. Kanskje partnere kan hjelpe hverandre denne gangen?

Se fra nord

Norge, som nå er EUs største leverandør av fossilt brensel, drar stor nytte av Russlands handlinger og den resulterende økningen i energiprisene. Norske tjenestemenn sier de sliter med slike uventede fortjenester.

– Det er tider hvor det ikke er gøy å tjene penger, og dette er en av dem, sa olje- og energiminister Terje Aasland i mars.

Likevel har den norske regjeringen vært ekstremt motvillig til å sikte på en rettferdig løsning, da den gir enorme fortjenester. De Grønne sier at regjeringen «hevder at pensjonsfondet vårt er berørt på grunn av krigen, så vi trenger krigens fordeler for oss selv», som de sier «er en virkelig dårlig unnskyldning for internasjonale relasjoner talsmann Carl Johansen sa til EURACTIV.

Etter hvert som Europas energikrise og Russlands krig mot Ukraina fortsetter, øker presset på den norske regjeringen for å komme EU-allierte til unnsetning.

«Vi kan ikke fortsette å være krigsprofitører, noe som blir mer og mer skammelig dag for dag,» la han til. Norge, et lite europeisk land, «er like avhengig av fred, stabilitet og velstand på kontinentet som alle andre land», bemerket Johansen.

I stedet ønsker De Grønne at ekstra overskudd fra fossilt brensel skal gå inn i et solidaritetsfond som skal brukes til å hjelpe Ukraina og Europas energifattige.

[Nikolaus Kurmayer, Oliver Noyan | EURACTIV.de – Sarantis Michalopoulos also contributed to reporting]