Dette er selvsagt en liten detalj, men Tyrkia må først ratifisere traktaten. Så skal han tegne et veikart om han virkelig ønsker å være aktiv på Svalbard. Når jeg ser på de to siste statene som ble medlemmer av traktaten, (Nord-Korea (ja!) og Slovakia), hadde de samme ambisjoner som Tyrkia når det gjelder økonomiske aktiviteter.
Siden 2016 og 2017 har de imidlertid ikke vist noe engasjement med regionen.
Tyrkia har voksende politiske forbindelser med Russland. Fremfor alt, ettersom den geopolitiske dynamikken endret seg med den russiske invasjonen av Ukraina, endret Erdogan og Putins vennskap seg og stivnet som nære venner. Ankara viser også sin hybridpolitikk i denne saken.
Den selger våpen til Ukraina for å angripe Russland, men driver også korndiplomati med Moskva ved å vise sin steppeidentitet.
Tyrkia er fysisk fjernt fra Arktis og Svalbard. Det virker ikke logistisk lett å delta i økonomiske aktiviteter der eller å levere råvarer der til Tyrkia. Men i denne 7+1-modellen der forholdet er spent, kan det være interessant å se Tyrkia, en alliert av Russland, bli medlem av Svalbard-traktaten.
Ved en eventuell strid mellom Russland og Norge om Svalbard ville Erdogan (hvis han fortsatt sitter ved makten) gripe denne muligheten og våge å opptre som mekler. Fordi Erdogans indre selvbilde næres av hans formidlende rolle i alle irrelevante regioner selger veldig bra. Dessuten kan Svalbard bli en omkjøringsvei for Tyrkia til å banke på døren til Arktisk Råd igjen.
«Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff.»
