STUTTGART, Tyskland — Den europeiske union avslørte forrige uke vinnerne av sin første gruppe med prosjekter støttet av European Defense Fund, som representerer et samlet beløp på 1,2 milliarder euro (1,23 milliarder amerikanske dollar) som går til 61 forsknings- og utviklingsprosjekter innen forsvarsområdet.

For sin første EDF-syklus mottok EU-kommisjonen mer enn 140 forslag. Søkere måtte være konsortier bestående av minst tre selskaper fra minst tre EU-medlemsstater eller Norge. Nærmere 700 bedrifter fra 26 medlemsland og Norge er representert i de utvalgte prosjektene, ifølge kommisjonen.

Det store flertallet av prosjektene som er valgt er knyttet til luftkamp, ​​landkamp og marinekampevner – som representerer henholdsvis nesten €190m, €158m og €104m i finansiering. Luft- og missilforsvarsinnsats vil motta €100 millioner, mens romfart, cyber, sensorer, informasjonsoverlegenhet og andre nye og forstyrrende teknologier forventes å motta kumulativ finansiering på omtrent 227 millioner euro.

EDF støtter også innsats knyttet til medisinske reaksjoner; kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære reaksjoner; energi og miljø; materialer og komponenter; styrkebeskyttelse og mobilitet; og «ikke-tematiske oppfordringer» til fremtidige forsvarsløsninger. Frankrike, Tyskland, Spania og Italia er bredt representert, hver med mer enn 100 nasjonale industripartnere. Om lag 70 % av midlene går til kapasitetsutviklingsprogrammer og 30 % til forskningsinnsats.

Observatører hyllet den betydelige investeringen i denne første utgaven av EDF-prisene. Imidlertid kan det store antallet finansierte prosjekter potensielt bety mindre og mer spredte investeringer, sa Nicholas Nelson, seniorforsker for Transatlantic Defense and Security-programmet ved Center for European Policy Analysis.

«Disse investeringene må være færre, men større,» sa han til Defence News. I tillegg, mens 43 % av prisene gikk til små og mellomstore bedrifter, gikk bare 18 % av det totale dollarbeløpet til disse bedriftene.

«Europa ligger betydelig bak USA, Kina og til og med Storbritannia når det gjelder oppstart av venturekapitalstøttet forsvar og teknologi med to bruksområder og [small and medium enterprises]og må plassere større, fokuserte spill på disse selskapene hvis de skal tette gapet, i stedet for å favorisere de nasjonale mesterne, sa Nelson.

Denne tilnærmingen vil bidra til å akselerere veksten av selskapet direkte, samtidig som den tiltrekker seg privat kapital for å oppmuntre til teknologisk utvikling. Det kan også bidra til å tiltrekke nye aktører til det europeiske forsvarsteknologimarkedet, øke konkurransen og fremme «økte forsknings- og utviklingsutgifter og et strategisk fokus på sikkerhets- og forsvarsmarkeder», la han til.

En rekke av disse prisbelønte prosjektene bygger på pågående innsats finansiert av EDFs forgjenger, European Defence Industrial Development Programme, eller EDIDP.

Et konsortium bestående av finske Patria og franske Arquus og Nexter vil motta 95 millioner euro fra EDF for å utvikle nye landkampevner for Europa. Gjennom Future Highly Mobile Augmented Systems 2, eller FAMOUS2, vil selskaper jobbe med nye teknologier og oppgraderinger for neste generasjon europeiske bakkekjøretøyer, inkludert terrengkjøretøyer, lette pansrede kjøretøy og hovedstridsvognen i utvikling av KNDS, et joint venture består av Krauss-Maffei Wegmann og Nexter Defence Systems.

FAMOUS2 bygger på det pågående arbeidet til det EDIDP-finansierte konsortiet. Den totale verdien av programmet er estimert til 122,4 millioner euro. EDF vil finansiere en fireårig fase som inkluderer studier, design, prototyping og testing av «fremtidige modulære landkjøretøyer og muliggjørende teknologier, inkludert grønne teknologier». Konsortiet inkluderer industripartnere fra 15 land, inkludert Finland, Frankrike, Østerrike, Tyskland, Spania, Hellas, Belgia, Norge, Latvia og Danmark.

En annen mottaker av EDF-støtte er det MBDA-ledede konsortiet som utvikler missilkapasitet utenfor linjen. Programmet Modular Architecture Solutions for EU States, eller MARSEUS, vil motta €25 millioner fra EU av en estimert totalkostnad på €27 millioner over 36 måneder. Den følger det multinasjonale teamets innsats for å demonstrere en kapasitet utenfor stedets linje, sentrert om MBDAs Akeron-missilfamilie, som en del av EDIDP. Kapasitetsbehovet er identifisert av EUs permanente strukturerte samarbeidsorganisasjon.

«Utvalget av MARSEUS er et andre trinn i den teknologiske og industrielle implementeringen av dette kapasitetsutviklingsprosjektet,» sa MBDA i en uttalelse etter EDF-priskunngjøringen. MBDA eies i fellesskap av Airbus, BAE Systems og Leonardo, og prosjektledelsen inkluderer 22 partnere og kontraktører fra 11 EU-land.

EU går raskt for å lansere neste finansieringsrunde. EU-kommisjonens embetsmenn avduket en kapasitetsønskeliste for EDFs 2023-finansieringsrunde forrige måned på forsvarsmessen Eurosatory nær Paris. Denne pakken er verdt 924 millioner euro, og de ønskede egenskapene inkluderer et semi-autonomt marinefartøy, flere romrelaterte eiendeler og en rekke land-, luft- og forstyrrende kampteknologier.

Utlysningen av forslag fra industrikonsortier ble lansert 21. juni og vil fortsette til 24. november.