NYHETSANALYSE: Det er sjelden at den norske regjeringen og opposisjonspartiene i Stortinget danner en så enhetsfront som de har gjort siden Russlands invasjon av Ukraina i forrige uke. Norge og EU har også forent seg så raskt og sterkt at noen benytter anledningen til å oppfordre Norge til endelig å bli med i EU.

«Hva viste forrige uke?» skrev dagbok Aftenpostens politisk redaktør Kjetil B Alstadheim i helgen. «Denne sikkerheten ligger i kameratskap med våre nærmeste allierte. »

Norge er et grunnleggende medlem av NATO, men ble aldri med i EU. Hun nøyde seg dermed med å holde seg til EU-initiativer og proklamasjoner, den siste om Russlands invasjon av Ukraina, som ble sterkt fordømt. Norge har liten eller ingen rolle i utformingen av europeisk politikk, etter å ha avvist EU-medlemskap to ganger, i 1972 og 1994.

En krise som den som nå utspiller seg i Ukraina kan få noen nordmenn til å revurdere sin beslutning. Sikkerhet ligger i tall, og Norge alene, til tross for sin rikdom, har langt fra en makt som kan sammenlignes med EUs. Alstadheim, en prisvinnende journalist og politisk ekspert i Norge, foreslår at det er på tide å avslutte landets lange eksistens «utenfor» europeisk kollektiv politikk og i stedet kunne bidra som fullverdig medlem.

Gå utover observatørstatus
Da EU for eksempel diskuterte og raskt vedtok tøffe sanksjoner mot Russland sist torsdag kveld, var Norge en ren observatør. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere sagt at Norge vil rette seg etter ethvert EU-vedtak.

«Dette var lurt», skriver Alstadheim, «men bør ikke Norge ha en plass ved bordet når slike beslutninger tas?» Han mener det tydeligvis, spesielt siden EUs medlemsland så raskt og resolutt la sine karakteristiske krangel til side og handlet på en bemerkelsesverdig enhetlig måte under Ukraina-krisen. Aldri før har store og kostbare beslutninger blitt tatt så raskt, noe som har fått en annen kommentator på allmennkringkasteren NRK til å hevde at EU nå er i ferd med å bli en ny «supermakt» i seg selv. Under ledelse av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skjer ting mye raskere enn noen kunne ha forventet, inkludert Russlands president Vladimir Putin. Det er nå allment akseptert at han undervurderte kraften til et klart forent EU, så vel som et samlet NATO.

Til syvende og sist blir Russlands angrep på Ukraina også sett på som angrep på selve Europa, som baner vei for nye og mer usikre tider. Den norske NATO-lederen Jens Stoltenberg har allerede kalt det «den nye normalen» og debatten har vekket spørsmål i Sverige om hvorvidt Sverige (som ble med i EU for snart 30 år siden) også burde bli med i NATO. «I Norge», skriver Alstadheim, «bør dette være en del av en ny europeisk debatt».

Norge kan også dra nytte av økt samarbeid med EU om klima- og energispørsmål, samt de som gjelder et annet stort land som kan være like vanskelig og krevende som Russland: Kina. Litauen nøt godt av sine bånd og støtte til EU da Kina nylig rammet det, mens Norge måtte møte sine kamper med Kina alene.

Selv har statsminister Støre lenge favorisert Hans medlemskap i EU, men ble tvunget til å skrote det i navnet til enhet i Arbeiderpartiets regjeringskoalisjon med det sterkt anti-europeiske Senterpartiet. «Det kan ikke være naturlig at Norge, som eneste land i Europa, ikke diskuterer spørsmålet om full deltakelse i europeisk samarbeid,» skrev Støre, mangeårig diplomat, i 2002. Alstadheim, som siterer Støres sitat i sin kommentar, fremhever at behovet for slike diskusjoner er i dag enda større om Norges beredskap, beskyttelse av norske og europeiske verdier, og kameratskap med nære naboer og allierte.

I mellomtiden har det praktisk talt ikke vært noen debatt i Norge om hvorvidt den norske regjeringen skal forholde seg til tøffe EU-sanksjoner mot Putin og hans medskyldige. Stortinget var like samlet og reagerte like bestemt som EU. USA, Canada og andre land gikk også sammen for å straffe Putin. Store russiske banker har blitt blokkert, noe som gjør det mye vanskeligere for russere å drive forretning og handel.

Sanksjoner vil også være kostbare for landene som innfører dem, men «det er verdt prisen», skriver avisen. Dagsavisen LØRDAG. Det samme gjaldt de fleste andre norske medier, med Postposter spesifiserer at «bare president Putin» har alt ansvar for krigen han startet «for å demilitarisere» Ukraina. Postposter Han advarte også illevarslende om at hvis Putin trodde at hans invasjon av Ukraina hadde lyktes, risikerte også andre land å bli tvunget inn i hans «innflytelsessfære».

«Det er en kamp for demokratiets fremtid» sa en annen norsk politisk kommentator, Hege Ulstein, i helgen. Hun gikk så langt som å antyde at et mye større politisk drama utspilte seg bak invasjonen av Ukraina.

Ulstein minnet avisleserne på Dagsavisen, for eksempel at det var en velstående ukrainsk forretningskvinne og daværende president Julia Timosjenko som først ønsket at Ukraina skulle bli med i både EU og NATO på begynnelsen av 2000-tallet. Han tapte imidlertid knepent valget i 2010 til Putin-tilhenger Viktor Janukovitsj, som «fikk støtten av ingen ringere enn den amerikanske lobbyisten Paul Manafort, som igjen ble en av Donald Trumps viktigste støttespillere Manafort havnet i problemer etter påstander om russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016, som Trump vant knepent over Hillary Clinton. Trump skal senere ha truet med å holde tilbake USAs utenlandsk bistand til Ukraina med mindre myndighetene i dette landet gir angivelig skadelig informasjon relatert til sakene utført av sønnen til hans motstander Joe Biden.

Det var den nåværende ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskii, bemerket Ulstein, som sto opp mot Trump i denne saken, og nå har Putin invadert Ukraina for å styrte Zelenskii og hans regjering. På sin side ble Trump nylig sitert for å ha kommet med smigrende kommentarer om Putins manøvrer.

«Krigen i Ukraina er en tragedie» » skrev Ulstein og understreket hvor viktig det er å også se det store bildet. «Det som skjer i Ukraina forblir ikke i Ukraina,» skrev hun og la til at Putins krig kan ha «store globale politiske konsekvenser.» Hun siterte EUs Leyen som sa at Putins mål ikke bare er Ukrainas østlige regioner, eller Ukraina selv, men «stabilitet i Europa og generell internasjonal fred.»

Det er ingen tvil om at Putins aggresjon utløste en sterk og umiddelbar reaksjon innad i europeiske land og EU. Og i Norge, der alle politiske partier representert i Stortinget, fra de røde ytterst til venstre til Fremskrittspartiet ytterst til høyre, nølte ikke med å fordømme Putins invasjon av Ukraina. – Dette er et alvorlig og uakseptabelt brudd på rettssikkerheten, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Fremskrittsleder Sylvi Listhaug, vanligvis på kant med Moxnes, er svært enig: «Ukraina har rett til å bestemme sin egen fremtid. Russland vil være eneansvarlig for dødsfallene og skadene forårsaket av angrepene. Det er forferdelig for Ukraina, Europa og verden.»

Alt dette kan føre til at land som Sverige og Finland må bevege seg mer mot NATO, skrev Ulstein, mens Alstadheim håper det vil flytte Norge mer mot EU. En ny generasjon unge nordmenn har også forsøkt å uttale seg om saken siden den siste avstemningen mot EU-medlemskap i 1994. Med nesten 30 år med fred i Europa nå «brutt» av Putin, som Stoltenberg sa, kan det godt være på tide å revurdere.

newsinenglish.no/Nina Berglund