En geograf fra University of Manchester har demonstrert hastigheten og omfanget av klimaendringer i en ny bokved å beskrive de enorme endringene i Norges største isbre som han observerte i løpet av sin karriere.

Honorær hovedetterforsker Wilfred Theakstone begynte å studere Austerdalsisen – et utløp fra Øst-Svartisen-isen som ligger rett over polarsirkelen – i 1959, da han hadde base ved Universitetet i Oslo.

Han flyttet først til University of Manchester i 1963 og fortsatte å overvåke endringer i isbreen gjennom sin lange karriere.

Austerdalsisen nådde sin maksimale størrelse under «den lille istiden» og var bare litt mindre da den ble fotografert første gang i 1870, da dens østlige gren endte i Svartisvatnet. I dag må turister som ønsker å besøke Austerdalsisen ta båt over sjøen og gå derfra til breen.

Da breen trakk seg tilbake på 1900-tallet, skjedde flom årlig mellom 1941 og 1958 da vannet passerte under, og forårsaket skade på samfunn og infrastruktur i dalene utenfor. Som et resultat ble det gravd en tunnel under Austerdalsisen mellom 1955 og 1959 for å gi et permanent utløp for vann, og et forskningsprosjekt ble startet for å overvåke senere endringer i breen.

I løpet av de påfølgende tiårene, når de ble observert og fotografert av forskere, økte tilbaketrekningshastigheten dramatisk og innsjøen ble eksponert ettersom isbreen trakk seg tilbake. Den ender nå 3 km fra Svartisvatnet og fronten er mer enn 200 m over posisjonen den hadde i 1870. Fotografier av disse drastiske endringene vises i boken.

«Den minkende lengden og den markerte nedgangen i tykkelsen på breen reflekterer den globale oppvarmingen i regionen. Ettersom temperaturene fortsetter å stige, vil mange små isbreer rundt polarsirkelen vil sannsynligvis forsvinne i løpet av de neste tiårene – selv om en stadig mindre Austerdalsisen vil overleve i mange år – borehull boret gjennom den i 1974 viste at deler av breen var over 350 meter tykk, forklarer Wilfred Theakstone.

Mer enn 96 % av Norges elektrisitet produseres av vannkraft, og det er bygget et nettverk av tunneler, demninger og magasiner for å bringe vann fra isbreer til vannkraftstasjoner – ettersom isbreene krymper, vil den forsyningskilden krympe.

En annen sak er at Austerdalsisen har vært en stor turistattraksjon i Norge, men avstanden og tiden som trengs for å nå den er nå større enn for noen år siden, noe som kan avskrekke fremtidige besøkende. Tap av turismeinntekter kan derfor ha en negativ effekt på økonomien i området nær polarsirkelen.

Wilfreds bok har blitt svært godt mottatt av Norges vassdrags- og energidirektorat, myndigheten med ansvar for snø- og isobservasjoner i landet.