Rani Mukherjee vender tilbake til det store lerretet med filmen «Mrs Chatterjee vs. Norge» som slippes 17. mars i år. DE traileren for filmen ble sluppet 23. februar og skapte mye blest rundt filmen, som er basert på den virkelige historien om en indisk kvinne som utfordrer den norske regjeringen til å finne barna sine.
Hva hadde skjedd? Vi ser på den ti år gamle saken og en mors reise for å flytte nasjonalstater for barnas skyld.
Ny begynnelse i Norge blir sur
Sagarika Chakraborty giftet seg med geofysikeren Anurup Bhattacharya og paret flyttet til Norge i 2007. Et år senere skulle Sagarika føde Abhigyaan, parets første barn, som snart viste tegn på autisme. Derfor vil Abhigyaan i 2010 bli plassert i en familiebarnehage hvor han vil motta spesifikk omsorg, spesielt siden Sagarika på dette tidspunktet er gravid igjen, med sin ufødte datter Aishwarya.
Tragedien inntraff i 2011 da norske barneverntjenester, kjent som Barnevernet (bokstavelig talt: «barnevern»), tok Aishwarya og Abhigyaan bort fra foreldrene deres for å holde dem i fosterhjem til de fyller 18 år. «under observasjon» i flere måneder for det Barnevernet kalte «dårlig foreldreskap».
Beskyldningene mot paret inkluderte å sove på samme seng som barna deres, håndmating (som av norske myndigheter anses å være tvangsmating) og også fysisk avstraffelse (Sagarika skal ha gitt barna en klapsalve en gang). Selv om disse tingene kan virke «normale» i indisk kontekst, var det for norske myndigheter alt annet enn.
Særlig har Norge ekstremt strenge lover om barn og deres oppvekst, og disse lovene er universelt anvendt, uavhengig av kulturelle forskjeller.
Den lange varetektskampen som ble til en diplomatisk bråk
Det som fulgte var en mer enn år lang varetektskamp om barna hennes, der norske myndigheter hevdet at hun var «mentalt uegnet» til å oppdra to barn – Sagarika måtte selv. som myndighetene brukte mot henne.
Denne historien fanget raskt oppmerksomheten til norske og indiske medier – mange av dem var svært kritiske til Barnevernets handlinger. Noen har gått så langt som å kalle det en «statsstøttet kidnapping«. Problemet var at ikke bare så det ut til at Barnevernet var kulturelt uvitende om indisk foreldreskap, men de så også ut til å personlig angripe moren for å styrke sin egen sak.
Berit Aarset i Human Rights Alert Norway, som gjentatte ganger har snakket om straffriheten Barnevernet driver med, sa dette om saken: «Det er ikke første gang noe slikt har skjedd i Norge…rettssystemet favoriserer barnevernet og de gjør hva de vil hele tiden…i nesten alle tilfeller sier de at en av foreldrene har et psykisk problem bare slik at saken deres er solid».
Med økende publisitet kom diplomatisk press. Deretter møtte utenriksminister SM Krishna sin norske kollega i Oslo for å søke et kompromiss om saken, og etter lange forhandlinger ble det bestemt at Forvaring av barna vil bli tildelt en farbror tilbake i India27 år gammel tannlege Arunabhas Bhattacharya.
Nok en varetektskamp
Norsk barnevern overleverte de to barna til sin onkel og bestefar i Kulti ved Asansol, Vest-Bengal, i april 2012. Selv om det var en velkommen utvikling, var forvaringskampen ikke over ennå. Den utmattende kampen med norske myndigheter hadde satt sin toll på Sagarika og Anurups ekteskap. Sagarika har nå måttet kjempe for omsorgen for de to barna i India.
Hun søkte Burdwans barnevernsutvalg om omsorgsovertakelse over barna hennes. Mens denne komiteen ga en dom til fordel for Sagarika, politiet håndhevet det ikke, og etterlot barna hos onkelen og bestefaren. I desember 2012 henvendte Sagarika seg til High Court i Calcutta.
I januar 2013 Dommer Dipankar Dutta avgjorde at Sagarika skulle få omsorgen for de to barna mens de lar onkelen og bestefaren deres få besøksprivilegier. «Det burde være smertefullt for onkelen og bestefaren, men de burde akseptere det til det beste. De hadde tatt vare på barna etter behov,» sa Dutta.
I 2022 ble Sagarika Chakrabortys selvbiografi «A Mother’s Journey» utgitt. Den kommende filmen er basert på denne boken, med Rani i rollen som Sagarika.
«Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie.»