Finland og Sverige har søkt om NATO-medlemskap etter å ha gitt avkall på sin militære nøytralitet i møte med den russiske invasjonen av Ukraina.

Men nabolandet Norge er allerede medlem av NATO, etter å ha vært med å stifte organisasjonen. Her er grunnen til at nabolandene har hatt forskjellige tilnærminger til alliansen.

Hva er NATO?

Den nordatlantiske traktatalliansen (NATO) er en militær og politisk allianse mellom 30 medlemsland. Det ble dannet i 1949, under den kalde krigen, med 12 grunnleggende medlemmer.

NATO sier at de er «forpliktet til fredelig løsning av tvister», men har militær makt til å gjennomføre «krisehåndteringsoperasjoner» dersom diplomatisk innsats mislykkes.

Alliansen «fremmer demokratiske verdier» og «gjør medlemmene i stand til å konsultere og samarbeide om saker knyttet til forsvar og sikkerhet for å løse problemer, bygge tillit og på sikt forebygge konflikter».

Hvorfor ble Norge med i NATO?

Norge var et av grunnleggerne av NATO, og signerte traktaten i 1949, sammen med Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Storbritannia og USA.

Norge deler en grense med Russland – eller Sovjetunionen, som det var da – som skulle gjøre landet mer sårbart under den kalde krigen. Kolahalvøya, russisk territorium nær den norske grensen, er blitt beskrevet av NATO som «en av de største industrielle og militære maktene i Sovjetunionen».

Ifølge NATO ønsket «ikke de vestallierte å la Norge være åpent for kommunistisk herredømme i etterkrigstiden; og Norge innså at nøytralitet ikke lenger var en levedyktig form for forsvar.

Okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland, som startet i 1940, flyttet også landet fra nøytralitet til den tryggheten som alliansen tilbød.

Hvorfor valgte Finland og Sverige å la være?

Både Finland og Sverige har langvarige forpliktelser til politisk nøytralitet. Sverige forble nøytralt gjennom andre verdenskrig – det eneste europeiske landet som holdt fast ved sin holdning før krigen til dette. Finland har vært nøytralt siden krigen.

Finland har en grense på 810 mil til Russland og hadde bestemt seg for ikke å bli med i NATO for å unngå å opprøre naboen i øst. Imidlertid har landet blitt offisiell partner til NATO i 1994og deltatt i flere NATO-oppdrag.

Sverige er det også en av NATOs «mest aktive partnere» og jobbet på NATO-oppdrag i land som Afghanistan, Kosovo og Irak. Den bidro først til en NATO-ledet operasjon i 1995, da den sendte en bataljon til NATOs fredsbevarende styrke i Bosnia-Hercegovina.

Finland og Sverige er to av seks «Enhanced Opportunity Partners» – land som gir «spesielt betydelige bidrag til NATO-operasjoner og andre alliansemål».

Hvorfor blir de med nå?

Finland og Sverige tok den historiske beslutningen om å forlate sin nøytralitetsstatus i møte med Russlands invasjon av Ukraina.

På en pressekonferanse i presidentpalasset i Helsingfors i forrige uke sa Finlands president Sauli Niinistö: «Et beskyttet Finland vokser frem som en del av et stabilt, sterkt og ansvarlig Norden. Vi får trygghet og vi deler den også.

Statsminister Sanna Marin sa at avgjørelsen var «historisk», og la til: «Som medlem av NATO vil også være ansvarlig for sikkerheten til alliansen som helhet.»

Mr Niinisto ringte Russlands president Vladimir Putin forrige uke for å fortelle ham om Finlands plan om å bli med i alliansen, som kalte det «en feil, fordi det ikke er noen trussel mot Finlands sikkerhet». Lørdag kuttet Russland landets strømforsyning.