DENNE ARTIKKELEN/PRESSEMELDELSEN ER BETALT OG PRESENTERES AV NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – Les mer

En undersøkelse med nesten 53 000 deltakere fant at nesten 11 % av dem hadde udiagnostisert diabetes, noe som er lavere enn spådommene fra tidligere europeiske studier.

Diabetes kan ha store konsekvenser for helsen og livskvaliteten til de som rammes, spesielt når den ikke er diagnostisert. Heldigvis klarer legene å stille diagnosen de aller fleste pasientene, som da kan få behandling.

Men en minoritet kan være diabetiker i lang tid uten å vite at de har sykdommen. Disse pasientene har derfor ikke nytte av medisiner eller anbefalinger for ulike livsstilsendringer som kan redusere symptomene og risikoen knyttet til diabetes. Men heldigvis forsvinner frykten fordi diabetes mye oftere oppdages.

«Tidligere europeiske studier har anslått at rundt 22-25 % av personer med diabetes ikke vet at de har det. Imidlertid anslår International Diabetes Association at opptil 41 % av personer med diabetes i Europa ennå ikke er diagnostisert, sier Vera Vik Bjarkø, lege og doktorgradsstudent ved Institutt for folkehelse og sykepleie ved NTNU.

Halvparten så mange udiagnostiserte i Norge

Situasjonen er mer positiv i Norge, viser en fersk studie som inkluderte svar fra nesten 53 000 personer.

«Omtrent 11 % av personer med diabetes hadde ennå ikke blitt diagnostisert,» sa Bjarkø, hovedforfatter av studien som ble publisert i tidsskriftet diabetesmedisin.

Denne prosentandelen er bare halvparten av det europeiske fagfolk fryktet.

– Dette funnet indikerer at vår tilnærming til å oppdage personer med diabetes fungerer bra, sier Bjarkø.

Dette er oppmuntrende nyheter både for personer som kan få hjelp etter diagnosen og for norsk helsevesen.

Diagnostiserte pasienter blir bedre

Det er viktig å vite om du har diabetes. Listen over risikofaktorer er lang.

«Sammenlignet med personer med normale blodverdier, har personer som forblir udiagnostiserte eller prediabetikere en høyere BMI, større midjeomkrets, høyere systolisk blodtrykk, mer ugunstige fettstoffer kalt triglyserider, og større mengder proteiner som indikerer betennelse i kroppen,» sier Bjarko.

Disse faktorene til sammen øker risikoen for alvorlig sykdom og død, inkludert hjerte- og karsykdommer. Diagnostiserte individer er ofte bedre i stand til å håndtere disse risikoene.

– Personer med diabetes som ennå ikke er diagnostisert har mindre gunstige verdier for alle risikofaktorer sammenlignet med personer som har fått diagnosen, forklarer Bjørn Olav Åsvold. Han er professor ved HUNT forskningssenter og endokrinolog ved St. Olavs Hospital, samt seniorforfatter av den ferske studien.

Gjennomgang av 52 856 svar

Forskerne samlet inn dataene ved å bla gjennom Trøndelag Helseundersøkelse (HUNT). Denne massive databasen inkluderer mer enn 240 000 personer som har deltatt siden undersøkelsen startet i 1994. Den fjerde runden med datainnsamling, HUNT4, ble fullført i 2019.

Av de 52 856 deltakerne i denne runden hadde ca 6 % diabetes, noe som var omtrent som forventet. 89 prosent av denne gruppen hadde allerede fått diagnosen. Forskerne identifiserte resten ved å måle blodverdien til diabetesmarkøren HbA1c hos deltakerne.

Referanse:

Bjarko et al. Udiagnostisert diabetes: prevalens og kardiovaskulær risikoprofil i en populasjonsbasert studie av 52 856 personer. HUNT-studien, Norge, diabetes medisin, flygning. 39, 2022. DOI: 10.1111/dme.14829