Hvaldimir var en hit fra første gang den ble oppdaget i naturen, utenfor kysten av Norge, i april 2019.
Han hadde på seg en sele som så ut som et lite kamerafeste og hadde ordene «Equipment St Petersburg» på russisk.
I tillegg var han mye vennligere enn de fleste hvithvite og virket veldig komfortabel rundt mennesker.
Dermed begynte spekulasjonene om at han var en «spionhval», med noen havforskere som pekte på tidligere tilfeller der den russiske marinen angivelig trente hvaler og delfiner.
Fra denne spekulasjonen kom hvalens kallenavn, innhentet av en norsk kringkaster.
«Hvaldimir» er en kombinasjon av det norske ordet for «hval» og fornavnet til Russlands president Vladimir Putin.
Moskva har aldri kastet lys over Hvaldimirs fortid, selv om det er allment akseptert at hvalen tidligere må ha vært holdt i en slags fangenskap.
Men hvis det var en «spionhval», var dekselet godt og sant blåst.
I løpet av de neste årene ville han streife rundt i vannet på norskekysten, glede folk med sine vennlige krumspring ved å spille fotball, frekt å trakassere måker og til og med redde telefoner som hadde falt i vannet.
Regina Haug var dokumentarfilmskaper da hun dro for å møte Hvaldimir i 2019.
«Jeg dro nettopp for å filme Hvaldimir i en uke fordi jeg var nysgjerrig, det er ingen god informasjon om denne hvalen … det var bare noen spøkerapporter.»
Hun husker veldig godt øyeblikket de møttes.
«Jeg var sammen med folk som matet ham for hånd, og de trodde han bare kunne spise ute. [of peoples»] hånd, og han hadde vært borte i noen dager og de var bekymret for at han ikke hadde spist.
«Og i tankene mine tenkte jeg «kanskje han lærte seg selv å spise».
«Jada, han svømmer mot oss … og han går ned i vannet og kommer tilbake og gir meg en stor fisk som han hadde fanget.
«[He] ser meg rett inn i øynene, og det er nesten som om han sier til meg og alle andre i båten: «Se hva jeg kan gjøre!» »
Farene ved å være en internett-sensasjon
Hvaldimir har samlet en global tilhengerskare, men den oppmerksomheten har ikke alltid vært en god ting.
Hvalens popularitet betydde at den ble noe av en turistattraksjon, og dens uvanlige nærhet til mennesker betydde at den hadde større risiko for skade.
Haug sa fra første gang hun møtte ham at hun var bekymret for hans sikkerhet.
«Jeg tenkte «herregud, dette kommer ikke til å ende bra» og folk fortalte meg den uken at han enten kom til å dø av et propellangrep eller en båt, drukne i et fiskegarn eller at noen kom til å ta livet hans med vilje.»
Haug opprettet deretter den ideelle organisasjonen OneWhale, beskrevet som et «offentlig sikkerhetsprogram» for Hvaldimir.
Hun sa at teamet dokumenterte de alvorlige skadene hvalen pådro seg.
«Vi så ham bli truffet av propeller, kroppen hans kuttet opp av skarpe gjenstander og skader forårsaket av turister som puttet skarpe gjenstander i munnen hans.»
Haug og OneWhale tok også til orde for at Hvaldimir skulle flyttes lenger utenfor kysten, til et område med mindre trafikk, hvor han kunne slutte seg til en belugas i nærheten.
På tidspunktet for hans død hadde OneWhale fått tillatelse fra den norske regjeringen og organiserte og samlet inn penger til flyttingen hans.
Men det var de som motsatte seg prosjektet.
Konflikten om hvalens beste
Etter at Hvaldimirs flytteforespørsel ble akseptert, signerte over 70 sjøfartseksperter et åpent brev til den norske regjeringen som advarte mot ideen.
Blant underskriverne var tidligere medlemmer av OneWhale, som hadde skilt lag med organisasjonen på grunn av ulike meninger om hvordan man best kunne beskytte belugaen.
En av disse personene var tidligere OneWhale-medlem og havforsker Sebastian Strand, som grunnla Marine Mind, en annen organisasjon som overvåket Hvaldimir, men som motsatte seg det foreslåtte grepet.
I august sa Mr. Strand til Yahoo News: «Vi frykter konsekvensene av transport og de usikre hendelsene som kan oppstå.»
Argumenter mot flytting inkluderte bekymring for at hvalen ville ha problemer med å akklimatisere seg til et nytt område; at det foreslåtte gjenbosettingsstedet ville være for nært Russland, hvor det ville risikere å bli gjenfanget; at det ville bli for vanskelig å overvåke ham og at han ikke ville klare å fange nok fisk til å mate seg selv.
Hvaldimirs død
Hvaldimir skal ha blitt funnet død i en bukt i Sør-Norge lørdag.
En obduksjon er i gang for å fastslå dødsårsaken.
Haug sa at det å se Hvaldimirs kropp var «vår verste frykt som gikk i oppfyllelse».
«Vi kommer ikke til å spekulere på dette tidspunktet, men vi er sikre på at vi vet hvordan han ble drept,» sa hun.
«Dette er de tingene vi har advart om i fem år, om hans svært høyrisikoliv i Norge.»
«Det var et spørsmål om tid før noe slikt skjedde,» sa Vanessa Pirotta, en australsk havforsker som har fokusert på interaksjoner mellom mennesker og hvaler.
Til tross for ulike meninger om hvordan man best kan beskytte Hvaldimir, bar dens tilstedeværelse og popularitet et budskap om bevaring.
«På grunn av [his] nærhet til menneskelig aktivitet [he] representerer noen av utfordringene hval står overfor rundt om i verden,» sa Dr Pirotta til ABCs The World.
Haug sa: «Det er en stor prestasjon at dyr kan slippes ut av fangenskap og dukke opp igjen i naturen.»
Hun håper Hvaldimirs historie, inkludert hans død, vil føre til bedre beskyttelse av andre dyr.
«Kanskje vil det være den neste hvalrossen som kommer til travle byer, og i stedet for å bli drept, vil den bli flyttet til et bedre sted, eller kanskje blir det Bella, den koreanske hvithvalen som bor i en glassboks midt i et kjøpesenter, kanskje Bella slipper.
«Det jeg ønsker er at alle skal huske hvor spesiell han var, slik at de kan bringe ham videre i livene sine når de har å gjøre med et dyr i nød.»
«Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker.»