DENNE ARTIKKELEN/PRESSEMELDELSEN ER BETALT OG PRESENTERES AV SINTEF – Les mer

Norge har utviklet undervannsteknologier som du kanskje aldri har hørt om for å sikre sikker drift av norske olje- og gassinstallasjoner. Eksperter står klare og venter på å hjelpe i Østersjøen.

– Det meste kan repareres på havbunnen, men en viktig faktor er hvor dype skadene er. Et dykkerassistert system kan brukes på dybder på opptil 180 meter, men operasjoner på dypere vann må være fullstendig fjernstyrt, forklarer Ragnhild Aune. Hun er internasjonalt sertifisert sveiseingeniør (IWE) og senior forskningskonsulent i forskningsorganisasjonen SINTEF.

Hans og hans kollegaers ekspertise er etterspurt etter det som ser ut til å være en sabotasje av Nord Stream 1 og 2 gassrørledninger.

Full fjernkontroll av en undervannsoperasjon er mye mer krevende enn å utføre reparasjoner med dykkere. Egnede systemer er imidlertid tilgjengelige.

Aune og hennes kolleger har mer erfaring med denne teknologien enn de fleste. De har vært involvert i utvikling og kvalifisering av sveiseutstyr for begge Nord Stream-prosjektene, samt i livsanalyser og vurdering av potensielle bruddskader i forhold til Nord Stream 1.

Konstant beredskapskapasitet

Aune mener de norske aktørene er godt forberedt på enhver ulykke som kan skje og at vi er godt klar over hvordan potensielle skader kan repareres på havbunnen.

– Det er på ingen måte umulig å reparere store skader på rørledninger, sier hun.

Skader er sjelden, men oppstår som et resultat av materialtretthet, slag, slitasje, uheldige kjemiske prosesser, vridning av rørledninger og andre uventede fysiske hendelser.

Heldigvis er Nord Stream-rørledningene på grunt vann og skader er lokalisert til dyp som ikke overstiger 100 meter.

Dette betyr at det er mulig å utføre reparasjoner ved hjelp av et dykkerassistert system, hvor det allerede eksisterer nødprosedyrer for hyperbar sveising – sveising under vann på stor dybde.

Sveiseteknologi utviklet av SINTEF

Men hvordan er det egentlig mulig å sveise under vann?

– Teknologien ble utviklet ved SINTEF og Teknologisk Institutt i Trondheim allerede på 1970- og 1980-tallet, sier Aune.

Sveising under trykk, kjent som hyperbar sveising, er en tidkrevende operasjon som krever etablering av en «kunstig atmosfære» rundt selve sveisestedet.

Dette oppnås ved å senke et kammer over det skadede røret og pumpe trykkgass inn i kammeret for å drive ut vannet.

Dykkere kan deretter gå inn i kammeret og sette sammen sveiseutstyr rundt rørledningen, på samme måte som det som skjer i verdensrommet når astronauter beveger seg inn og ut av den internasjonale romstasjonen. Selve sveisingen utføres ved fjernkontroll av operatører i et spesielt fartøy plassert over den skadede rørledningen. Den eksakte prosedyren som brukes er forfinet avhengig av dybden som skaden befinner seg på.

«Sveisebuen oppfører seg forskjellig på forskjellige dybder, så sveiseparameterne må justeres deretter. Det er med andre ord ingen enkel operasjon, sier Aune.

reparasjonsgruppe

Aune fortalte til norske SchiTech Nyheter at SINTEF er en driftspartner av Pipe Repair and Subsea Intervention (PRSI) beredskapspool, drevet av Equinor og består av flere olje- og gasselskaper.

Bassenget har tilgang til hyperbariske sveisespesialister, samt nødvendig utstyr, som dykkefartøy, trykkkammer og ROV-er, som trengs for rørsveising.

«Vi venter nå på instruksjoner fra Equinor, PRSI-sjefen, og er klare til å tilby vår assistanse. Ved større skader må deler av rørledningen kuttes ut og erstattes med nye rørelementer sveiset til eksisterende rørledning, forklarer Aune.

Hva som kan oppnås begrenses kun av økonomiske begrensninger.