Den tidligere direktøren for et irsk-registrert aksjeselskap burde bli tvunget til å bruke Norge, ikke Irland, til å kjempe mot rettssaker han reiste mot Dublin-baserte Zurich plc, med påstand om innblanding i dets økonomiske forhold, hørte Høyesterett.

Arne Vigeland, som ble avskjediget som direktør i det Dalkey-registrerte selskapet SJI Equities Ltd i januar, krever erstatning for skadevoldende inngrep i sine forretningsforhold etter en saksomkostningskjennelse på en million euro avsagt mot ham av norske domstoler 9. desember.

Pålegget følger etter at SJI har unnlatt saksbehandling i Norge mot en rekke tidligere styremedlemmer i det norske oppussingsfirmaet RenoNorden ASA.

Det ble hevdet at RenoNorden ga SJIs morselskap, det Belize-registrerte investeringsselskapet, SJI Investments Ltd, uriktig informasjon da det (SJI) kjøpte RenoNorden-aksjer for 5 millioner euro i 2017.

Vigeland, som bor på Nesoya i Asker kommune, sa at SJI etter oppkjøpet av aksjene oppdaget at RenoNordens økonomiske situasjon var mye verre enn tidligere avslørt. RenoNorden begjærte seg konkurs i september 2017, sa han.

Prosessen mot RenoNorden i Norge mislyktes til slutt.

Vigeland ble imidlertid senere saksøkt i Norge av Zürich for å få tilbake millionen euro de hadde betalt for saksomkostninger i RenoNorden-saken. Zurich hadde kompensert aksjonærene og direktørene i dette selskapet for dette formålet.

Zürich oppnådde også en fryseordre på én million euro på Vigelands eiendeler med den begrunnelse at han ulovlig hadde overført RenoNorden-aksjen fra SJI Investments til SJI Equities for å unngå kostnadspålegg som kunne uttales til fordel for assurandøren.

Mr. Vigeland sa at SJI Investments besluttet å ikke lenger finansiere RenoNorden-søksmålet etter at kostnadene ved kravet overgikk forventningene.

Vigeland forsøkte deretter å få SJI Equities likvidert i Irland, og hevdet at selskapet var insolvent, men han sa at den oppnevnte likvidatoren måtte trekke seg på grunn av hans manglende evne til å sikre kompensasjon for SJIs investeringer.

I februar i fjor beordret norske domstoler Zürich til å fryse Vigelands eiendeler og ilegge et gebyr på én million euro på boligen hans i Asker.

Han anla deretter søksmål i Irland mot Zürich. Han fikk også utsettelse i Norge etter nye rettssaker anlagt av Zürich for å få pålegg om å betale 1 million euro.

Suspensjonen skulle forbli i kraft i påvente av en avgjørelse i Irland om hvilken av de to domstolene som skulle behandle den skadevoldende innblandingssaken.

Zürich ba Høyesterett om å fastslå at Norge og ikke Irland var den kompetente domstolen til å behandle saken.

Han hevdet at Vigeland generelt forsøkte å motarbeide den norske avdelingen i Zürich ved å få tilbake de saksomkostningene den hadde betalt i RenoNorden-saken.

Han hevdet også at han hadde innledet den irske saksgangen som et taktisk grep etter rettslige prosesser i Norge for å gjøre ham personlig ansvarlig for disse saksomkostningene.

Mr. Vigeland motsatte seg Zürichs anmodning om jurisdiksjon.

Torsdag hørte Justice Michael Twomey argumenter fra Edward Farrelly SC, for Zürich, og Kelley Smith SC, for Mr. Vigeland, om hvorvidt Høyesterett bør nekte å høre Mr. Vigelands saksbehandling fordi norske domstoler bør ha eksklusiv jurisdiksjon.

Retten hørte at det sentrale spørsmålet var om Irland eller Norge var den rette jurisdiksjonen under en traktat om jurisdiksjon og anerkjennelse/fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, kjent som Luganokonvensjonen .

Herr Justice Twomey reserverte dommen.