Denne artikkelen er oversatt fra norsk til engelsk av UiOGPT

Kommisjonen, ledet av Line Eldring, direktør i Fellesforbundet, konkluderer blant annet med at EØS-avtalen ikke er helt egnet for dagens EU. Det vises også til at manglende kunnskap i Norge om hvordan vi påvirkes av EUs regler, nærmest uten offentlig debatt, utgjør et demokratisk problem. Norges manglende kunnskap om EU og EØS trekkes frem som et svakt punkt.

ARENA (Senter for europeiske studier) ved Universitetet i Oslo fungerte som studiesekretariat. Ledende sekretær og førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Guri Rosén, var tett involvert i hele prosessen.

«Hva er de viktigste erfaringene med samarbeid med EØS, slik rapportene gjenspeiler de siste ti årene, hvis du må fremheve minst tre ting?»

«Det som virker viktigst for meg er at EU er helt annerledes i dag enn det var i 2012, da den forrige studien ble utført, enn si 1994! Klimakrisen, endringer i strukturen til global handel og økt proteksjonisme, erfaringer fra pandemien, og Russlands storstilte invasjon av Ukraina, spesielt, har bidratt til et temposkifte, sa han, sa Rosén.

Hun trekker også frem at geopolitikk og sikkerhetspolitikk har blitt viktigere for det indre markedet.

Veien videre er mer uforutsigbar

Nærings- og handelspolitikken har fått ny fart, ved siden av økt oppmerksomhet rundt klimapolitikken, ifølge Guri Rosén. EU skal bidra til å styrke europeisk konkurransekraft, men virkemidlene er modifisert.

«For eksempel brukes EUs handelspolitikk mer aktivt for å beskytte europeiske næringsliv. Her vil Norge bli behandlet som et tredjeland, og det er en risiko for at det utvikles ulike regelsett innenfor det indre markedet. Vi har EØS, men veien videre har blitt mer uforutsigbar, understreker hun.

Statssekretæren understreker at norske interesser og internasjonal utvikling presser oss mot EU.

«EU konkurrerer ikke med NATO om ansvaret for territorielt militært forsvar. Samtidig har EU blitt en mye mer åpenbar sikkerhetspolitisk aktør. Spesielt har krigen i Ukraina vist at EU er i stand til å bruke en bred spekter av verktøy, fra våpenleveranser og sanksjoner, til økonomisk støtte og beskyttelse av kritisk infrastruktur,» forklarer Rosén.

«Undersøkelsen fremhever at EUs svar også er i tråd med budskapet om at Europa må ivareta sin egen sikkerhet i fremtiden.»

Et tredje poeng fra statssekretæren er at studien fra 2012 fremhevet at EØS tilbyr et overskudd av fordeler, men et underskudd av samstyring. Denne studien viser at det er en balansegang som har blitt vanskeligere. Europeisk integrasjon har blitt bredere og dypere. Dette betyr også at Norges demokratiske utfordringer har økt.

«Kan vi si at EØS-avtalen har «tjent» Norge godt? Hvilke styrker og svakheter har avtalen?»

«Ja, det har tjent Norge godt. Studien viser at det har vist seg overraskende robust og tilpasningsdyktig. EU av 2024 er noe helt annet enn EU fra 1994. Fleksibiliteten som ligger i «Avtalen er en styrke å si at det er en svakhet kan være å gå for langt, men det institusjonelle rammeverket for avtalen er ikke helt tilpasset dagens EU, sier Rosén.

«Et eksempel er at når Norge ønsker å delta i EU-byråer, innebærer dette store tilpasninger. Dette krever politisk vilje til å tilpasse EØS til dagens EU.»

Rosén trekker også frem det hun kaller en ubestridelig svakhet; mangelen på demokratisk forankring.

– Man kan kalle det et pragmatisk kompromiss, men det faktum at norske borgere ikke har noen form for innflytelse på lover og regler som kommer fra EU og gjelder i Norge, er et pågående demokratisk problem på alle måter, sier Rosén.

Stortinget har lite engasjement, folk flest vet lite om EØS, media foretrekker å skrive om EU, og resultatet er en fragmentert – og ofte lite kunnskapsbasert – samfunnsdebatt. Det er også et demokratisk problem.

– Hvor viktig er denne avtalen for Norge?

«Dette er et stort spørsmål. Dette er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge har, og en som er viktig på en lang rekke områder, ikke bare økonomisk. Studien fremhever blant annet at EØS-avtalen fungerer som en plattform for utvikle samarbeid på områder utenfor EØS, for eksempel innen utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig gir det ingen garantier.

Anbefaler å tenke nytt

«Kommisjonen fikk i oppgave å gjennomgå alle relevante avtaler som Norge har inngått med EU og gi råd om hvordan man best kan ivareta norske interesser. Er det noen forslag til nye avtaler?»

– Det er ingen forslag til nye avtaler, men kommisjonen understreker at utfordringene Norge står overfor krever en ny vurdering fra både norske politikere og administrasjonen, sa Rosén.

«Mye av det som nå skjer på EU-nivå setter spørsmålstegn ved EØS-avtalen, for eksempel hva som skjer under EUs handelspolitikk.»

Hun understreker at dette ikke betyr at det også er umulig å bruke avtalen til å samarbeide med EU på disse områdene.

– Men dette vil kreve at politikerne kan se utviklingen som skjer i EU helhetlig – og utvikle norske strategier deretter.

«Komiteen undersøkte også samarbeidet mellom Storbritannia, Sveits og Canada med EU. Hva skiller dem fra EØS-samarbeidserfaringer og hva er felles?»

«Her fremhever studien de unike aspektene ved de forskjellige avtalene på grunn av politiske, økonomiske og geografiske hensyn. Canada er ganske fjernt fra EU. De sveitsiske avtalene har utviklet seg over lang tid og vil neppe motta den i dag, den Storbritannia er tidligere medlem av EU, med alt det innebærer, sier Rosén.

«Samtidig er det viktig å huske at avtalene mellom EU, Canada, Storbritannia og Sveits ikke gir samme tilgang til det indre marked som EØS-avtalen.»

Ingen valg eller valg

Hvis det skulle trekke frem fellestrekk, er det likevel at EU, spesielt etter Brexit, har blitt tydeligere på at «selektiv sortering» ikke vil bli akseptert.

«Det skal ikke være mulig for ikke-medlemmer å velge hva de sier ja til. Det sier seg selv. Hvorfor samarbeide med noen som bare er villig til å akseptere ordninger som kommer dem til gode?»

«Hvordan var arbeidet med studiet?» »

– Det har vært veldig spennende og interessant. Hvis jeg skulle trekke frem en av utfordringene, ville det spesielt vært å vurdere hvordan EØS-samarbeidet påvirkes av utviklingen på EU-nivå, i en kontekst hvor alt skjer utrolig raskt, sier Rosén.

Hun viser til flere oppdateringer og nye lovforslag hvis konsekvenser det var vanskelig å vurdere, nettopp i løpet av utvalgets arbeidsperiode.

«Samtidig ønsket ikke kommisjonen å være for tilbakeskuende, nettopp fordi EU utvikler seg raskt, sier statssekretæren, som understreker at hun mener de har funnet en god balanse mellom evalueringserfaringene det siste tiåret. og diskusjon om hva som er rimelig å forvente i fremtiden.

En annen utfordring hun trekker frem er format.

– Det er vanskelig å formidle et så teknisk og komplekst materiale på en slik måte at studien er tilgjengelig for ikke-spesialister, men det er dette mandatet krevde og noe utvalget la stor vekt på, forklarer Guri Rosén.

En flodbølge av reguleringer

Daniel Naurin er direktør for ARENA, som var vertskap for EØS-studiesekretariatet. Han viser til at studien avdekker at det er et stort behov for mer kunnskap om EU og EØS i Norge.

«En flodbølge av EU-regelverk oversvømmer Norge hvert år, men forståelsen av hvor disse regelverket kommer fra og hvordan de skal forvaltes innenfor myndigheter, industri og samfunn er altfor svakt, understreker han og viser til at dette fører til en forsinkelse i etterlevelsen av regler i Norge og usikkerhet for næringsdrivende og privatpersoner om hvilke regler som gjelder.

«Hvor viktig er denne studien? »

– Norges forhold til Europa og EU har vært den viktigste politiske saken i Norge på 60 år. Studien viser at et dypere samarbeid innen EU de siste ti årene gjør dette problemet mer presserende enn noen gang. føre til fornyede diskusjoner og kunnskap om hvordan vårt forhold til EU ser ut og hva vi ønsker for fremtiden.

«Hvor viktig var kunnskapen fra ARENAs forskning i denne prosessen? »

«Vi er glade og stolte over å ha vært vertskap for studiesekretariatet. ARENAs oppgave er å være et ledende EU-kunnskapssenter i Norge. Sekretariatet jobbet helt uavhengig, men etterspurte og mottok jevnlig bidrag fra ARENA-forskere og andre forskere over hele Norge og Europa.

«Inspirer studien til videre forskning på EU?»

– De tre områdene som studien trekker frem som spesielt viktige for Norges fremtid er også sentrale forskningsområder for ARENA: klimapolitikk og EUs grønne avtale, utenriks- og sikkerhetspolitikk i EU og utviklingen av den nye EUs helseunion, sier Daniel. Naurin.