Hvordan spre et budskap om klimaendringer? Ifølge en internasjonal studie av 59 000 deltakere, kan visse taktikker faktisk redusere støtten.

Hvis du ønsker å spre et budskap om klimaendringer og global oppvarming, må du skreddersy budskapet basert på målgruppen din og hva du ønsker å oppnå.

Forskere har nå utviklet en app for å hjelpe folk som ønsker å spre budskapet sitt om klimaspørsmål, sikre at de genererer så mye støtte som mulig – enten de er forskere, politikere, politikere eller lovgivere.

Omfattende etterforskning som involverer 63 land

59 000 personer deltok i undersøkelser som en del av arbeidet med å lage appen, og Norge var blant 63 land som var involvert. (Du kan finne ut hva som fungerer best i Norge senere i artikkelen)

«Forskerteamet har laget denne appen som kan bidra til å øke klimabevissthet og klimahandling globalt. Det er viktig å synliggjøre budskap som forskning viser er effektive, sier Isabel Richter, førsteamanuensis ved psykologiavdelingen ved NTNU.

Totalt deltok nærmere 250 forskere i arbeidet med å teste ulike klimameldinger og taktikker. Richter var en del av forskerteamet sammen med andre hovedetterforsker Stepan Vesely og professor Christian Klöckner.

Tidligere studier har fokusert på å teste holdninger til individuelle tiltak. Disse kan omfatte resirkulering, bruk av kollektivtransport og energibesparende tiltak hjemme. Denne studien har imidlertid sett på en rekke forskjellige varianter. Han fikk også svar fra mennesker over hele verden, ikke bare industrialiserte vestlige land.

Forskerne samlet inn data mellom juli 2022 og mai 2023, så tallene er helt ferske. Søknaden og metoden bak er nå publisert i Forskere gjør fremgang.

Flere varianter

Forskerne utsatte mennesker for ulike variasjoner av klimameldinger og oppgaver knyttet til klimaendringer. Deretter studerte de deres holdninger til ulike klimatiltak og andre typer reaksjoner.

For å måle effektiviteten til metodene sjekket de i hvilken grad deltakerne var villige til å støtte ulike syn og tiltak angående klimaendringer. For eksempel ble deltakerne spurt om de anså klimaendringer som en alvorlig trussel, om de støttet en karbonavgift på fossilt brensel, eller om de ville plante trær selv som en del av løsningen.

Forskerne testet også om deltakerne var villige til å dele meldinger på sosiale medier, for eksempel å spise mindre kjøtt for å dempe klimaendringene.

Her er noen av resultatene:

• MOBBING: «Klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot menneskeheten.»

All taktikk økte sannsynligheten for at folk ville dele klimameldingen på sosiale medier, og denne pessimistiske meldingsstilen ble funnet å være den mest effektive, i hvert fall på global skala. Imidlertid krever deling liten innsats fra personen som gjør det. I noen land reduserer skremselstaktikken støtten til skogplanting, et reelt tiltak som krever mer innsats, men som kan fungere. Skremmetaktikker har også forsterket de negative holdningene til mennesker som allerede er klimaskeptikere.

• KUNNSKAP: «99% av klimatologene tror at planeten varmes opp og at klimaendringene hovedsakelig skyldes menneskelig aktivitet».

Noen meldinger gir forskjellige resultater i forskjellige land. Dette budskapet, som appellerer til mottakerens kunnskapssans, økte oppslutningen om klimatiltak i Romania med 9 prosent. I Canada reduserte han imidlertid støtten med 5 prosent.

• FØLELSER: Skriv et brev til et barn nær deg om klimatiltakene vi gjør i dag for å gjøre planeten til et levelig sted i 2055.

Denne taktikken økte støtten til klimatiltak i Nigeria, Russland, Ghana, Brasil og USA med 5 til 10 prosent. I land som India, Serbia og De forente arabiske emirater har dette imidlertid hatt liten effekt eller til og med en liten reduksjon i støtten.

Andre variasjoner testet av forskere inkluderer å presentere klimatiltak som allerede har vært vellykket implementert tidligere eller å presentere klimatiltak som patriotiske eller populære valg. Deltakerne ble også bedt om å tenke seg å skrive et brev til seg selv der de fortalte hva slags klimatiltak de burde ha tatt.

86 prosent mener klimaendringene utgjør en trussel

Holdningene varierte mye mellom land og var avhengig av både demografi og tro. Forskerne delte også folk inn i grupper basert på nasjonalitet, politisk ideologi, alder, kjønn, utdanning og inntekt.

Resultatene viste at 86 prosent av deltakerne mente klimaendringer utgjorde en trussel.

Mer enn 70 prosent gikk inn for systematiske og kollektive tiltak for å bekjempe klimaendringer.

Ingen grunn til å bruke skremmetaktikk i Norge

Pessimistiske budskap om klimaendringer fungerer ikke i Norge.

«Å skrive et brev til fremtidige generasjoner er den mest effektive måten å øke politisk støtte til klimahandlinger på og forsterke troen på at klimaendringer er et problem. Det nest mest effektive tiltaket er å si at nesten alle klimaeksperter er enige, sier Christian Klöckner, professor ved psykologiavdelingen ved NTNU.

Skremmende advarsler og å skrive et brev til seg selv var de minst effektive tiltakene i Norge.

«Alle alternativer gjorde det mindre sannsynlig at nordmenn delte et klimabudskap på sosiale medier,» la Richter til. Dette står i full kontrast til resultatene som er observert globalt.

Nordmenn er imidlertid veldig opptatt av å gjøre noe selv, som å plante trær. Her er det mer effektivt å fokusere på moralsk ansvar, på at mange anerkjenner at klimaendringer er et problem og også på at det er konsensus blant klimaeksperter.

– Måten jeg velger å tolke dette på er at nordmenn liker å gjøre noe konkret i stedet for å bare dele ting på sosiale medier, sa Richter.

Betydelig norsk bidrag

Forskere fra New York University og University of Vienna ledet studien, men NTNUs bidrag var også betydelig.

«Vi var med fra begynnelsen og utviklet mulige intervensjoner. Vi evaluerte intervensjonsforslag fra andre partnere, forbedret dem i samarbeid med gruppen og bidro til å bestemme hvilke intervensjoner som faktisk skulle implementeres, sa Vesely.

Vesely og Klöckner ledet og finansierte den norske datainnsamlingen.

Richter har gode kontakter i en rekke afrikanske land, en region i verden hvor det ikke alltid er lett å engasjere seg i denne typen studier. Hun medfinansierte og deltok i innsamlingen av data, spesielt fra Kenya.

Rundt 50 prosent av norske midler kom fra Norges Handelshøyskole (NHH). NHH organiserte også datainnsamling gjennom Ipsos.

Meldinger må tilpasses

Noen aktivister mener at skremselstaktikker er nettopp det som skal til for å få folk til å ta grep selv. Andre synes det er deprimerende, demoraliserende og kontraproduktivt. Studien støtter begge disse hypotesene, men det avhenger av hva du ønsker å oppnå.

Skremmetaktikker fungerer hvis hovedmålet ditt er å få folk til å legge ut sin støtte på sosiale medier, men å uttrykke sinne og frustrasjon på Facebook, TikTok eller X hjelper ikke nødvendigvis miljøet. Hvis du ønsker å få støtte til ting som faktisk kan fungere, må du bruke andre midler.

Det er ganske enkelt å få folk til å gjøre ting som ikke krever mye innsats, som å dele et innlegg på sosiale medier.

«Å dele noe på sosiale medier kan i seg selv føles som action. Folk kan si til seg selv: «Nå som jeg har gjort noe, kan jeg gå videre med livet mitt.» Dette er en oppførsel med veldig lav terskel, sier Richter.

Basert på resultater fra hele verden har imidlertid ingen av disse metodene fått folk til å plante flere trær av hensyn til miljøet – et grep som betyr at folk må gjøre en innsats på seg selv.

– Resultatene viser at formidling av et klimabudskap først og fremst avhenger av folks holdning til klimaendringer. Lovgivere og aktivister må skreddersy budskapene sine til publikum, sier Madalina Vlasceanu, assisterende professor ved New York University og en av personene som ledet forskningsprosjektet.

Henvisning: Vlasceanu M, Doell KC, Bak-Coleman JB et al. Ta tak i klimaendringer gjennom atferdsvitenskap: en global intervensjonsturnering i 63 land. Avansert i vitenskap. 2024;10(6):eadj5778. gjør jeg: 10.1126/sciadv.adj5778

Denne artikkelen har blitt publisert på nytt fra følgende materialer. Merk: Materialet kan ha blitt redigert for lengde og innhold. For ytterligere informasjon, vennligst kontakt den siterte kilden.