NORGE

Hvorvidt en student kan skifte kjønn for å bli tatt opp til en mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse («Indøk») ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vil bli gjenstand for stortingsdebatt bredere om kjønnsbalanse i faglig studier neste år.

Det sier den anonyme studenten til næringslivsavisen Finansiell melding 24. juli forklarte han henne at han trengte syv uker på å skifte kjønn for å bli tatt opp på et kurs som tradisjonelt er forbeholdt menn. Han ble sitert på at det var like enkelt å rapportere et kjønnsendring som å endre mobilnummeret ditt.

Fordi kvinnelige kandidater ble tildelt ytterligere to konkurransepoeng, falt kjønnsfordelingen fra omtrent 70 % menn til 33 % og kvinner ble valgt ut til 170 av de 252 tilgjengelige plassene.

Saken har skapt mye oppmerksomhet og kritikk i media, særlig fra menn og tidligere studenter som nå har godt betalte stillinger i næringslivet og har ansvar for å rekruttere studenter. Politikere tok også ordet.

Til tross for tilbakeslagene forsvarte NTNU Økonomisk fakultetsdekan Monica Rolfsen legitimiteten til kjønnsendringen og sa: Khrono det var en «privatsak».

Det bekreftet hun Nyheter fra den akademiske verden at den støtter universitetets poengsystem med utgangspunkt i at kjønnsbasert opptak er et kraftig verktøy for å utjevne kjønnsubalanser i universitetene.

Universitetet vil vente til undervisningen starter 14. august for å se om justeringer av opptaksreglene var nødvendig, sa hun. Universitetets mening.

Ifølge Rolfsen er det vanligvis bare rundt 30 prosent totalt tatt opp kvinner i masterstudiets fem årlige opptak, men i år var det første med et flertall av kvinner. Hun sa at programmet var attraktivt fordi det ga nyutdannede som var i stand til å ta på seg lederroller i banebrytende teknologistillinger.

Dekanen sa at tiltakene var i tråd med forskrifter fastsatt av departementet som fastsetter at der det er mindre enn 30 % av ett kjønn i yrkeslivet og mindre enn 40 % blant studenter, er det tillatt å gi ytterligere konkurransepoeng for det underrepresenterte kjønnet. . .

sa Rolfsen Universitetets mening Indøk-programmet var «en mannsdominert studie siden oppstarten».

Hun la til: «Vi har tatt skritt for å øke interessen for studien på flere måter siden den ble lansert. » Disse inkluderer å bruke penger til å rekruttere studenter og å ansette fire studieassistenter til å besøke ungdomsskoler for å promotere kurset.

«Disse tiltakene har vært spesielt rettet mot kvinner,» sa hun. Selv om alle tiltakene hadde en begrenset effekt, viste bruken av tilleggspoeng basert på kjønn «et kraftig instrument», sa hun.

Ministerielle forskrifter

Departementsbestemmelser med sikte på å bedre likestilling i «visse studier og i arbeidsmarkedet» ble innført i 2018 og er kun ment å virke i en begrenset periode.

På forskriftsnivå, for at et universitet skal ha nytte av ekstrapoengsystemet, må det være venteliste for opptak til emnet. Universitetet er også pålagt å vise at alle andre tiltak for å møte kjønnsubalansen er forsøkt uten hell.

I følge a universitets- og høyskoleopptaksrapport levert til Kunnskapsdepartementet i desember 2022, kunne både menn og kvinner i 2021 tildelt ytterligere konkurransepoeng for det underrepresenterte kjønn i 123 ulike programmer. 10 av dem var for menn og 113 for kvinner.

I 2022 ble dette tallet redusert til åtte studier som gir ekstra poeng til menn innen fagområdene veterinærvitenskap, sykepleie, barnepass og psykologi; og for kvinner på bachelorstudier i ingeniørfag og integrerte masterstudier i teknologi og økonomi.

Statistikk over samlet fellesopptak til studier for 2023 i Norge viser at 61,3 % av studentene på høyere utdanning er kvinner og 38,7 % menn.

For enkelte profesjonsstudier er det store kjønnsforskjeller. For eksempel, i jus, er det 33,9 % menn; 66,1 % kvinner. I medisin er det 30,5 % menn og 69,5 % kvinner. I psykologi er det 24,1 % menn og 75,9 % kvinner. For tannleger er det 18,5 % menn og 81,5 % kvinner; og for veterinærvitenskap er det 7,3 % menn og 92,7 % kvinner.

Oppfølging i Stortinget i 2024

Etter flere måneders arbeid, i 2022, produserte en regjeringskommisjon sammensatt av 14 medlemmer anbefalinger i form av en hvitt papir (NU 22:17), «Nye måter å [to higher education]: ny opptaksmodell ved universiteter og høgskoler», som skal danne grunnlag for en debatt i Stortinget om å tette kjønnsgapet i yrkeskvalifikasjoner.

Spørsmålet er nå om den nylige saken om seksuell «overføring» som søker opptak på Indøk vil påvirke denne debatten.

Tidligere Indøk-studenter Lars Lien Arnkile, Kjartan Krange og Edvard Syse argumenterte i en artikkel i Postposter 29. juli bør kjønnspoeng brukes med varsomhet ved beslutning om opptak til høyere utdanning.

«Nå er vi inne på noen sprø ting,» skrev de.

Deres meninger ble inkludert i en lederartikkel publisert i Postposter Dagen etter sa flere politikere til ulike medier at de ville ta opp denne saken under diskusjoner i Stortinget i 2024.

Studentrepresentanter manet også til varsomhet ved anvendelse av kjønnskriterier.

– Det viktigste for oss er at bruken av kjønnspoeng må vurderes nøye for hvert studium, slik at det ikke krenker studentenes juridiske rettigheter, sier Oline Sæther, president for Nasjonalforbundets studenter fra Norge.

«Vi støtter positiv særbehandling i studier der det er betydelig kjønnsubalanse og et dokumentert behov for større balanse. Vi tror imidlertid at kvotering vil være mer presis enn dagens kjønnspoengsystem, sa hun.

«Studieprogrammer kan be om ett eller to kjønnspoeng. Terskelen for å ha to kjønnspoeng bør være høy. Der kjønnspoeng i det vesentlige snur kjønnsbalansen i læreplaner, bør det gjøres en ny vurdering av antall kjønnspoeng som bør tildeles.

«Ved å bruke kvoter kan vi unngå dette problemet. Kvoter, som en form for positiv handling, vil bedre kontrollere omfanget av virkningen hvert år, sa Sæther.