Koloskopier er en fryktet overgangsrite for mange middelaldrende voksne.

Løftet har vært at hvis du tåler ubehaget og invasiviteten ved å ha et kamera som reiser langs tykktarmen en gang hvert tiende år etter fylte 45 år, har du størst sjanse for å få – og kanskje forebygge – tykktarmskreft. Det er den nest største årsaken til kreftdød i USA. Rundt 15 millioner koloskopier utføres i USA hvert år.

Nå antyder en landemerkestudie at fordelene med koloskopier for kreftscreening kan være overvurdert.

Studien markerer første gang koloskopier har blitt sammenlignet head-to-head uten kreftscreening i en randomisert studie. Studien fant kun små fordeler for gruppen personer som ble invitert til å gjennomgå prosedyren: en 18 % redusert risiko for tykktarmskreft og ingen signifikant reduksjon i risikoen for død av kreft. Den ble publisert søndag i New England Journal of Medicine.

Studieforsker Dr Michael Bretthauer, en gastroenterolog som leder den kliniske effektivitetsgruppen ved Universitetet i Oslo i Norge, sa at han fant resultatene skuffende.

Men som forsker må han følge vitenskapen, «så jeg tror vi må omfavne den,» sa han. «Og vi har kanskje oversolgt meldingen de siste 10 årene eller så, og vi må forsterke den litt.»

Andre eksperter sier at, så god som denne studien er, har den viktige begrensninger og at disse resultatene ikke bør avskrekke folk fra å ta en koloskopi.

«Jeg tror det bare er vanskelig å vite verdien av en screeningtest når flertallet av personer som deltar på screening ikke har gjort det,» sa Dr. William Dahut, vitenskapelig leder av American Cancer Society, som ikke var involvert i studien.

Mindre enn halvparten av de som ble invitert til å ta en koloskopi i studien – bare 42 % – fikk faktisk en.

Da studieforfatterne begrenset resultatene til personer som faktisk mottok koloskopier – omtrent 12 000 av de mer enn 28 000 som ble bedt om å gjøre det – ble prosedyren funnet å være mer effektiv. Det reduserte risikoen for tykktarmskreft med 31 % og risikoen for å dø av denne kreften med 50 %.

Bretthauer sa at de sanne fordelene med koloskopi sannsynligvis ligger et sted i midten. Han sa at han ser på resultatene av hele studien – inkludert folk som gjorde og ikke hadde koloskopier etter å ha blitt invitert – som minimumsbeløpet av fordelen som koloskopier gir til en screenet populasjon. Den ser på resultatene av undergruppen av personer som faktisk gjennomgikk testen som den maksimale fordelen folk kunne forvente av prosedyren.

Basert på resultatene hans forventer han derfor at koloskopiscreening sannsynligvis vil redusere en persons risiko for tykktarmskreft med 18 % til 31 % og risikoen for død med 0 % til 50 %.

Men, sa han, selv 50% er «i den nedre enden av hva jeg tror alle trodde det ville være».

Andre studier har estimert større fordeler for koloskopier, og rapporterer at disse prosedyrene kan redusere risikoen for å dø av kolorektal kreft med opptil 68 %.

DEN FØRSTE TILFELDIGE KOLOKOPI-TEST

NordICC-studien, som står for Northern-European Initiative on Colon Cancer, inkluderte mer enn 84 000 menn og kvinner i alderen 55 til 64 år fra Polen, Norge og Sverige. Ingen hadde tatt koloskopi før. Deltakerne ble tilfeldig invitert til å gjennomgå en screeningkoloskopi mellom juni 2009 og juni 2014, eller de ble fulgt under studien uten å bli screenet.

I løpet av de 10 årene etter påmelding hadde gruppen som ble invitert til koloskopi en 18 % lavere risiko for tykktarmskreft enn gruppen som ikke ble screenet. Samlet sett hadde gruppen som ble invitert til screeningen også en liten reduksjon i risikoen for å dø av tykktarmskreft, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant, noe som betyr at det ganske enkelt kan skyldes tilfeldigheter.

Før NordiCC-studien var fordelene med koloskopier blitt målt ved observasjonsstudier som så tilbake i tid for å sammenligne hvor ofte kolorektal kreft diagnostiseres hos personer som fikk koloskopier kontra de som ikke fikk noen.

Imidlertid kan disse studiene være gjenstand for skjevhet, så forskere tyr til randomiserte studier som blindt sorterer folk i to grupper: de som er tildelt en intervensjon og de som ikke er det. Disse studiene følger deretter de to gruppene over tid for å se om det er noen forskjeller. Disse studiene har vært vanskelige å utføre for tykktarmskreft, som kan vokse sakte og ta år å bli diagnostisert.

Forskerne sier de vil fortsette å følge deltakerne i fem år til. Det kan være at fordi tykktarmskreft kan være saktevoksende, vil mer tid bidra til å begrense resultatene og kan vise større fordeler for koloskopiscreening.

RESULTATER MÅ TOLKES MED FORSIKTIGHET

Normalt vil denne typen skuffende resultater fra en så stor og robust studie anses som definitive nok til å endre medisinsk praksis.

Men denne studien har noen begrensninger som eksperter sier må tas opp før leger og pasienter forlater koloskopier for kreftscreening.

«Jeg tror ikke noen bør avbryte koloskopien,» sa Dr. Jason Dominitz, nasjonal direktør for gastroenterologi for Veterans Health Administration.

«Vi vet at tykktarmskreftscreening fungerer,» sa han i et intervju med CNN. Dominitiz skrev en lederartikkel som fulgte med studien.

Det er flere alternativer for screening av tykktarmskreft. Disse inkluderer avføringstester som sjekker for blod eller kreftceller, og en test som kalles sigmoidoskopi, som bare ser på den nedre delen av tykktarmen. Begge har vist seg å redusere både kreftforekomst og død fra tykktarmskreft.

«Disse andre testene fungerer ved koloskopi,» sa Dominitz. «De identifiserer høyrisikopersoner som ville ha nytte av en koloskopi, og så gjøres koloskopien og fjerner for eksempel polyppene, som forhindrer individet i å ha tykktarmskreft i utgangspunktet, eller det identifiserer kreften i tykktarmen kl. et behandlingsbart stadium.»

Polypper er godartede vekster som kan bli til kreft. De blir vanligvis fjernet når de identifiseres under en screeningkoloskopi, noe som kan redusere en persons risiko for kolorektal kreft i fremtiden.

Studier pågår i Spania og USA for å teste ansikt-til-ansikt koloskopi med avføringstester for å se hvilken som er mer effektiv.

DEN BESTE MÅTEN Å SCREENING FOR kolorektal kreft

Dominitz sa at denne randomiserte kontrollerte studien var en test av rådgivning like mye som en test av verdien av koloskopi.

«Hvis du ber folk om å gjøre noe, hvilken innvirkning vil det ha?» han sa.

Totalt sett fant studien at det å bare invitere folk til en koloskopi ikke hadde noen stor fordelaktig innvirkning i disse landene, delvis fordi så mange mennesker ikke gjorde det.

Dominitz tror den lave valgdeltakelsen kan delvis forklares av studiens innstilling. Koloskopier er ikke like vanlig i landene som er involvert i studien som i USA. I Norge, sa han, kom offisielle anbefalinger for screening av tykktarmskreft først i fjor.

«De ser ikke kunngjøringene til offentlig tjeneste. De hører ikke Katie Couric snakke om å bli screenet for tykktarmskreft. De ser ikke reklametavlene på flyplassen og så videre,» sa han. «Så en invitasjon til visning i Europa er, tror jeg, sannsynligvis noe annerledes enn en invitasjon til visning i USA.»

I USA, ifølge data fra United States Centers for Disease Control and Prevention, har omtrent 1 av 5 voksne mellom 50 og 75 år aldri blitt screenet for tykktarmskreft.

Hvis du føler deg avsky for å ha en koloskopi, sier US Preventive Services Task Force at en rekke metoder og behandlingsregimer fungerer for å oppdage tykktarmskreft. Han anbefaler screening med tester som sjekker avføringen for blod og/eller kreftceller hvert ett til tredje år, en tykktarmsskanning hvert femte år, en fleksibel sigmoidoskopi hvert femte år, en fleksibel sigmoidoskopi hvert 10. år kombinert med avføringsprøver for å sjekke blod. hvert år eller en koloskopi hvert 10. år.

I 2021 senket arbeidsgruppen den anbefalte alderen for å starte rutinemessig kolorektal kreftscreening fra 50 til 45, ettersom kreften blir mer vanlig hos unge voksne.

Når det gjelder tykktarmskreft, sa han, kan testing bare være effektiv hvis folk er villige til å gjøre det.

Som bevis siterer han tidlige resultater fra en stor randomisert studie i Sverige som tester koloskopi, FIT-testen og ingen screening i det hele tatt.

Resultater samlet inn fra mer enn 278 000 personer påmeldt mellom mars 2014 og slutten av 2020 viste at 35 % av gruppen som ble tildelt en koloskopi faktisk fikk en, sammenlignet med 55 % som ble tildelt avføringstestgruppen.

Til dags dato har det blitt oppdaget litt flere kreftformer i gruppen som ble tildelt avføringstesten enn i gruppen som ble tildelt koloskopi – «så deltakelse i screening er virkelig viktig!» sa Dominitz.