Energipriser og forsyninger har fortsatt å dominere agendaene på noen svært demonstrative og politiske møter i det siste. Bekymringene og argumentene som dukker opp dreier seg ofte om hvorvidt Norge sender nok eller for mye av ressursene sine til utlandet.

Alle var smilende da statsminister Jonas Gahr Støre ønsket Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg velkommen på en helikopterflyvning til Norges (og verdens) største gassfelt, kun 65 kilometer nordvest for Bergen. Ved siden av administrerende direktør i det nasjonale olje- og energiselskapet Equinor, Anders Opedal, var delegasjonen høyprofilert og full av politiske floskler.

– Vi så hvordan (Russlands president Vladimir) Putin prøvde å bruke energi som et våpen, sa Stoltenberg (selv tidligere norsk statsminister) til de som reiste. «Ved hjelp av norsk gass fikk vi Putin til å mislykkes».

Statsminister Støre skrøt i mellomtiden av det «intense samarbeidet» mellom Norge (som ikke er EU-medlem) og EU-kommisjonen. «Norge har økt gassleveransene til Europa og vi har ambisjon om å holde oss på dette nivået de neste fire til fem årene.» de enormes gass Troll-A Riggen står nå for 10 % av alt forbruk i EU, og andre norske felt sender nå opptil 40 % av alle leveranser til EU. Norge har blitt den største leverandøren til EU.

Besøket på høyt nivå til Troll-A, som Støres regjering hadde forsøkt å holde hemmelig av sikkerhetsmessige årsaker til det faktisk skjedde, «markerer viktigheten av energi og forsyningssikkerhet, samt selve energianleggene. samme,» sa Støre. «Det er derfor vi også har NATOs generalsekretær med oss.»

EU og NATO samarbeider om sikring av rørledningsanlegg og infrastruktur, for å styrke Norges egne sikkerhetssystemer. NATO koordinerer også på forespørsel fra Norge og Tyskland spesielle tiltak for å rette opp eventuelle svakheter ved kritisk undervannsutstyr.

Tilbudet gikk ned da prisene falt
Norsk gasseksport via rørledninger til EU falt imidlertid med 8 % i løpet av de to første månedene i år, noe som reiser spørsmål om at Equinor ikke har sendt all gassen de kunne. Dette holdt prisene høyere enn de ellers kunne ha vært. Logg postkontor rapporterte tidligere denne måneden at spørsmål dukket opp da det ble klart at Norge ikke lenger sender all den gassen de kunne til kontinentet.

Partiene Rødt og Sosialistisk Venstre (SV) i Stortinget hadde utfordret regjeringens påstander om at Norge pumpet og sendte mest mulig gass. Equinor selv hadde fortalt sine investorer at de hadde valgt å favorisere verdi (pris) fremfor volum. Bedriftsnyhetstjeneste E24 rapporterte at Equinors gasseksport fra rørledninger ble redusert med 9 % i fjerde kvartal i fjor. Leveransene i januar og februar var 8,4 % lavere enn i de samme to månedene i fjor, før Putin startet sin invasjon av Ukraina.

De røde og SV lurte derfor på om Norge «virkelig leverte mest mulig gass hver dag», som Støre sa ved flere anledninger i fjor. Det samme hevdet også olje- og energiminister Terje Aasland i slutten av oktober.

Aasland forsvarte kuttet i gassforsendelser og sa «alle tjener på når Equinor kutter norsk gasssalg til Europa når etterspørselen ikke er på topp». Han påpekte at Norge ikke sa de ville produsere «maksimalt gass», bare at muligheten til det vil være der når det trengs.

Det er en delikat situasjon, fordi Norge allerede er blitt anklaget for å tjene på Russlands krig mot Ukraina. Det er ikke populært å kutte gassforsyningen til Europa for å holde prisene høye, spesielt når forbrukere sliter med høye energiregninger. Sofie Marhaug, energipolitiets talskvinne i de røde, nærmest beskyldte Aasland for å «forvride virkeligheten for å unngå å innrømme noe». Hun hevdet også at regjeringen ikke hadde brukt all sin makt som 67 % eier av Equinor for å følge opp løftene til Europa.

Påståtte forsøk på å holde gassprisene høye irriterer også Marhaug: «Å si at «alle tjener» på noe som er så lønnsomt for norske produsenter, er ganske frekt. Selv etter at prisene falt sent i fjor, var de gjennomsnittlige gassprisene fortsatt 80 % høyere enn de hadde vært fra 2018 til 2021. Aasland forsvarte nedgangen i gasssalget og bemerket også at gasslagrene i Storbritannia var fulle og det var behov for planlegging. vedlikehold.

Regjeringen har i mellomtiden også redusert elektrisitetseksporten i Storbritannia, noe som førte til et inntektsfall for norske strømprodusenter på inntil 8 milliarder kroner. Det kan imidlertid bidra til å glatte ut de rufsete fjærene til Norges Senterparti, som deler regjeringsmakt med Støres Arbeiderparti og er sterkt imot elektrisitetseksport som vil drive opp strømtariffene i landet.

I slutten av forrige uke, regjeringen og den offentlige produsenten Statkraft redusert kapasitet på strømkabelen mellom Norge og Storbritannia. Det betyr at strømprodusentene i Sør-Norge ikke vil sende like mye strøm til utlandet som før, akkurat i tide til det årlige Senterpartimøtet denne helgen. Det var da Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, allerede under press fra velgere og partimedlemmer, måtte forsvare regjeringens politikk.

Han fikk ingen sympatistemmer etter å ha avslørt at han også hadde MS-diagnosen: Senterpartiveteran Per Olaf Lundteigen sa fra talerstolen at Senter-ledere bryter sin egen plattformregjering, som krever «stabile, forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser». samt norsk kontroll over alle beslutninger som berører Norges egen energisikkerhet. Lundteigen anklaget regjeringen for å ha brutt dette og etterlatt nordmenn med «tyske strømpriser i Sør-Norge».

En annen Senterpartiveteran og tidligere olje- og energiminister selv, Marit Arnstad, var uenig. Hun kom til Vedums forsvar og sa at «vi er online» med plattformen og bemerket at en del eksport hadde opphørt mens statens kompensasjon for de høye prisene holdt seg gjeldende.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund