BRUSSEL – I en ny militær støtteplan for Ukraina vil EU foreslå at én milliard euro spesifikt dedikeres til ammunisjon, spesielt 155 mm artillerigranater, ifølge et dokument sett av POLITICO.

EU hjelper til med å levere våpen til Ukraina gjennom en mellomstatlig kattunge utenom budsjettet kalt European Peace Facility, som brukes til å refundere land som eksporterer våpen til Ukraina. Så langt har institusjonen utbetalt 3,6 milliarder euro i militærhjelp til Ukraina, med medlemsland bestemme i desember i fjor øke finansieringen med 2 milliarder euro i 2023.

Utgiftsbehov til dags dato har vært vagt definert, men EU legger nå stor vekt på artilleriammunisjon – ettersom ukrainske styrker er låst i utmattende haubitskamper med russerne utenfor øst, rundt byer som Bakhmut.

Topp EU-diplomat Josep Borrell har til hensikt å tilby en «ekstraordinær støttepakke» på 1 milliard euro fokusert på å levere ammunisjon, ifølge EU-dokumentet, utarbeidet av blokkens diplomatiske tjeneste, EU-kommisjonen og Det europeiske forsvarsbyrået.

Dokumentet sier at den ekstraordinære €1 milliarden bør konsentreres om ammunisjon – «spesielt 155 mm» – så snart påfyllingen på €2 milliarder fra European Peace Facility er «operasjonalisert». Det betyr at halvparten av årets tillegg forventes å bli brukt på ammunisjon, for det meste granater, ifølge en EU-tjenestemann.

EU-dokumentet ser også for seg å øke europeisk industriproduksjon, som streber etter å produsere ammunisjon i den hastigheten krigen krever.

Forslaget siterer «en gunstig refusjonssats, for eksempel opp til 90 % … tatt i betraktning det ekstremt haster og uttømmingen av medlemslandenes lagre».

En så høy rate kan være å berolige medlemsland som yter betydelig militærhjelp. Da refusjonsraten falt under 50 % i fjor, skapte det problemer for noen EU-land, spesielt Polen, en av EUs største våpengivere til Ukraina.

Finansieringsforslaget gir også et mulig smutthull ved å sitere «frivillige økonomiske bidrag» for land som ikke vil delta, for eksempel Østerrike, som er nøytralt; eller som er motvillige til å levere våpen, som Ungarn.

Han understreker at de spesifikke juridiske begrensningene til visse land «vil bli tatt i betraktning», og nevner også en mulighet for «å konstruktivt avstå fra dødelige hjelpetiltak».

Slår seg sammen

Når det gjelder felleskjøp – det vil si EU-land som går sammen om å kjøpe våpen – ville European Defense Agency, i samarbeid med medlemslandene, bruke et nytt system «som omfatter syv kategorier som strekker seg fra håndvåpenkaliber opp til 155 mm».

Dette prosjektet skal «startes for en periode på syv år» og så langt har 25 EU-medlemsland pluss Norge allerede bekreftet sin interesse for å delta, ifølge dokumentet.

Spesielt bør tilførselen av 155 mm ammunisjon fremskyndes «gjennom en fremskyndet prosedyre for direkte forhandling» med flere leverandører. Denne typen ammunisjon er spesielt etterspurt fordi de ukrainske styrkene bruker den i presise langdistanse artillerisperringer.

Her er tiden i ferd med å renne ut: «Med tanke på at det haster, må prosjektordningen signeres senest i mars. Og kontraktene skal «foreløpig inngås mellom slutten av april og slutten av mai».

Dokumentet understreker også behovet for økt støtte for å få fart på produksjonen, ettersom europeiske våpenfabrikker nærmer seg kapasitet og prisene allerede skyter i været.

Konkrete tiltak kan omfatte «å identifisere og bidra til å fjerne produksjonsflaskehalser i EU» samt «tilrettelegge for samarbeidet mellom berørte selskaper i en felles bransjeinnsats for å sikre tilgjengelighet og forsyning».

Dokumentet vil bli diskutert av forsvarsministrene på et uformelt møte i Stockholm neste uke og forventes deretter å bli formelt godkjent av utenriks- og forsvarsministrene 20. mars. Lederne forventes også å gi sin siste velsignelse på et møte 23.-24. mars. .