Med tillatelse fra IDFA

Den palestinske filmskaperen Mohamed Jabaly forlater Amsterdam International Documentary Festival med en stor pris: beste regissør i internasjonal konkurranse for sin film Livet er vakkert. Men hans neste destinasjon er usikker: han kan ikke returnere til Gaza for øyeblikket fordi grensen er stengt mens krigen mellom Israel og Hamas raser.

Midt i prestisje og spenning ved en filmpremiere på IDFA, verdens største dokumentarfestival, vendte tankene hans, av åpenbare grunner, tilbake til hjemlandet.

«Selvfølgelig er det ikke lett når folk kommer opp og spør deg hvordan har du det? Og hva skal du si da? sa han til Deadline. «Det er virkelig vanskelig å snakke, men stillhet hjelper heller ikke på dette tidspunktet i livet vårt. »

«Å lage filmer,» fortsetter han, «eller å snakke om dem ble litt tungt på skuldrene våre, og det var et punkt hvor vi følte at kroppen vår var lammet. Men så insisterer vi på at vi må fortelle, vi må insistere på historiefortellingen vår og det er den eneste måten, etter min mening, vi kan komme videre på.

I en forstand, Livet er vakkert er en film om en film. Det dreier seg om produksjonen av Jabalys forrige dokumentar, Ambulanseen undersøkelse av hvordan han ble med et ambulansemannskap i 2014 under et annet krigsutbrudd mellom Israel og Hamas.

To måneder etter at fiendtlighetene ble avsluttet i 2014 med våpenhvile, reiste Jabaly til Norge som en del av et utvekslingsprogram. Men mens han var i utlandet ble grensene til Gaza stengt på ubestemt tid, og strandet ham i det skandinaviske landet.

«Det var bare ment for et kort besøk, en måned, og deretter gå tilbake til Gaza og fortsette livet mitt,» husket Jabaly. «Det har liksom blitt mitt dilemma, mitt tomrom i livet, å ikke vite hva som kommer til å skje med meg.»

Livet er vakkert vender tilbake til den tiden i 2014 da Jabaly ubevisst befant seg i eksil, ute av stand til å reise hjem. Han forsøkte å søke om visum for opphold i Norge, men oppdaget at nettsøknaden ikke oppførte Palestina som land.

«Du skriver inn «Palestina», det står «statsløs», forklarer Jabaly. «Når du ville skrive det [you couldn’t]. Det var en ekstra smerte å bære og også å prøve å kjempe for deg selv som filmskaper og deretter for din identitet som palestiner.

Jabaly bodde hos en vert i den iskalde nordlige byen Tromsø (VisitNorway.com beskriver entusiastisk dette stedet som «startpunktet for ditt arktiske eventyr»).

«Jeg tok tidlig beslutningen om å dokumentere alt som skjedde med meg,» sier han. «Jeg startet denne utfordringen med å dokumentere dagboken min, og det ble en slags serie øyeblikk som utviklet seg i løpet av disse årene. På et tidspunkt sa jeg at jeg kanskje ville bruke disse materialene… Jeg så det som en film.

Livet er vakkert det var det han gjorde med materialene. Filmen illustrerer den sterke kontrasten mellom Jabalys liv i snøbyen Tromsø og verden han etterlot seg i Gaza, overopphetet når det gjelder temperatur og politisk konflikt.

I den nye dokumentaren ser vi Jabaly jobbe med sin forrige, Ambulanse. Etter hvert som han gikk videre med redigeringen av Ambulanse i 2014 og 2015, forsøkte han å løse dens juridiske status i Norge. Noen venner rådet ham til å søke asyl, men direktøren sier han avviste ideen fordi det ville bety å snu ryggen til Palestina.

«Det var ikke et alternativ for meg,» sa Jabaly. «Så bestemte jeg meg for å søke om et artistvisum.»

Norske myndigheter avslo først denne visumsøknaden fordi Jabaly som selvlært filmskaper ikke hadde filmutdanning. Men etter åtte måneders venting fikk han endelig visum. Hele denne tiden håpet han å komme hjem.

Jurymedlemmene i IDFA International Competition ringte i sin sitering av Jabaly for beste regissør Livet er vakkert «Et tidsriktig filmisk uttrykk for det universelle behovet for å bli anerkjent i vår fulle menneskelighet. En overbevisende tiltale mot de byråkratiske og politiske strukturene som benekter dette. En tone i retning som nesten umulig klarer å finne håp og humor midt i ufattelig smerte. En presserende oppfordring om frihet, bevegelsesfrihet, mulighetsfrihet og frihet til å forfølge drømmene våre.

Jabalys solfylte gemytt og sjarm hjalp ham til å knytte sterke bånd i Norge med vertsfamilien og vennskap med mange andre mennesker han møtte der. Tittelen på filmen, Livet er vakkertkan virke ironisk gitt Gazas innbyggeres vanskelige levekår, men for regissøren representerer det et grunnleggende perspektiv.

«’Livet er vakkert…» Det er det jeg alltid har ønsket meg; det er det jeg alltid sier. Jeg mener, jeg sier det overalt,» bemerker Jabaly. «Jeg ønsket å spre det håpet, selv om håp noen ganger er vanskelig, er det vanskelig å se øyeblikket vi lever i akkurat nå.»