Mesterjoiken John Andre Eira vokaliserer lyder som isolert sett gir lite mening, men når de er satt sammen skaper melodier kraftige nok til å transportere lyttere til de nordlige delene av Norge, dets folk og deres historier.

Det norske joikbandet Gabba kom tusenvis av mil fra de frosne omgivelsene i Nord-Norge til varmen i India, og opptrådte på Jodhpur RIFF ved det historiske Mehrangarh Fort.

Yoik minner om sargam av hindustansk klassisk musikk eller konnakol av karnatisk musikk, der en kjede av lyder danner en melodi hver gang de settes sammen. For urbefolkningen i de nordlige delene av Norge, Finland, Sverige og Russland er joik en livsstil.

Eira, som også er lederen eller «joikmesteren» for gruppen, sa at tradisjonen med singel sang er blottet for ord, men full av følelser.

«En joik er fremfor alt en melodi uten ord. Det er bare lyder som slo, la, lut, osv., og melodien er ment å beskrive eller representere noe eller noen, sa Eira til PTI.

Tradisjonelt utført uten instrumenter, blir en joik (også stavet joik eller jojk) ofte «gitt til en person.»

«Og så beskriver eller maler joiken et bilde av den personen. Så vi sier om joiken at det ikke handler om en person, men om en persons joik,» sa han.

Det seks medlemmer store bandet, med Eira i spissen, fremførte joiken til bestefaren, oldefarens, mors og søsters datter med akkompagnement av gitar, banjo, trommer, trompet og bass.

Gabba, som betyr «elfenbenskledte rein», vant Spellemannprisen i 2022, som tilsvarer en norsk Grammy for å veve tradisjonell og moderne joiksangstil inn i et levende musikalsk billedvev påvirket av norsk folkemusikk, americana og verdensmusikk.

Eira, som ble født uten syn i øynene, begynte å «joike» i en alder av to – «før jeg kunne snakke, kunne jeg joike» – og ble tiltrukket av joikene til familiemedlemmene.

«Ingen spesielt lærte meg. Jeg pleide å lytte til familiemedlemmene mine, onklene mine, tantene mine og faren min, de var joikere og jeg tok bare melodien og begynte å joke dem og eksperimentere med dem,» erklærte han.

Joikekunsten går imidlertid utover å strenge ord sammen med en melodi, da hver joik er forskjellig fra den andre, og Eiras læringsprosess innebar lange timer med å besøke gamle arkiver.

«Da jeg vokste opp, besøkte jeg også mange arkiver, samiske arkiver og fant mange gamle joikopptak. Så det er mye forskning og en læringsprosess. Du må finne disse opptakene og lytte til dem igjen og igjen, la Eira til.

Da hun vokste opp i en annen verden enn menneskene rundt henne, fant Eira selskap i å lytte til og skape musikk og i troen på at «det ikke er mye forskjell på å være blind og å se .

«Så, på en enkel måte, kan du si at jeg egentlig ikke vet hva jeg går glipp av. Men fra jeg var veldig ung var jeg interessert i andre ting som barn på samme alder ikke gjorde. Som om jeg virkelig elsket musikk, reggae og all slags musikk som resten av barna ikke hørte på.

«Så skjønte jeg at noe var på gang, men bortsett fra det tror jeg ikke det er så forskjellig fra å være blind og seende.» Det handler mer om hvordan du velger å møte det, å møte verden, sa han.

Under sitt første besøk i India oppdaget Eira Yoiks likhet med visse former for tradisjonell indisk musikk.

«Jeg vet ikke hva vokalstilene heter, men det er spesielt visse vokalstiler som minner om joik, og det er også urfolksgrupper fra India hvis tradisjonelle musikkstiler virkelig minner om joik,» forklarer -he. sa en 32 år gammel mann.

Foruten Eira som mesterjoik har bandet blant annet Idar Eliassen Pedersen på trompet, Christoffer Mietle Furuheim på gitar, Ola Brandsnes Vårtun på banjo, Espen Bakke på bass og Marius Troan Hansen på trommer.

Kjente musikere fra Frankrike, Norge, Sør-Korea, Zimbabwe, Mauritius, Aserbajdsjan, Canada og Estland opptrer med legender og mestere fra hele India på den 17. utgaven av Jodhpur RIFF.

Den store feiringen av Roots-musikk tar imot mer enn 280 musikere fra hele verden og India, inkludert den franske elektroniske artisten Eric Mouquet, de estiske folkestjernene Puuluup samt den indiske singer-songwriteren Sona Mohapatra, Warsi Brothers of «Hyderabad, den legendariske Rajasthani-musikeren Meherdeen Khan Langa og Koodiyattam maestro Kapila Venu.

Ansvarsfraskrivelse: Denne historien ble publisert fra en overføringstjeneste med minimale endringer for å overholde WIONs stilguide. Tittelen kan ha blitt endret for å bedre gjenspeile innholdet i historien eller for å gjøre den mer egnet for WIONs publikum.